Norske bønder har trygge og tillitsfulle kyr

Forskningsprosjektet Kutrivsel skal finne ut hvordan dyrevelferden er i norske melkekubesetninger. I fjor reiste forskerne rundt i landet og besøkte rundt 160 løsdriftsbesetninger.

For å måle dyrevelferden i fjøsene, bruker de EU-protokollen Welfare Quality© hvor det er 27 ulike aspekter ved dyrevelferd som måles. Hvert fjøsbesøk har vart i flere timer, med observasjoner og mange ulike undersøkelser.

Dyr-menneske-forhold er viktig for dyrevelferden
Nå er fjøsbesøkene avsluttet, og forskerne analyserer funnene. En del av protokollen går ut på å teste forholdet mellom kyr og mennesker.

– Forholdet mellom bonden og kyrne kan ha mye å si for dyrevelferden, og derfor er det viktig at man også undersøker det i en slik velferdsvurdering som vi gjør. Og det er fint å se at resultatene i Norge er svært gode, sier stipendiat Conor Barry som har tilbakelagt kilometer etter kilometer i bobil for å besøke besetninger fra Trøndelag og sørover.

For å kunne måle hvor trygge og komfortable kyrne er rundt mennesker har forskerne gjennomført en standardisert test på 5617 kyr.

– Det er en veldig enkel test, men med sterke vitenskapelige bevis. Den er mye brukt og har vist konsekvente målinger av hvordan dyrene opplever kontakt med mennesker, sier Barry.

Stipendiat Conor Barry har gjort de aller fleste fjøsbesøkene i Kutrivsel-prosjektet.

Stipendiat Conor Barry har gjort de aller fleste fjøsbesøkene i Kutrivsel-prosjektet.

Photo
Conor Barry

Måler hvor nært man får nærme seg kua
I testen starter forskeren to meter fra kua og begynner så å bevege seg veldig sakte og med utstrakt hånd mot den, med ett steg hvert sekund. Og så ser de hvor lang avstanden mellom hånden og kua er når kua eventuelt trekker seg unna.

– Hvis kua er svært trygg, kan vi som regel ta på den. Desto mer usikre de er, jo tidligere vil de trekke seg unna, forklarer Barry.

Hver test gir en poengsum fra 0-3. 0 betyr at forskeren kunne ta på kua. 1 betyr at det var en avstand på mellom 10 og 50 cm da kua trakk seg unna. Var det mellom 60 cm og en meter, blir summen 2, og trakk kua seg unna mens det ennå var over en meters avstand til forskerens hånd, blir summen 3.

– Resultatene fra Norge er svært gode, og dessuten svært gode sammenlignet med lignende studier i andre land. Kyr i Norge er ofte rolige, tillitsfulle, vennlige og komfortable rundt mennesker, sier Barry.

Conor Barry har brukt mange timer på hvert fjøsbesøk for å vurdere dyrevelferden.

Conor Barry har brukt mange timer på hvert fjøsbesøk for å vurdere dyrevelferden.

Photo
Conor Barry

Små besetninger og få mennesker
Han tror størrelsen på besetningene er mye av årsaken til de gode resultatene.

– Det at vi har små besetninger gjør at det er færre folk som jobber i fjøset, og de jobber tettere på dyrene slik at kyrne blir kjent med dem og trygge på mennesker generelt. Testen gjøres av en person kua ikke har møtt før, og slik får vi et godt bilde av hva den assosierer med mennesker.

Han forteller at testene samsvarer med det forskerne har sett når de har reist rundt på fjøsbesøk.

– Norske bønder har godt samspill og gode relasjoner til sin dyr. Det betyr rett og slett at de er snille med dyrene og arbeider rolig og på en måte som er behagelig for kyrne.

Dyrevelferd er sammensatt
Resultatene viser at hele 94 prosent av kyrne som har blitt testet, kan plasseres i de to beste kategoriene, og forskerne kunne ta på 59 prosent. 5,6 prosent var litt redde for mennesker, men det var bare under 1 prosent som virkelig ikke var komfortable og trygge. 

Tabellen viser de prosentvise resultatene fra menneske-dyr-relasjonstesten som er gjort på over 5600 kyr.

Tabellen viser de prosentvise resultatene fra menneske-dyr-relasjonstesten som er gjort på over 5600 kyr.

Photo
Tabell laget av Conor Barry

– Testene er gjort på et individuelt nivå, så de ulike poengsummene er fordelt over alle besetningene, forklarer Barry.

Han er påpasselig med å understreke at den generelle dyrevelferden ved en gård ikke kan bedømmes på bakgrunn av denne testen.

– Hva som er god dyrevelferd, er et svært komplekst og sammensatt spørsmål. I EU-protokollen vi bruker, er det som sagt 27 ulike ting som skal måles før vi kan si noe overordnet om dyrevelferden i en besetning eller på nasjonalt nivå. Det kan være at de kyrene som ikke er så trygge på mennesker, har det veldig bra på andre måter. De kan være friske dyr som får tilbringe mye tid på beite, for eksempel.

– Derfor blir det spennende å bruke tiden framover på å fortsette å undersøke og analysere alle dataene vi har samlet inn i fra fjøsene vi har besøkt.

Relatert innhold

WelCow/Kutrivsel: Bedre dyrevelferden i storfebesetninger

1. mai 2020 til 31. desember 2024

God dyrevelferd er viktig. I Norge er den sikret og regulert, men vi trenger likevel økt kunnskap om status for dyrevelferden hos husdyr. Prosjektet...

Hvordan har kua det?

Hvordan har kua det?

Et nytt forskningsprosjekt ved NMBU Veterinærhøgskolen skal finne ut hvordan dyrevelferden i norske melkekubesetninger er. Forskerne har leid en bobil og er klar til å reise landet rundt for å besøke kyr og bønder i 150 fjøs. Målet er å bidra til å bedre dyrevelferden ytterligere.

Har utviklet app for å lette dyrevelferdsarbeid i fjøset

Har utviklet app for å lette dyrevelferdsarbeid i fjøset

Forskere fra Veterinærhøgskolen og ingeniørstudenter fra REALTEK har utviklet en app som effektiviserer dyrevelferdsforskningen i fjøs. – Samarbeidet viser hva man kan få til på tvers av fakulteter og særlig i samarbeid med studentene på Eik lab, sier prosjektleder Camilla Kielland.

Published 23. juni 2022 - 14:01 - Updated 24. juni 2022 - 9:26