Fistelkuene med hull i magen

I et fjøs på NMBU har vi noen kuer som er litt annerledes enn kuer flest. Det er fistelkuene, 12-14 stykker av slaget. Disse kuene har et hull inn i vomma som er stort nok til å kunne stikke hånden inn i. Hullet gir forskere og studenter unik mulighet til å studere det som foregår inne i kua.

Fistelkuene

Vi har hatt fistelkuer siden begynnelsen av 1980 tallet, og de har gjennom tidene blant annet bidratt til å optimalisere fôring, redusere utslipp av nitrogen, produsere mjølk med gunstigere fettsammensetning enn vanlig melk og bidra til forskningen med tanke på å redusere utslipp av metangass fra husdyrbruk.

 

Sommeridyll
Sommeridyll
Foto: Jonas Lvaas Gjerstad

Fra gras til menneskeføde
For å omdanne gras til mjølk har kua hjelp av mikroorganismer (mikrober) som lever i vomma. Uten hjelp av disse mikrobene ville graset vært ufordøyelig, akkurat som det er for oss mennesker. De viktigste mikrobene er bakterier og protozoer. Bakteriene er svært små og finnes i et antall av omkring 1000 milliarder pr. liter vominnhold. Protozoene er større enn bakterier og finnes i et antall av omkring 100 millioner pr. liter vominnhold.

Les mer om kuas fordøyelse

Vomma ”det sorte hull”
Vår kunnskap om det som skjer inne i vomma var tidligere svært begrenset. Det å lage en fistel inn i vomma har gitt nye muligheter. Gjennom hullet kan prøver av fôr tas ut eller settes inn. Ved å regulere det kua spiser, bruke de mulighetene fistelen gir og samle opp og gjøre analyser av det som kommer ut i andre enden i form av gjødsel og urin har forskere og studenter en unik mulighet til å studere omsetningen av fôret.  Vomfistelen er laget i myk gummi og har et lokk som kan åpnes. 

 

Vomma er full av fr
Vomma er full av fôr
Foto: Janne Karin Brodin

Lokket er tatt av, og frprver kan tas ut eller settes inn
Lokket er tatt av, og fôrprver kan tas ut eller settes inn
Foto: Janne Karin Brodin

Gjør fistelen vondt?
Hadde kua fått velge hadde den sikkert valgt å ikke ha en fistel. Under operasjonen hvor fistelen settes inn er kua våken og står på egne bein. Den får en likegladsprøyte og lokalbedøvelse og den merker ingenting. 

I de første dagene etter operasjonen får den smertestillende medisin. Når såret etter operasjonen har grodd er imidlertid fistelen ikke til noen plage.

Fistelku i fri utfoldelse
Fistelku i fri utfoldelse
Foto: Jonas Lvaas Gjerstad

Om sommeren er fistelkuene på minst åtte ukers ”ferie” ute på beite sammen med andre vanlig kyr på NMBU området. Fistelkua spiser, skiter og får kalver på samme måte som andre kyr og mjølker normale mengder mjølk. Fistelen blir vasket og stelt hver dag, også når de er ute på beite.

 

Rengjring av vomfistel
Rengjring av vomfistel
Foto: Jonas Lvaas Gjerstad

I fistelkufjset
I fistelkufjøset
Foto: Janne Karin Brodin

Er dette nødvendig?
Det viktige spørsmålet er om forskningen som blir utført med fistelkyrene rettferdiggjør bruken av dem. Det vil det selvsagt være ulike oppfattninger om.

Fistelkuene har blant annet bidratt til:

  • Jod i melk
    Melk er en av de viktigste kildene til jod i norsk kosthold sammen med saltvannsfisk. Siden 1950 har det blitt tilsatt jod i fôret til kua, og forekomsten av mangelsykdommen struma forsvant. Men jodinnholdet i melka har gått ned de siste årene, og forskerene jobber med å finne årsaken til det.
  • Redusert utslipp av nitrogen
    Fistelkuene har en stor del av æren for et system for proteinvurdering til drøvtyggere som ble innført for noen år siden. Det har gjort at kua er betydelig mer miljøvennlig ved at den har redusert sitt utslipp av nitrogen.
  • Et sunnere melkefett
    Forskerne har med grunnlag i forskning med  fistelkuene kommet fram til en sammensetning av kufôret som gir et sunnere melkefett.
  • Kunnskap om klimagasser
    Ved hjelp av fistelkuene er vi i stand til å måle utslipp av klimagassen metan, og derigjennom prøve å finne frem til et fôr som er mest mulig miljøvennlig.

Insacco poser med fr settes inn i vomma til bestemte tider og bestemte tidsrom. Posene er laget av et spesielt materiale og p en slik mte at fordyelsesbakteriene i vomma kommer inn i posen. Fordyd fr forsvinner fra posen, mens ufordyd fr forblir i posen. Fret i posene fr og etter innsett analyseres. Hensikten med insacco metoden er  kontrolert kunne se p fordyelsen av fret i vomma.<br />
Insacco poser med fôr settes inn i vomma til bestemte tider og bestemte tidsrom. Posene er laget av et spesielt materiale og på en slik måte at fordøyelsesbakteriene i vomma kommer inn i posen. Fordøyd fôr forsvinner fra posen, mens ufordøyd fôr forblir i posen. Fôret i posene før og etter innsett analyseres. Hensikten med insacco metoden er kontrolert kunne se på fordyelsen av fôret i vomma.
Foto: Janne Karin Brodin

Studenter i gang med lring om kuas fire mager
Studenter i gang med læring om kuas fire mager
Foto: IHA

Kenneth Elvebakk
Kenneth Elvebakk
Foto: Janne Karin Brodin

Filmskaperen Kenneth Elvebakk ble så nysgjerrig og fascinert av fistelkuene våre at han laget en dokumentarfilm om dem
"3269 Dagros, med vindu i magen".

Den 25 minutter lange filmen blir vist til besøkende i forbindelse med omvisning på instituttet og Senter for husdyrforsøk.

Published 5. august 2014 - 13:47 - Updated 1. juni 2017 - 12:36