entity.node.canonical

About NMBU

Find an employee

Work for us

Contact us

Research

Innovation

Services and laboratories

Sustainability

Canvas

Studies and courses

Student parliament

Student associations

Whistleblowing

Education quality

Studies

Library

NMBU student

Email

Facebook

Instagram

Linkedin

Lystgass kalles ofte «den glemte klimagassen», men den regnes som den tredje viktigste etter CO2 og metan. Lystgass varmer opp jorda rundt 300 ganger mer enn CO2, og den skader ozonlaget. Det meste av utslippene kommer fra landbruket, ved produksjon og bruk av gjødsel.
Forskere ved NMBU har nå funnet en ny metode for å redusere disse utslippene ved hjelp av spesielle bakterier i jorda som kan spise lystgassen. Ferske tall fra en feltstudie som ennå ikke er publisert, viser svært lovende resultater. Der har bakteriene klart å redusere utslippene fra jorda med mellom 40 og 95 prosent.
– Vi synes dette er utrolig spennende resultater. Den nye metoden kan gi oss et kraftig og nytt verktøy i arbeidet mot global oppvarming, sier Elisabeth Gautefall Hiis, doktorgradsstipendiat på prosjektet ved NMBU.
[[{"fid":"59732","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Stipendiat Elisabeth Gautefall Hiis under feltarbeid på Kjerringjordet i Ås, hvor forskerne bruker en robot utviklet av NMBU og Adigo til å måle lystgassutslipp fra jord. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Stipendiat Elisabeth Gautefall Hiis under feltarbeid på Kjerringjordet i Ås, hvor forskerne bruker en robot utviklet av NMBU og Adigo til å måle lystgassutslipp fra jord. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
<h4>Stort behov for nye løsninger</h4>
Nitrogenholdig gjødsel brukes til dyrking av matplanter over hele verden. Gjødselen er avgjørende for at vi skal klare å produsere nok mat til verdens befolkning.
I jorda finnes det mange bakterier som tar opp nitrogen. Disse bakteriene lager dessverre også klimagassen lystgass når de «spiser» nitrogenet, slik at lystgassen lekker ut fra jorda. Jo mer vi gjødsler med nitrogen, jo mer av denne klimagassen siver ut i atmosfæren. Dette gjelder når vi bruker både kjemisk fremstilt kunstgjødsel og organisk husdyrgjødsel.
Mengden lystgass i atmosfæren har vært stabil i tusenvis av år, men de siste 200 årene har mengden økt betraktelig – i takt med at det blir flere mennesker på jorda og at vi produserer mer mat, og dermed tilfører mer kunstgjødsel.  D<a href="https://www.cicero.oslo.no/no/posts/ciceroblogs/nitrous-oxide-a-potent-long-lived-and-rapidly-increasing-greenhouse-gas">et er lite som tyder på at trenden vil snu</a>.
– Det er virkelig behov for nye løsninger, sier Hiis.
– Vi har en stor utfordring, fordi vi må opprettholde den globale matproduksjonen, samtidig som vi må redusere utslippene av lystgass.
Teksten fortsetter under filmen
[video:https://youtu.be/pxWChHgW2eA]
 
<h4>En enarmet banditt</h4>
Redningen kan finnes blant de samme bakteriene som lager lystgass i jorda.
I tillegg til de bakteriene som produserer lystgassen, finnes det nemlig også noen som kan spise den og gjøre den om til en helt ufarlig nitrogen-gass.
Men det å finne de rette bakteriene, er ikke enkelt.
– Jord er en veldig kompleks materie å jobbe med, sier Hiis.
I bare én teskje med jord kan det finnes så mye som en milliard bakterier. Jobben med å finne de riktige har vært møysommelig og tatt tid.
– En del av de bakteriene vi så på til å begynne med kan både spise og produsere lystgass. Da ble det komplisert. Én bakterie ville for eksempel spise lystgass inne på laboratoriet, men når den kom ut i jord hadde den liten effekt.
Bakterien de til slutt valgte å bruke i feltforsøkene, heter Cloacibacterium sp. CB-01.
– Vi kaller den en en-armet banditt, sier Hiis. – Den har rett og slett ikke genet for å kunne produsere lystgass, den kan bare spise den. 
[[{"fid":"59733","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Løsningen kan finnes i jorda, hvor det finnes milliarder med bakterier. Noen av disse spiser lystgass. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Løsningen kan finnes i jorda, hvor det finnes milliarder med bakterier. Noen av disse spiser lystgass. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
<h4>Har laget en egen robot</h4>
Etter å ha funnet fram til de riktige bakteriene, har NMBU-forskerne jobbet med å dyrke opp disse på laboratoriet, og teste dem ut i jord. De har et eget forskningsområde på Kjerringjordet utenfor NMBUs campus i Ås, hvor de kan undersøke hvor effektive bakteriene er i ulike jordtyper.
Deretter kan de måle klimagassutslippene fra de enkelte jordprøvene.
Dette gjøres ved hjelp av en egenutviklet robot som kan måle klimagassutslipp direkte fra jorda. 
[[{"fid":"59734","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Roboten som måler klimagassutslipp real-time fra jorda, er utviklet i et samarbeid mellom NMBU-forskere og Adigo. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Roboten som måler klimagassutslipp real-time fra jorda, er utviklet i et samarbeid mellom NMBU-forskere og Adigo. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
<h4>Mengden avgjør</h4>
For å redusere utslippene av lystgass fra jorda, må det tilføres store mengder lystgass-spisende bakterier.
Dette ville bli svært komplisert og kostbart dersom bakteriene skulle dyrkes på konvensjonelt vis.
Løsningen NMBU-forskerne har kommet fram til, er å la dem vokse i organisk avfall, før dette brukes som gjødsel og jordforbedringsmiddel.  
[[{"fid":"59735","view_mode":"venstrejuster_bilde","fields":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"En ny runde med supergjødsel fremstilles på laboratoriet, før den skal testes i felt. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Halvorsen Walde","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"4":{"format":"venstrejuster_bilde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"En ny runde med supergjødsel fremstilles på laboratoriet, før den skal testes i felt. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Halvorsen Walde","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"4"}}]]
<h4>Sperret øynene opp</h4>
Sommeren 2021 gjennomførte forskerne et større feltforsøk på Kjerringjordet.
De satte opp to rekker av store potter med jord. I halvparten av pottene lå det jord tilsatt den nye supergjødselen med lystgass-spisende bakterier. I den andre halvparten av krukkene hadde jorda fått samme type gjødsel, men uten de spesielle bakteriene.
[[{"fid":"59736","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bildet viser det første potteforsøket i 2021, med roboten som kjører sakte over og måler de ulike nivåene av klimagassutslipp fra de ulike testpottene. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Elisabeth Gautefall Hiis","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bildet viser det første potteforsøket i 2021, med roboten som kjører sakte over og måler de ulike nivåene av klimagassutslipp fra de ulike testpottene. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Elisabeth Gautefall Hiis","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]
– I potteforsøket får vi mer kontrollerte forhold enn når vi tester i åpent felt. Samtidig får vi også testet bakteriene i det miljøet hvor det er naturlig å bruke gjødselen, sier Hiis.  
Den store, gule roboten kjørte sakte over pottene både dag og natt, for å teste hvor mye lystgass som slippes ut fra den enkelte potten. Et egetdesignet dataprogram i roboten lar forskerne se resultatet av målingene i sanntid mens roboten kjører rundt på jordet.
– Vi kan se på rådataene og se resultatene underveis. Helt fra de første målingene så vi tydelig at noen potter hadde mye utslipp av lystgass og andre mye mindre, forteller Hiis.  
Forskerne sperret øynene opp da de så resultatene.
Fra pottene som inneholdt lystgass-spisende bakterier var klimagassutslippene redusert med mellom 40 og 95 prosent. De har så oppskalert eksperimentene til felt-nivå, det vil si at de har gjødslet ruter ute på jordet, hvor de har oppnådd like oppløftende resultater.  
– Da tenkte vi: Dette kan bli noe. Vi kan være med på å gjøre noe med klimaendringene, sier hun.  
[[{"fid":"59737","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"NMBU-forsker Lars Molstad sjekker det ene kammeret på roboten som måler klimagassutslipp fra jordet. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"6":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"NMBU-forsker Lars Molstad sjekker det ene kammeret på roboten som måler klimagassutslipp fra jordet. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"6"}}]]
<h4>Skal ut på jordene</h4>
NMBU-forskerne planlegger nå å utvide testforsøkene for å finne fram til hvilken sammensetning av bakterier og organisk materiale som gir den aller beste supergjødselen. De skal også forsøke å finne enda flere bakterietyper som kan lage ufarlig nitrogen av lystgassen.
Håpet er at bønder over hele verden skal kunne benytte metoden for å redusere utslippene sine.
Professor Lars Bakken forteller at de allerede har innledet samarbeid med Norges største renseanlegg, VEAS på Slemmestad, for å starte et nytt prosjekt som skal ta teknologien ut i landbrukssektoren. De er i dialog med Ard Innovation for å opprette en kunnskapsbedrift for gjødselmetoden.
[[{"fid":"59738","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Den nye metoden gir et håp om både produktiv og lavutslipps-matproduksjon i fremtiden, sier NMBU-professor Lars Bakken. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"7":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Den nye metoden gir et håp om både produktiv og lavutslipps-matproduksjon i fremtiden, sier NMBU-professor Lars Bakken. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Alexander Benjaminsen","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"7"}}]]
– Nyskapende bioteknologi kan gi oss svært effektive metoder for å redusere klimagassutslipp, sier Bakken.
– Dette er et stort steg i riktig retning for å redusere lystgassutslipp fra landbruket. Metoden kan bidra til en markant reduksjon i klimaavtrykket fra matproduksjon på planeten. Den gir oss et håp om både produktiv og lavutslipps-matproduksjon i fremtiden, sier han. 
Elisabeth Gautefall Hiis ser fram til å fortsette arbeidet i prosjektet.
– Det er utrolig spennende å jobbe med anvendt forskning på denne måten. Det er relativt kort vei fra det vi driver med til at det kan implementeres. Jeg ser for meg at denne teknologien kan være i bruk på jorder verden over for å redusere klimagassutslipp om ikke altfor lenge. Det vi gjør her i dag bygger på grunnforskning over mange år ved NMBU, og det er utrolig spennende å se at vi nå har så gode resultater, sier hun.  
[[{"fid":"59739","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"– Jeg ser for meg at denne teknologien kan være i bruk på jorder verden over for å redusere klimagassutslipp om ikke altfor lenge, sier NMBU-stipendiat Elisabeth Gautefall Hiis. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"8":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"– Jeg ser for meg at denne teknologien kan være i bruk på jorder verden over for å redusere klimagassutslipp om ikke altfor lenge, sier NMBU-stipendiat Elisabeth Gautefall Hiis. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Lindrup Robertsen / NMBU","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"8"}}]]
<div class="factbox">
<h4>Utslipp av lystgass i Norge</h4>
<ul>
<li><a href="https://miljostatus.miljodirektoratet.no/lystgass%20">4,8 prosent av klimagassutslippene i Norge i 2021 kom fra lystgass.</a></li>
<li>I 2021 kom 78 prosent av lystgassutslippene fra bruk av gjødsel og andre kilder i jordbruket, mens 10 prosent kom fra industriell produksjon av mineralgjødsel. <a href="https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/lystgass-N2O/">Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).</a> </li>
<li>Ved NMBU er det forskningsgruppen NMBU Nitrogen Group som står bak forskningen som omtales i denne artikkelen.</li>
<li>Feltforsøkene har vært utført på Kjerringjordet, Senter for klimaregulert planteforskning.</li>
</ul>
<h4>Om NMBU-roboten som måler klimagassutslipp</h4>
<ul>
<li>Feltroboten er en batteridrevet og GPS-styrt selvkjørende robot utviklet av NMBU og Adigo AS.</li>
<li>Den har vært operativ på Kjerringjordet på Ås siden 2014, og har der gjort omkring 25000 målinger av lystgass- og CO2-utslipp.</li>
<li><a href="https://youtu.be/pxWChHgW2eA">Se film om NMBU-prosjektet og roboen (lenke til Youtube)</a></li>
</ul>
 Les mer:
<ul>
<li>Aftenposten: <a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/Moa280/nytt-vaapen-mot-global-oppvarming-et-saerdeles-stort-gjennombrudd">Nytt våpen mot global oppvarming: – Et særdeles stort gjennombrudd</a>
</li>
<li>Euronews: <a href="http://www.euronews.com/2017/01/30/no-laughing-matter-nitrous-oxide-another-climate-enemy">No laughing matter: nitrous oxide - another climate enemy</a>
</li>
<li>Fra NMBU: <a href="mm/9145/node/43440">Har funnet organismer som reduserer klimagassutslipp fra jord</a>
</li>
<li>Fra NMBU: <a href="mm/2783/node/43035">En glad miljøhistorie om kloakk og lystgass</a>
</li>
</ul>
 
</div>

nmbu-060586-web.jpg

Senior Advisor

tonjrobe

New approach can reduce laughing gas emissions from agriculture by up to 95%