Barn og hund

HUNT Én Helse

Prosjektet HUNT – Én helse er et samarbeid mellom NMBU, Veterinærinstituttet og NTNU. Prosjekt ledes av Veterinærinstituttet og er et underprosjekt til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, under HUNT4.

Barn og hund
From 26. aug. 2017
Finansiell hovedstøtte har vært fra Landbruks og Matdepartementet, sammen med Norges Forskningsråd. I tillegg har Nord Trøndelag Fylkeskommune, Mattilsynet, Animalia, Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag bidratt, delvis med pengestøtte og delvis med arbeidskraft og annen støtte.

HUNT Én Helse ledes av Øivind Øines ved Veterinærinstituttet og er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, NTNU og Veterinærhøgskolen, NMBU. Ann-Katrin Llarena er prosjektansvarlig ved NMBU.

Mål

Prosjektets hovedformål er å legge til rette for utvikling av ny kunnskap om sammenhenger mellom menneskers og dyrs helse, og hvordan de påvirker hverandre. Det vil bidra til å kunne forebygge sykdom og gi god helse hos både dyr og mennesker. Begrepet én helse (One Health) uttrykker at det er helsemessig sammenheng mellom mennesker, dyr og miljø. 

HUNT Én helse har sitt utgangspunkt i en parallell innsamling av avføringsprøver fra dyr og deltakere i HUNT 4 i perioden 2017-2019. Dyreprøvene ble analysert med moderne sekvenseringsteknologi slik at man kan kartlegge mikroorganismene i prøvene og deres egenskaper. Disse sekvensdataene med tilhørende epidemiologiske data fra dyrene er tilgjengelig for forskningsprosjekter etter en kort søknadsprosess. Slik ønsker HUNT En Helse å bidra til å forstå hvordan mikrobesamfunnet hos dyr spiller sammen med mikrobesamfunnet hos mennesker og med miljøet. En parallell studie av mikrobiom hos dyr og dyreeiere i så stor skala der man har mulighet å knytte dette opp mot helsestatus til dyr og personer gjør HUNT én helse unikt i verdenssammenheng. 

Status og fremdrift

Innsamlingen av prøvemateriale (inkludert avføringsprøver) fra dyr og dyreeiere i HUNT4 ble avsluttet våren 2019. Omkring 3000 avføringsprøver fra hund, storfe, sau, hest og gris ble mottatt fra omkring 1700 dyreeiere som selv har deltatt i HUNT 4 undersøkelsen med egne avføringsprøver. Når det gjelder produksjonsdyr (storfe, gris og småfe) er det samlet inn ca. 1000 prøver, ellers er det mange hundeprøver og noen fra hest.  

Etter prøveinnsamlingen har prosjektet arbeidet med å velge egnede protokoller for opparbeiding av prøvene, og med å tilrettelegge forskningsmaterialet for forskningsmiljøet. HUNT En Helse har karakterisert mikrobiomet ved bruk av såkalt helgenom shotgun sekvensering på Illumina platformen.  Sekvenseringen er gjennomført og alle datasett er klare for bruk av forskningsmiljøet.

Tilknyttede prosjekter
For forskere

Det komplekse samfunnet av bakterier, parasitter, virus og sopp i tarm, hud, blod, spytt etc. er viktig for å sikre en god helse i menneske og dyr, og ved å investere i mer forskning rundt dette, vil man kunne forstå dette kompliserte samspillet bedre. HUNT Én Helse er en begynnelse, og planen er å bygge ut dette til et forskningssystem der vi kan tilby materiale til forskning både på dyrehelse, folkehelse og særlig når det gjelder det komplekse samspillet mellom mennesker, dyr og miljø.  De innsamlede avføringsprøvene og metagenom datasett med tilhørende helsedata er en begynnelse, og andre biologiske prøver vil bli samlet inn i oppfølgende prosjekter. 

Grunnlaget for hele prosjektet HUNT Én Helse er den tilnærmingen som benyttes av HUNT. Materiale som samles inn i prosjektet skal gjøres tilgjengelig for forskere og slik bidra til at aktiviteten bygges ut over tid og HUNT Én Helse kan bli en aktør i utviklingen av forskning innen Én Helse. Prosjektet vil invitere forskere bredt, men forhåpentligvis vil det bli en kjerneaktivitet omkring aksen VI – NMBU – HUNT4/NTNU. 

Tilgang til data og prøver

Ved lansering av forskningsplattformen til HUNT Én Helse vil sekvensdata tilgjengelig i Hunt Cloud, og det tilhørende biologiske forskningsmaterialet bli kunne bli gjort tilgjengelig for forskere, etter godkjent søknad til prosjektets DAK (dataadgangskomité).  

Det bygges opp en nasjonal veterinærmedisinsk biobank på Ås, administrert av Veterinærinstituttet og forskningsmaterialet fra C skal inngå i denne biobanken.  

Dataadgangskomiteen har ansvar for å gi tilgang til forskningsdata og material under HUNT Én Helse, på samme måte som HUNT4. DAK består av komiteen består av følgende medlemmer av prosjektgruppa: Øines, Llarena/Rodriguez-Campos

Søk om tilgang til forskningsdata

HUNT Én Helse benytter en egen søknadsplattform for prosjekter som kun angår dyr, og søknader blir behandlet av HUNT én helses egen dataadgangskomité (DAK).  Som for HUNT4 er utgangspunktet at forskere vil få tilgang på forskningsmateriale gitt at formålet for en studie er i henhold til HUNT Én Helse mål og at det søkes om tilgang via de prosedyrer som prosjektet har fastlagt. Når det gjelder tilgang til data og prøver fra mennesker må dette rettes til HUNT, som har en egen søknadsportal

Du kan søke om tilgang til forskningsdata via dette skjemaet. Fyll ut de data som etterspørres, og DAK vil følge opp.  

Sekvenseringsdata

Sekvenseringsinformasjonen som genereres vil gi oss en unik mulighet for å få en innsikt i hvilke mikrober som er til stede i disse prøvene, om noen av disse kan forårsake dårligere helse, og man vil kunne gjøre undersøkelser om funksjonelle egenskaper til organismene, for eksempel ved å undersøke tilstedeværelse av gener som koder for antibiotikaresistens. 

Ved såkalt shotgun-sekvensering blir hele det genetiske materialet i materialet hakket opp i små biter og lagt ut i en tilfeldig rekkefølge. Det skjer flere ganger slik at forskerne har de samme områdene av arvematerialet, men biter av ulik lengde. Informasjonen blir så lagt inn i kraftige datamaskiner som setter bitene i riktig rekkefølge ved å se på overlappende sekvenser av materialet. Slik kan vi finne mønster for hvilke mikrober som dominerer i hver prøve, men også mer detaljerte informasjon som blant annet skal kunne si litt om hvorvidt en dyreeier er påvirket av mikrobiomet fra sine dyr – eller omvendt. Da kan vi bruke informasjonen fra mikrobiomet til en rekke spennende forskningsformål. 

Søknadsskjema for tilgang til forskningsdata
For dyreeiere

HUNT – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er et flott eksempel på hvordan befolkningsstudier kan gi oss ny innsikt om helse hos mennesker og dyr og ikke minst hvordan sjukdommer kan forebygges. Ved å delta i HUNT Én Helse deltar du i oppbygging av kunnskaper om dette området – det som vi gjerne kaller Én Helse.  Da HUNT4 startet, fikk vi mulighet til å henge på et underprosjekt der vi kontaktet HUNT4-deltakere og spurte om de kunne bidra med prøveinnsamling av dyr som de eide eller var ansvarlige for. Mange dyreeiere svarte positivt på denne henvendelse og ga sitt samtykke til å delta i HUNT Én Helse. Mange av disse sendte inn avføringsprøver av husdyr (sau, storfe, gris) og kjæledyr (hund, katt) og hest. Mange hundeeiere svarte også på en større spørreundersøkelse om sitt hundehold. Når prosjektet går videre vil de som har gitt samtykke være viktige for å bygge opp kunnskapsgrunnlaget i prosjektet. 

Samtykke og tilbaketrekking

Du ga ditt samtykke til å være med i HUNT Én helse under intervjuet du var med på under HUNT4. Du kan selvsagt når som helst trekke tilbake dette samtykket hvis du ikke ønsker å være med videre. 

Hva skal det brukes til?

Vi har visst i mange år at det er en sammenheng mellom helse hos mennesker, helse hos dyr og ikke minst at mennesker har fordeler av å ha kontakt med dyr. Dyrekontakt er en berikelse for mange mennesker, og det gjelder både husdyr og kjæledyr. Samtidig deler vi mange mikroorganismer mellom dyr og mennesker, og noen av dem kan gi sjukdom hos mennesker (og dyr). Det er dette som gjør prosjektet spennende - nettopp å beskrive de mange positive elementene ved dyrekontakt og samtidig ha kunnskaper til å redusere overføring av smitte til mennesker fra dyr (eller vice versa). 

I prosjektets første fase fikk vi samlet inn mange avføringsprøver fra dyr. Disse prøvene ble undersøkt med moderne genteknologi ved å sekvensere arvestoffet (DNA) som finnes i prøven. Den komplekse "suppa" av arvestoff i en slik prøve karakteriseres og en kan se på det som gjerne kalles mikrobiom eller mikrobiota hos dyr og tilsvarende hos mennesker som har kontakt med dyr. Samtidig kan en se på hvordan helsemessige forhold defineres av sammensetning av hvert enkelt individs mikrobiom. 

I samme fase samlet vi inn grunninformasjon om de dyrene som ble tatt prøve av, mens en omfattende spørreundersøkelse fra hundeiere danner grunnlaget for å koble informasjon om mikrobiomet til en epidemiologisk beskrivelse av individ og grupper. 

Hvordan kan dyreeiere bruke kunnskap fra prosjektet?

Over tid vil HUNT Én Helse bidra til at du som dyreeier lærer om gunstige og noen ugunstige aspekter ved dyrehold, og bedre forstår hvordan dyr og mennesker i samspill kan være med å bidra til en bedre verden for oss alle. 

Prosjektgruppa

Prosjektgruppa er ansvarlig for den daglige ledelsen av prosjektet.

Øivind Øines
Seniorforsker, mattrygghet og dyrehelse, Veterinærinstituttet
Prosjektleder
Kristian Hveem
Professor, NTNU
Prosjektansvarlig for NTNU
Ann-Katrin Llarena
Førsteamanuensis
Prosjektansvarlig for NMBU
Sabrina Rodrigues Campos
Førsteamanuensis
Prosjektdeltaker
Styringsgruppe
Arne Holst-Jensen
Seksjonsleder forskningsgruppe mattrygghet og dyrehelse
Veterinærinstituttet
Thea B. Blystad Klem
Instituttleder ved Parafag, Veterinærhøgskolen
NMBU
Kirsti Kvaløy
Professor, HUNT forskningssenter
NTNU

Styringskomiteen består av ett medlem fra hver av organisasjonene i tillegg til prosjektleder.

Deltagende forskere

Forskere fra Veterinærinstituttet, NTNU/ HUNT og NMBU Veterinærhøgskolen samarbeider tett.

Veterinærinstituttet

  • Øivind Øines
  • Thomas Haverkamp
  • Camilla Sekse
  • Arne Holst-Jensen

NTNU/HUNT

  • Kristian Hveem

Veterinærhøgskolen, NMBU

  • Eystein Skjerve
  • Ann-Katrin Llarena
  • Yngvild Wasteson
  • Kristin Herstad
  • Ola Brynildsrud
  • Ane Mohn Bjelland
  • Ellen Skancke
  • Mari Røken
  • Anja Aardal, Sabrina Rodriguez-Campos
  • Silje Hansen
  • Anette Krogenæs

Friske dyr, friske mennesker

Vi vet at menneskers og dyrs helse henger sammen. Vi ser både på smitte og effekten dyrekontakt kan ha for mennesker.

Hund og Én helse

Det finnes nærmere en halv million hunder i Norge. Hvordan påvirker hund og eiers helse hverandre?

Mikrobiomer og helse

Hvordan påvirker mikrobiotaen i for eksempel tarmen, livet?

Husdyr og Én Helse

Helse hos mennesker og husdyr henger sammen, men sammenhengene er komplekse.

Skal undersøke sammenhenger mellom menneske- og dyrehelse

Stor og unik forskning skal undersøke hvordan mennesker og dyr påvirker hverandre.

Lignende prosjekter

LEPRESNOR – Role of zoonotic Leptospira spp. in Norway from a One Health perspective and their host-pathogen interactions

Relevante studier