En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte i emnet:

Kunnskap:

Studenten skal ha bred kunnskap om norske virveldyr og deres krav til miljø.

Ferdigheter:

Studenten skal kunne redegjøre for sammenhengen mellom bygning og levesett hos norske virveldyr (på ordens- og familienivå). Studenten skal kunne identifisere norske virveldyr til art ut fra utseende, lyder og sportegn, plassere dem taksonomisk, ha kjennskap til deres levested (habitat), levesett og tilpasninger til miljøet.

Generell kompetanse:

Emnet skal utvikle studentens evne til å forstå at alle arter (av norske virveldyr) har en plass i økosystemet, noe som er nødvendig for å forvalte naturen på en bærekraftig måte. Slik kunnskap har stor betydning for alle som forvalter eller driver i virksomheter som påvirker norsk natur. Det å kjenne de økologiske særtrekkene til vilt er også viktig i forståelsen av det evolusjonære opphavet til artene innen norsk husdyrhold, pelsdyrproduksjon, fiskeoppdrett og selskapsdyrhold.

Undervisning består forelesninger, laboratorieøvelser og feltkurs. Læringsutbytte skal bli nådd på følgende måte: 1) Ved øvelser i artsidentifisering på laboratorieøvelser, på studiebesøk til Zoologisk Museum i Oslo og Drøbak Akvarium, ved selvstudium på studiesamlingen ved MINA, og ved demonstrasjoner og øvelser på feltkurs. 2) Den taksonomiske plasseringen av artene vil bli presentert på forelesninger, gjennom utstillinger av preparater på laboratorieøvelser, og i form av studiebesøk til Zoologisk museum i Oslo. Besøkene til museum og akvarium foregår etter at serien med laboratorieøvelser er ferdig, og er organisert som selvstudium hvor hver student selv kan velge hvilke deler av stoffet omhandlet på laboratorieøvelse han/hun ønsker og trenger en utdyping av. 3) Artenes økologi, og spesielt deres habitatbruk, vil bli presentert på forelesninger, og på demonstrasjoner og praktiske øvelser på feltkurset. 4) Sammenhengen mellom bygning og levesett hos norske virveldyr vil bli omtalt på forelesningene og repeteres på laboratorieøvelsene. 5) Det evolusjonære opphavet og de økologiske særtrekkene til artene innen norsk husdyrhold, pelsdyrproduksjon, fiskeoppdrett og selskapsdyrhold vil bli omtalt på forelesningene.

Emnet er modulbasert og det benyttes digitale verktøy som undervisningsvideoer, interaktive videoer, og flervalgsoppgaver som gis underveis. I forkant av laboratorieøvelsene skal studentene se en video hvor sammenheng mellom bygning og levesett for norske virveldyr på familienivå gjennomgås. Ved at dere ser gjennomgangen på egen hånd, vil tiden på øvelsen i større grad kunne brukes til interaksjon med lærer (omvendt klasserom). På feltkurset arbeider studentene i små grupper på 6-8 under veiledning av en lærer. I denne gruppen samler de inn ulike typer materiale, bearbeider det, og presenterer resultatene i plenum.

Sonerud, G. A. & Steen, R. 2006. Våre virveldyr: En innføring i norske arters taksonomi, bygning og levesett. + Utdelte kopier.

Anbefalt bestemmelseslitteratur:

Bjärvall, A. & Ullström, S. 1997. Pattedyr. Cappelen, Oslo.

Dolmen, D. 2018. Norske amfibier og reptiler (Feltherpetologisk guide). Fagbokforlaget, Bergen.

Pethon, P. & Thuesen, N. P. 2019. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug, Oslo.

Svensson, L., Mullarney, K. & Zetterström, D. 2010. Gyldendals store fugleguide - Europas og middelhavsområdets fugler i felt. 4. rev utg. Norsk utgave ved V. Ree (red.), J. Sandvik & P. O. Syvertsen. Gyldendal Fakta, Oslo.

Avsluttende skriftlig eksamen som varer i 3 timer og 30 minutter.

Eksamen er fordelt på en prøve for vurdering av studentens kunnskap og forståelse, med varighet 3 timer, og en prøve for vurdering av studentens ferdigheter, med varighet i 30 minutter. Vurderingen av studentens ferdigheter skjer ved en skriftlig prøve i artsbestemmelse av virveldyr, hvor studenten skal artsbestemme 30 dyr uten bruk av andre hjelpemidler enn de som måtte bli vedlagt enkelte av dyrene. Denne prøven avholdes samme dag som den tradisjonelle skriftlige prøven.