Færre særregler, en grundigere gjennomgang av kapitalbeskatningen og større vekt på hva som faktisk virker. Dette er blant hovedbudskapene fra Skatteforsk i vårt høringssvar til NOU 2026: 9 om veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem.
Det norske skattesystemet har over tid fått stadig flere særregler, fradrag og verdsettingsrabatter. Hver enkelt ordning kan ha gode begrunnelser, men summen kan gjøre systemet vanskeligere å forstå, dyrere å håndheve og skape større rom for uønskede tilpasninger.
I Skatteforsks høringssvar til NOU 2026: 9 støtter vi derfor ambisjonen om et enklere og mer robust skattesystem.
Våre overordnede anbefalinger kan oppsummeres i tre hovedpunkter: Rydd opp. Ta tak i det kommisjonen har utelatt. Se på hvordan skattesystemet faktisk virker.
Færre særregler og mindre rom for tilpasning
Forenkling handler ikke bare om å gjøre regelverket lettere å forstå. Færre særregler kan også gjøre det enklere for skatteytere å rapportere riktig og for myndighetene å håndheve reglene.
Skatteforsk støtter blant annet forslaget om å fjerne dagens verdsettingsrabatter i formuesskatten, slik at ulike formuesobjekter behandles likere. Samtidig mener vi at et høyere generelt bunnfradrag bør prioriteres fremfor å innføre et eget boligfradrag.
Kapitalbeskatningen bør vurderes samlet
Et av områdene Skatteforsk mener fortjener større oppmerksomhet, er samspillet mellom ulike deler av kapitalbeskatningen.
Skattleggingen av norske aksjonærer ble vesentlig endret i 2006. Siden da har blant annet fritaksmetoden, aksjonærmodellen, skjermingsfradraget og formuesskatten virket sammen over mange år.
Skatteforsk mener erfaringene med dette systemet bør evalueres grundigere før det gjennomføres nye større endringer.
Gode regler må også virke i praksis
Skattepolitikk handler ikke bare om hvilke satser og regler som vedtas.
Et godt skattesystem er også avhengig av at reglene faktisk etterleves og kan håndheves. Derfor mener Skatteforsk at kontroll, sanksjoner og insentiver til etterlevelse må få en tydeligere plass når skattesystemet vurderes.
Det krever også mer kunnskap om hvilke tiltak som faktisk fører til bedre etterlevelse.
Skatteutgifter bør bli mer synlige
Fradrag, unntak og andre særordninger innebærer i mange tilfeller at staten gir avkall på skatteinntekter. Slike skatteutgifter kan bli liggende i skattesystemet år etter år uten den samme løpende prioriteringen og evalueringen som ordinære utgifter over statsbudsjettet.
Skatteforsk mener derfor at skatteutgifter bør synliggjøres bedre og vurderes mer systematisk.
Høringssvaret peker også på spørsmål som etter vårt syn bør få større oppmerksomhet i det videre arbeidet, blant annet grenseoverskridende skattetilpasning og skatte- og avgiftssystemets rolle i klima- og naturpolitikken.