VET358 Farmakologi og toksikologi

Farmakologi, læren om legemidler, og toksikologi, læren om gifter, er viktige fag både i klinikk og forskning. Her er det gunstig med gode forkunnskaper i bl.a. anatomi, fysiologi og biokjemi for lettere å lære om mekanismene til ulike stoffgrupper. Undervisningen består av forelesninger, kollokvier og journal clubs. I farmakologi undervises det blant annet etter human-farmakologi boka Rang, Ritter, Flower og Henderson: 'Rang & Dale's Pharmacology' (niende utgave), og etter 'Veterinary Pharmacology & Therapeutics' (tiende utgave). Rang & Dale er en oversiktlig lærebok med gode illustrasjoner, men med humanmedisinsk fokus. Den er god til generell læring, men har ingen spesifikke veterinære emner. For 'Veterinary Pharmacology & Therapeutics' legger vi ut pdf av relevante kapitler som ekstramateriale. Kompendier, enkeltartikler og kapitler fra andre bøker vil også bli lagt ut.

Fag: VET358 Veterinær farmakologi

Læringsutbyttebeskrivelse

Undervisningen i farmakologi inkluderer farmakologiske prinsipper for, og ulike legemiddelgrupper som inngår i behandling av infeksjonssykdommer, parasittbekjempelse, hjerte- og karsykdommer, betennelsestilstander, og anestesi og analgesi. Studenten skal ha grunnleggende forståelse for generelle farmakologiske og toksikologiske prinsipper og kunnskap om kvalitative og kvantitative aspekter ved legemiddelbehandling, farmakologiske virkningsmekanismer, farmakokinetikk, farmakodynamikk, legemiddelinteraksjoner og farmakogenetikk. Studenten skal også ha kunnskap om lovgivning nasjonalt og innen EU som grunnlag for riktig klinisk bruk av legemidler og om utforming av resepter, samt ha kunnskap om ulike legemiddelformer, administrasjonsmåter og legemiddelhåndtering.

Læringsmål

Kunnskaper

Etter fullført VET358 skal studenten kunne:

1. gjøre rede for grunnleggende begreper og prinsipper i farmako-/toksikodynamikk og farma-/toksikokokinetikk og forklare betydningen av disse
2. gjøre rede for basale prinsipper for et legemiddels virkning ved vanlige molekylære angrepspunkter (reseptorer, enzymer, ionekanaler, transportører) og hvordan dette gjennom endringer av cellebiologiske og fysiologiske prosesser leder til virkninger og bivirkninger
3. gjøre rede for grunnleggende begreper og basale prinsipper for hvordan et legemiddel tas opp, fordeles, omsettes og skilles ut fra kroppen og hvordan slike prosesser kan være av betydning for et legemiddels bruk, effekter og bivirkninger
4. gjøre rede for betydningen av forskjellige legemiddelformer og hvordan de kan være relevant for optimalisert legemiddelbehandling
5. gjøre rede for de basale prinsippene for farmakokinetiske og farmakodynamiske legemiddelinteraksjoner, og hvordan dette kan være av betydning for legemidlers bruk og effekt
6. gjøre rede for de basale prinsippene for hvordan individuelle forskjeller, herunder genetiske varianter, kan forårsake variabilitet i legemiddeleffekt, og kunne vise dette ved velkjente og klinisk viktige eksempler
7. gjøre rede for virkningsmekanismer, effekter, bivirkninger og hovedprinsipper for klinisk bruk av legemiddel-grupper som nevnes nedenfor. Hovedvekten legges på de mest brukte legemidlene innen hver legemiddelgruppe og på effekter og bivirkninger som relaterer til virkningsmekanismer. Likevel forventes også kunnskap om klinisk viktige effekter og bivirkninger hvor mekanismen ikke er så godt kjent.
   1. Hjerte- og kretsløpsmidler
   2. Antimikrobielle legemidler
   3. Antiparasittære legemidler
   4. Anti-inflammatoriske legemidler, med hovedvekt på antihistaminer, NSAIDs og glukokortikoider
   5. Legemidler som påvirker det autonome og det somatisk efferente nervesystemet
   6. Legemidler som påvirker sentralnervesystemet: gjøre rede for farmakologiske virkningsmekanismer og bivirkninger ved bruk av ulike anestesi og sedasjonsmidler og behandling av smerte med opioide og ikke-opioide analgetika (CNS), samt psykofarmaka, og gjøre rede for hovedtrekkene i reseptorsystemene som påvirkes og mekanismene bak de viktigste bivirkningene.
8. gjøre rede for hva en gyldig resept skal inneholde og hvordan den skal fylles ut, samt nomenklatur som er relevant ved reseptforskrivning
9. gjøre rede for lover, forskrifter og forordninger som regulerer legemiddelforskrivning
10. gjøre rede for hvordan lover, forskrifter og forordninger på legemiddelområdet bidrar til å sikre dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet
11. gjøre rede for de legemiddelformene som er aktuelle å anvende til dyr, generelle kvalitetskrav for de ulike legemiddelformene og hvilke administrasjonsveier som kan benyttes for de ulike legemiddelformene.
12. kjenne til kjemiske, fysiske og mikrobielle prosesser som kan påvirke legemidlers holdbarhet
13. gjøre rede for generelle oppbevaringsbetingelser for legemidler
14. gjøre rede for veiledende maksimale brukstider for legemidler etter anbrudd
15. kjenne til de viktigste årsakene til feil bruk eller manglende etterlevelse av medikamentforordning

Ferdigheter

Etter fullført VET358 skal studentene ha ferdigheter til å

1. vurdere forebygging og behandling med medikamenter, og gjøre kunnskapsbaserte avveininger mht. legemiddelvalg
2. vurdere dose-responskurver og beregne parametre knyttet til disse
3. vurdere farmakologiske prinsipper, legemidlers virkemåter, forhold av betydning for legemiddelopptak og -omsetning samt beregne enkle farmakokinetiske parametre
4. vurdere betydning av mulige legemiddelinteraksjoner basert på relevant informasjon om legemidlers farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper
5. vurdere medikamentvalg og planlegge ulike terapeutiske regimer ved individuelt tilpasset behandling basert på farmakologisk kunnskap
6. vurdere problemer knyttet til feilbruk av legemidler
7. vurdere aspekter knyttet til legemiddeldrevet resistens hos mikrober og parasitter
8. utarbeide alle typer resepter, finne, vurdere og anvende ulike kvalitetsvurderte informasjonskilder som muliggjør korrekt oppdatering om aktuell legemiddelbehandling
9. vurdere lokal kontra systemisk farmakologisk behandling

Generell kompetanse

Etter fullført VET358 skal studenten kunne:

1. reflektere over medikamentvalg ved forebygging eller behandling av sykdom eller sykdomssymptomer
2. reflektere over problemer knyttet til feil bruk av legemidler, og manglende etterlevelse
3. diskutere innhold og relevans av vitenskapelige artikler
4. presentere faglig innhold muntlig for hverandre, og vurdere hverandres innlegg

Miljøtoksikologi

Læringsutbytte

Det er forventet at studenten skal ha tilegnet seg kunnskap og forståelse for sentrale begreper og metoder innen faget toksikologi. De skal også tilegnes seg kunnskap om forurensningskilder og forståelse for hvordan miljøgifter sprer seg fra kilder til dyr mat og mennesker. Det forventes også en viss kunnskap om miljøgifter og toksikologisk risikovurdering som blir undervist mer omfattende i kjemisk mattrygghet.

Læringmål:

1. Generelle kunnskaper om miljøtoksikologi (termer og definisjoner)
2. Kunnskap om sentrale miljøgifter som forekommer i naturen og i dyr, mat og mennesker.
3. Kunnskap om egenskaper og kjennskap til "nye" (contaminants of emerging concern) og "gamle" (legacy contaminants) miljøgifter.
4. Kunnskap om forurensningskjeden; kilder, spredning, opptak/disposisjon i organismer, effekter.
5. Kjennskap om toksikologisk risikovurdering for kjemikalier og kjennskap til de komponenter som inngår i en risikoanalyse, risikovurdering og risikokarakterisering.
6. Kjenne bakgrunnen for fastsettelse av terskelverdi for miljøeffekter

Kjemisk mattrygghet

Læringsutbyttebeskrivelse

Studentene skal gjennom undervisningen få en introduksjon til grunnleggende prinsipper i toksikologisk risikovurdering og kjemisk mattrygghet som gjør det mulig å jobbe videre med mattrygghet i 8 semester.

Læringsmål

1. Kunnskaper:
   1. Kjemisk mattrygghet. Toksikologisk risikovurdering og risikohåndtering av mat.
   2. Kunnskap om grunnleggende prinsipper i mattoksikologi og hvordan kjemisk mattrygghet sikres.
   3. Kunnskap om toksisitet, dose-responsforhold, toksikokinetikk, etablering av grenseverdier (som ADI, TDI/TWI, ML, MRL), gentoksiske og ikke-gentoksiske karsinogener, bruk av Benchmark Dose (BMD) og BMDL, bruk av Margin of Exposure (MOE).
   4. Kunnskap om prinsippene for toksikologisk risikovurdering av mat, hvordan de praktiseres i Vitenskapskomiteene for mattrygghet (VKM) og Europeiske mattilsynet (EFSA), hvordan nytte og risiko kan veies, hvordan kombinasjonseffekter kan oppstå, og hvordan stoffene reguleres i Norge og EU.
2. Ferdigheter:
   1. Studentene skal begynne å tenke helhetlig innen næringskjedene og se toksikologiske problemstillinger på de forskjellige trinn i kjedene.
   2. Studentene skal kunne foreta selvstendige vurderinger av faglige problemstillinger knyttet til mattrygghet innen de forskjellige næringsmiddelkjedene.
3. Generell kompetanse:
   1. Studentene skal få med seg en grunnleggende forståelse for faget kjemisk mattrygghet som bindeledd mellom veterinærmedisin og samfunnsmedisin innen forståelsesrammen av Én helse før hovedtyngden kommer i Mattrygghet i 8 semester