Course code VET357

VET357 Veterinær mikrobiologi

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.

Emneansvarlige: Øystein Wessel
Medvirkende: Sabrina Rodriguez Campos, Alejandro Jimenez Melendez, Bjørn Kåre Gjerde, Mette Myrmel, Lucy Jane Robertson, Rune Henning Sørum, Espen Rimstad
Studiepoeng: 16.5
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
90
Undervises i periode:
Emnet undervises og evalueres i vårsemesteret 
Første gang: Studieår 2022-2023
Fortrinnsrett: VET
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
  • Bakteriologi og mykologi
  • Virologi
  • Parasittologi
  • Mattrygghet

Undervisningen omfatter en generell presentasjon av fagområdet mikrobiologi og dets grunnleggende prinsipper. De fire delområdene undervises i utgangspunktet i rekkefølgen som nevnt over, og det vektlegges forhold av betydning for sykdomsutvikling hos dyr og mennesker slik som hygiene, infeksjonsveier og smittesykluser, betydning av smittepress, vert-patogen interaksjoner med mer.

I den spesielle delen omtales større grupper av infektive agens, og en mer spesifikk og detaljert omtale av utvalgte arter/slekter/familier. Det vektlegges agens som er involvert i sykdomstilstander hos dyr, inklusive fisk, og agens som kan gi sykdom hos menneske etter mat- og vannbåren smitte. Undervisningen legger spesiell vekt på de ulike infeksjonsagens’ sykdomsfremkallende egenskaper og gir innføring i praktisk diagnostikk som blant annet danner grunnlag for sykdomsbekjempelse.

Undervisningen gis i form av forelesninger/annen plenumsundervisning (90 timer), kurs (60 timer) og 101 timer gruppearbeid hvor 41 timer er veiledet.

Læringsutbytte:

Veterinær mikrobiologi skal gi studenten grunnleggende kunnskap om mikroorganismer (bakterier, sopp, virus, prioner), parasitter og mikrobielle toksiner som kan forårsake sykdom hos dyr og mennesker. Studenten skal utvikle forståelse for hvordan verten kan beskyttes mot smitte fra aktuelle patogene agens den kan bli eksponert for. Undervisning og kursmessig trening vil sette studenten i stand til å planlegge en diagnostisk og epidemiologisk tilnærming til sykdommer forårsaket av agens som har en viktig klinisk og forvaltningsmessig betydning innenfor veterinærmedisinen samt agens av betydning for folkehelse.

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day One Skills» til EAEVE: 1.4, 1.6 - 1.13, 1.21, 1.22, 1.24, 1.28, 1.29, 2.1 - 2.10, 3. B. a) og d)

Etter endt undervisning skal studenten:

  • Ha god kunnskap om viktige mikroorganismer, parasitter og mikrobielle toksiner som kan forårsake sykdom hos dyr og mennesker
  • Beskrive prinsipper for oppbygning og replikasjon/livssyklus av forskjellige typer mikroorganismer og parasitter.
  • Beskrive taksonomi som benyttes for karakterisering av mikroorganismer og parasitter.
  • Redegjøre for reservoar, smitteveier, virulensfaktorer, og patogenese knyttet til viktige mikroorganismer og parasitter.
  • Redegjøre for diagnostiske metoder og uttak av relevant prøvemateriale fra enkeltindivider og besetninger/populasjoner, samt mikrobiologisk undersøkelse av mat, vann og miljø.
  • Gjennomføre utvalgte diagnostiske metoder og forklare og tolke analysesvar vedrørende mikroorganismer og parasitter.
  • Redegjøre for de sentrale prinsipper for infeksjons- og produksjonshygiene.
  • Håndtere potensielt smittsomt materiale på en faglig forsvarlig og hygienisk måte.
  • Få trening i å samarbeide gjennom gruppearbeid og kollokvier, og kunne presentere det faglige stoffet både skriftlig og muntlig.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger, laboratoriekurs, gruppearbeid/kollokvier og selvstudium.
Pensum:
Litteratur og læringsmål er på blokkens hjemmeområde på Canvas
Forutsatte forkunnskaper:
Bestått 1.året på veterinærstudiet NMBU
Anbefalte forkunnskaper:
Bygger spesielt på VET356 Grunnleggende sykdomslære.
Obligatorisk aktivitet:

Alle laboratoriekurs er obligatoriske. Det tillates èn dag gyldig fravær i hvert av kursene i bakteriologi og parasittologi. Det tillates ikke fravær i introkurset, heller ikke i kursene i mykologi, virologi og mattrygghet. Ved fravær over tillatt grense vil det kunne tilbys et alternativt opplegg dersom fraværet er av begrenset omfang. Ved omfattende fravær må kurset tas opp med senere årskull. Det er opp til faglærer å vurdere omfanget av fraværet.

Krav til sikkerhet gjør at introduksjonskurset må gjennomføres for å kunne delta på resten av kursene. Ved fravær på introduksjonskurset må studenten kontakte blokkansvarlig for en vurdering av situasjonen. Studenten vil normalt få ta eksamen selv om ikke all obligatorisk undervisning er godkjent, men det gis ikke studiepoeng før studiekravet er godkjent.

Vurderingsordning:

Emnet evalueres ved muntlig eksamen som arrangeres de to siste dagene av emnet.

Studenten vurderes i to av de fire fagområdene bakteriologi/mykologi, virologi, parasittologi og mattrygghet. Etter oppgavetrekking har studenten en forberedelsestid uten hjelpemidler på 30 minutter. Forberedelsestiden etterfølges direkte av eksaminering i det første fagområdet og deretter det andre fagområdet. Hvert fagområde eksamineres i 10 minutter. Begge fagområdene må bestås for å oppnå bestått resultat. Studenter som stryker i muntlig eksamen, må ta ny eksamen med mulighet for å komme opp i alle fire fagområdene.

Vurdering: Hvert av de to eksaminerte fagområdene vektes 50% av den totale sluttkarakteren. Det gis en poengsum for hvert av de to fagområdene som slås sammen og gjøres om til gradert karakter A-E.

Tillatte hjelpemidler: Ingen.

Karakter i faget:

Vurdering: Graderte karakterer A-E basert på poengsum fra muntlig eksamen.

Klage på karakterfastsettingen

Det er ikke mulig å påklage karakteren på en muntlig eksamen. Ellers henvises til forskriften.

Studenter med gyldig fravær kan i særskilte tilfeller, dersom det er ledig kapasitet, få ta utsatt eksamen i samme eksamensperiode. Begrunnet søknad sendes til Studieavdelingen.

Sensor:
Ekstern sensor for hvert fagområde brukes til avsluttende muntlig eksamen.
Merknader:

Krav til eget utstyr:

Det kreves laboratoriefrakk ved kursundervisning (til utlån på kurssalen).

HMS

Kurssal: Det henvises til instruks for kurssalen (Kurssal Mikrobiologi).

Det er påbudt med frakk på kurssal. Det er rein og urein sone ved inngang til kurssal. Håndvask og frakkeskift er påbudt ved inn- og utgang.

Det gis opplæring i brannvern. Det er påbudt med tøyfrakker når det jobbes med gass.

Det er tilgjengelig førstehjelpsutstyr og nød-dusj. Gassanlegg er sentralstyrt med stoppekran. Studentene blir vist stoppekran ved første besøk. Antall gassenheter er redusert til et minimum. Gassanlegg blir kontrollert i forkant av undervisningen 2 ganger årlig. Det er egne avtrekksskap som benyttes der det brukes kjemikalier.

Da arbeid med mikroorganismer representerer en reel smitterisiko gis det grundig opplæring og en rekke sikkerhetstiltak er iverksatt:

Introkurs:

  • Gjennomgang av sikkerhetsrutiner og kurssalinstruks.
  • Rutiner læres og terpes. Demonstrasjoner og praktisk trening, mange veiledere tilstede til å overvåke og rettlede.
  • Det tillates ikke at studentene har fravær på denne delen.

Hovedkurs i de ulike fagområdene

  • Sikkerhetsrutinene repeteres. Gjennomgang av sikkerhetsrutiner på introkurset og hovedkurset er holdt av to ulike personer, som anses å være en fordel da samme punkter gjengis litt forskjellig og det sitter bedre hos studentene etterpå.
  • Innføring av avvikslogg dvs. søl og andre hendelser blir loggført med hva som var skjedd, hvilke studenter som er involvert og hvilken oppfølging som ble gitt.

Endringer og rutiner for å forebygge zoonoser:

Følgende tiltak ble innført 2007-2009 for å redusere risikoen for laboratoriesmitte på kurset i infeksjonslære:

  • erstattet Listeria monocytogenes med Listeria ivanovii (Listeria ivanovii er ikke humanpatogen).
  • erstattet Salmonella Typhimurium med Salmonella diarizonae (S. diarizonae er ikke humanpatogen).
  • praktisk utføring av typing av Salmonella-bakterier gjøres ikke lenger (blir nå kun demonstrert av kursleder).
  • Streptococcus pneumoniae (humanpatogen, særlig for de med dårlig immunforsvar) brukes ikke mer.
  • har kuttet ut flytende kultur med Campylobacter sp.(humanpatogen) og minimert bruken av andre typer flytende medier (kulturer på flytende medier innebærer større risiko for søl enn kulturer på faste medier).

Studenter med nedsatt immunforsvar eller som er gravide er spesielt utsatt for infeksjoner, og særlige hensyn må tas ved arbeid med biologisk agens. Spesielt gjelder dette Listeria monocytogenes, humanpatogene Salmonella biovar. og Streptococcus pneumoniae. Ingen av disse agens benyttes lenger i kursene.

Normert arbeidsmengde:
412,5 timer
Opptakskrav:
Tatt opp til Veterinærmedisinsk stadium og avlagt minst 30 studiepoeng i 1.året veterinærmedisinsk studium 
Overlapp:
VET307
Undervisningstid:
20-30 timer per uke.
Eksamensdetaljer: Muntlig eksamen: Bokstavkarakterer