Hvordan har kua det?

– Selv om dyrevelferden i Norge generelt sett allerede er god, kan den alltid forbedres, sier prosjektleder Camilla Kielland.

– Dyrevelferd er dessuten et tema som blir viktigere og viktigere i samfunnet vårt. Forbrukere, politikere, forskere, husdyrprodusenter og dyrevelferdsorganisasjoner er alle i økende grad opptatt av at husdyr skal ha et godt liv.

I forskningsprosjektet WelCow: Bedre dyrevelferden i storfebesetninger skal forskerne besøke 150 norske fjøs for å registrere hvordan dyrevelferden er i de ulike besetningene. Kielland håper gårdbrukerne ønsker å bidra inn i dette prosjektet og at de er takker ja til å delta når forskerne tar kontakt.

Samarbeidsprosjekt med næringen
WelCow er et samarbeidsprosjekt. Næringen er representert igjennom at TINE og ANIMALIA bidrar både økonomisk og med fagkompetanse.

– Aktører som Norges Bondelag og gårdbrukere er også med i prosjektet, slik at vi hele veien har god kontakt med de som skal dra nytte av forskningsresultatene, sier Kielland.

Detaljer om samarbeidspartnere og finansiering finner du på WelCows prosjektside.

Besøke kyr og bønder
– For å kunne si noe om hvordan kyrne har det, må vi reise på besøk og bruke mye tid i hvert fjøs. Derfor sender vi doktorgradsstudent Conor Barry ut på tur i en bobil, så han kan suse rundt på kryss og tvers i landet og besøke kyr og bønder, forteller Kielland  

Barry er en produksjonsdyrsveterinær fra Irland. Han tar en doktorgrad om dyrevelferd hos storfe ved NMBU Veterinærhøgskolen og har tatt flere spesialiseringskurs som gjør at han er godkjent til å vurdere velferd hos storfe.

– Familien min er melkebønder. Jeg har stor tro på fremtiden for melkeproduksjon, men vi må ta tak i samfunnets oppfatning av næringen vår. Jeg håper dette prosjektet vil gi oss innsikt i hvor god dyrevelferden er, og at prosjektet kan gi en bedre forståelse av det gode arbeidet som norske melkebønder allerede gjør. Samtidig ønsker jeg å få en forståelse av hvordan vi alle kan fortsette å forbedre oss i arbeidet for en bedret dyrevelferd. Jeg gleder meg til å utforske Norge og møte mange nye mennesker – på en COVID-trygg måte, selvfølgelig! sier han.

Helse, adferd og naturliv liv
Dyrevelferd er et komplekst tema, og Kielland påpeker at for at det skal være mulig å måle og registrere det, må man vite nøyaktig hva man snakker om.

– Vi trenger pålitelige og gyldige vurderingsmetoder. Det finnes ulike standarder som kan brukes for å gi et helhetsbilde av hvordan dyrene faktisk har det. I vårt prosjekt jobber vi ut fra en anerkjent velferdsprotokoll. Protokollen vektlegger dyrenes mulighet til å leve slik det er mest naturlig for dem, deres biologiske funksjon (slik som helse og evne til reproduksjon), og deres subjektive opplevelse av hvordan de har det. Gjennom å observere kua, kan vi se om den for eksempel uttrykker frykt eller stress eller om den har smerter.

For å vurdere kyrnes velferd, skal forskerne blant annet se på dyrenes mulighet til å leve slik det er mest naturlig for dem, deres biologiske funksjon (slik som helse og evne til reproduksjon), og deres subjektive opplevelse av hvordan de har det.

Foto
Håkon Sparre/NMBU

Kontinuerlig måling av velferd
Registreringen av dyrevelferden i besetningene er én del av prosjektet. I tillegg skal forskerne jobbe med TINEs nyutviklede velferdsindikator for melkekyr. TINE har en nasjonal database som heter Kukontrollen. Der har de samlet produksjonsdata fra norske melkekyr helt siden 80-tallet. Det kommer kontinuerlig inn data om kyrne, og det dreier seg blant annet om hvor mange kalver de har født, hvor mye melk de produserer, hvor mye fett det er i melka, sykdomsbehandling og prøver som er tatt. På bakgrunn av disse dataene har TINE i høst lansert en dyrevelferdsindikator for melkekyr, som skal fungere som en hjelp til rådgivning om bedre dyrevelferd.

Gir ikke hele bildet
WelCow-prosjektet skal bidra til å validere denne indikatoren ved å undersøke om det er samsvar mellom hvordan en melkekubesetnings velferd vurderes ut fra denne indikatoren, og hvordan kyrne har det i fjøset.

– Dyrevelferd er sammensatt. Dataene TINE sitter på, sier noe om helse og produksjon, men de gir ikke hele bildet. Det går for eksempel ikke fram om dyrene er møkkete, om de har skader, eller hvordan de har tilpasset seg livet i fjøset og hvordan adferden deres er. Dermed vet vi ikke om en ku fra en besetning som blir rangert som god ut fra TINEs dyrevelferdsindikator, faktisk har det bra i fjøset. Og det er det vi skal finne ut av.

Forskerne skal besøk kyr og bønder i 150 fjøs i Norge.

Foto
Bente Geving, NMBU

Nyttig rådgivningsverktøy
– Samsvaret eller mangelen på samsvar vil hjelpe oss med å forbedre indikatoren, sier Kielland.

 Hun håper forskningsprosjektet vil bidra til bedre dyrevelferd i norske fjøs.

– Indikatoren til TINE gir mye verdifull informasjon. Den er et svært nyttig rådgivningsverktøy som kan brukes for å hjelpe bøndene med å bedre velferden i sine fjøs. Vi håper også at prosjektet vårt vil gi innsikt i hvordan både den nye dyrevelferdsindikatoren og den anerkjente velferdsprotokollen for dyrevelferd som prosjektet bruker, kan optimaliseres, slik at vi får enda bedre grunnlag for å vurdere dyrevelferd ute i fjøs.

Bonden er nøkkelen
Kielland sier at nøkkelen til bedre dyrevelferd, er bonden.

– Det er han eller hun som jobber hele døgnet med å stelle, fôre og å ta vare på dyrene sine. Prosjektet vil derfor også se på hvordan vi kan bidra til å stimulere bønder som ønsker det, til å jobbe enda mer med å bedre dyrevelferden til sine dyr. Bonden er derfor ikke bare en nøkkel til god dyrevelferd, men også helt avgjørende for selve forskningsprosjektet. Uten deres deltagelse, vil vi ikke kunne si noe om hvordan dyrevelferden rundt om i Norge er.

Published 21. desember 2020 - 15:10 - Updated 21. desember 2020 - 15:15