Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselererer. I denne artikkelserien ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.
Da professor Ole Martin Ystgaard i 1956 for første gang smakte på osten som fikk navnet Jarlsbergost, skjønte han at den kunne bli en suksess. Siden da er 800 000 tonn blitt produsert og nytt over hele verden.
Flere NMBU-forskere er bidragsytere til den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som analyserer og sammenstiller de nyeste forskningsresultatene om klimaendringene.
De som bodde på Høgskolen våren 1940 var like lite forberedt som alle andre på krig. Men tidlig om morgenen 9. april kom beskjeden om at Drøbak ble bombardert av tyske krigskip.
Tidligere måtte man vente til oksen fikk mange døtre, og så erfare hvor mange av dem som ble gode melkeprodusenter. Først da fikk oksen ry på seg i den ene eller andre retningen. Det kunne ta seks, sju år.
I populærkulturen er sjørøvere ofte søte eksentrikere, som bruker vidd snarere enn våpen for å sno seg på de sju hav. Men Hollywoods Jack Sparrow, Pippis pappa eller Kaptein Sabeltann ligner lite på virkelighetens pirater – som i en årrekke har fascinert Stig Jarle Hansen.
Mange mener at Ås har Norges beste studentmiljø, i hvert fall mener Ås-studenter selv helst det. Under følger en (svært ufullstendig) beretning om studentlivet på Ås gjennom 150 år.
Løsningen på noen av menneskehetens mest presserende problemer kan ligge i nye måter å utnytte biomasse på. Den grønne skogen, tang & tare og det vi kaller «avfall» kan foredles til alle de petroleumsbaserte godene vi lever av og med i dag.
Sjokkmeldingene kom i 2007, da kommersielle birøktere i USA opplevde enorme tap av bier gjennom vinterhalvåret. Sjelden har det vært ropt så høyt om behov for forskning.
"På stasjonen" het det om sentrum da jeg vokste opp i Ås-bygda på 1960-tallet. Når vi skulle i butikken het det: «Jeg må ned på stasjonen og handle!» Dette forsto de som hadde tilknytning til Landbrukshøgskolen ikke mye av.
Å bryte ned, rive sønder, å ødelegge. Noen enzymer har det som spesialitet. Heldigvis. Men det krever innsats for å få dem til å bli enda flinkere slik at de kan bryte ned knallharde ting som for eksempel trær. Det har enzymforskerne ved NMBU klart.
Mary Ann Elizabeth (Betzy) Stephansen var den første norske kvinnen som tok doktorgrad i matematikk, i 1902. Fra 1906 var hun ansatt her på Ås, først som assistent i fysikk og matematikk, så fra 1921 som dosent i matematikk. Hun var litt av dame, og mektig populær.
