Vi har hatt fistelkuer siden begynnelsen av 1980 tallet, og de har gjennom tidene blant annet bidratt til å optimalisere fôring, redusere utslipp av nitrogen, produsere mjølk med gunstigere fettsammensetning enn vanlig melk og bidra til forskningen med tanke på å redusere utslipp av metangass fra husdyrbruk.
Fra gras til menneskeføde
For å omdanne gras til mjølk har kua hjelp av mikroorganismer (mikrober) som lever i vomma. Uten hjelp av disse mikrobene ville graset vært ufordøyelig, akkurat som det er for oss mennesker. De viktigste mikrobene er bakterier og protozoer. Bakteriene er svært små og finnes i et antall av omkring 1000 milliarder pr. liter vominnhold. Protozoene er større enn bakterier og finnes i et antall av omkring 100 millioner pr. liter vominnhold.
Les mer om kuas fordøyelse
Vomma ”det sorte hull”
Vår kunnskap om det som skjer inne i vomma var tidligere svært begrenset. Det å lage en fistel inn i vomma har gitt nye muligheter. Gjennom hullet kan prøver av fôr tas ut eller settes inn. Ved å regulere det kua spiser, bruke de mulighetene fistelen gir og samle opp og gjøre analyser av det som kommer ut i andre enden i form av gjødsel og urin har forskere og studenter en unik mulighet til å studere omsetningen av fôret. Vomfistelen er laget i myk gummi og har et lokk som kan åpnes.
Gjør fistelen vondt?
Hadde kua fått velge hadde den sikkert valgt å ikke ha en fistel. Under operasjonen hvor fistelen settes inn er kua våken og står på egne bein. Den får en likegladsprøyte og lokalbedøvelse og den merker ingenting.
I de første dagene etter operasjonen får den smertestillende medisin. Når såret etter operasjonen har grodd er imidlertid fistelen ikke til noen plage.
Foto: Jonas Lvaas Gjerstad
Om sommeren er fistelkuene på minst åtte ukers ”ferie” ute på beite sammen med andre vanlig kyr på NMBU området. Fistelkua spiser, skiter og får kalver på samme måte som andre kyr og mjølker normale mengder mjølk. Fistelen blir vasket og stelt hver dag, også når de er ute på beite.
Foto: Jonas Lvaas Gjerstad
Foto: Janne Karin Brodin
Er dette nødvendig?
Det viktige spørsmålet er om forskningen som blir utført med fistelkyrene rettferdiggjør bruken av dem. Det vil det selvsagt være ulike oppfattninger om.
Fistelkuene har blant annet bidratt til:
- Studentene våre
lærer om fordøyelsen og stoffskiftet til drøvtyggere - Jod i melk
Melk er en av de viktigste kildene til jod i norsk kosthold sammen med saltvannsfisk. Siden 1950 har det blitt tilsatt jod i fôret til kua, og forekomsten av mangelsykdommen struma forsvant. Men jodinnholdet i melka har gått ned de siste årene, og forskerene jobber med å finne årsaken til det. - Redusert utslipp av nitrogen
Fistelkuene har en stor del av æren for et system for proteinvurdering til drøvtyggere som ble innført for noen år siden. Det har gjort at kua er betydelig mer miljøvennlig ved at den har redusert sitt utslipp av nitrogen. - Et sunnere melkefett
Forskerne har med grunnlag i forskning med fistelkuene kommet fram til en sammensetning av kufôret som gir et sunnere melkefett. - Kunnskap om klimagasser
Ved hjelp av fistelkuene er vi i stand til å måle utslipp av klimagassen metan, og derigjennom prøve å finne frem til et fôr som er mest mulig miljøvennlig.
Foto: IHA
Foto: Janne Karin Brodin
Filmskaperen Kenneth Elvebakk ble så nysgjerrig og fascinert av fistelkuene våre at han laget en dokumentarfilm om dem
"3269 Dagros, med vindu i magen".
Den 25 minutter lange filmen blir vist til besøkende i forbindelse med omvisning på instituttet og Senter for husdyrforsøk.