• Profesjonslæretråden består av tre deler (moduler). Tråden er gjennomgående i studiet og går fra første til siste semester i studiet, med tre hoveddeler:
• Veterinær Samfunnsmedisin og det veterinære regelverket (Ansvarlig Marit Nesje og Eystein Skjerve) der studentene skal lære om de rettslige rammene for veterinær profesjonsutøvelse profesjonsetiske vurderinger og det veterinære samfunnsansvaret når det gjelder viktige samfunnsområder som bioproduksjon, dyrevelferd, miljø og bærekraft. Undervisningen starter teoretisk i 1. semester, inkluderer kjøttkontroll i 9. semester og en oppsummerende undervisning i 11/12 semester (3 uker).
• Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk (Ansvarlig Ingrid Toftaker) der studentene skal bli i stand til å lese, forstå, trekke ut og kritisk vurdere informasjon fra vitenskapelige artikler. Denne modulen leder fram mot oppgaven med oppstart i 6. semester og levering i 8. semester.
• Kommunikasjon (Ansvarlig: Kristin Prestrud) starter med fokus på kommunikasjon og samhandling i lærende studentgrupper. Når klinikken nærmer seg går en over til kommunikasjon med kolleger og klienter i klinikksituasjon, mens tema avsluttes med kommunikasjon mot samfunnet, her samkjørt med risikokommunikasjon. I denne del inngår også psykisk helse og klinikkdrift

Kunnskap

Etter endt undervisning skal studenten:

Veterinær Samfunnsmedisin og det veterinære regelverket

Regelverk som regulerer veterinær virksomhet

• Kjenne grunntrekkene i det regelverk som definerer veterinær virksomhet, inklusive Matloven og sentrale forskrifter i den såkalte hygienepakken samt Lov om dyrehelsepersonell og Lov om dyrevelferd.
• Kjenne det nasjonale regelverket som danner rammene for kontroll av infeksjonssjukdommer hos dyr og zoonotiske infeksjoner, inklusive importregelverket.
• Kjenne til beredskapsrutiner, meldeplikt og prinsipper for håndtering av alvorlige/ eksotiske infeksjoner hos husdyr og oppdrettsfisk.
• Kjenne til Mattilsynet og dens organisering, samt samarbeidet med VKM og bruk av risikovurderinger

Veterinær Samfunnsmedisin

• Ha en grunnleggende forståelse av veterinærens profesjonsrolle og vårt ansvar i forhold til samfunnet samt relasjonene til andre fag og profesjoner
• Kunne reflektere om denne innen tema som mattrygghet, miljøvern, infeksjonskontroll, terrestrisk og marin bioproduksjon og sports- og familiedyrmedisin
• Kjenne til sentrale deler av den veterinære profesjonshistorien
• Kunne profesjonsetiske prinsipper og etiske retningslinjer for veterinærprofesjonen
• Kunne sette veterinærfaget inn i en Én Helse sammenheng
• Forstå betydningen av faget i utvikling mot en bærekraftig bioproduksjon, med en hovedfokus på de norske dyrebaserte matkjedene.
• Kunne sentrale elementer når det gjelder dyrevelferd på slakteri og kjøttkontrollens rolle i sjukdomsovervåkning og -kontroll
• Ha teoretisk kunnskap om inspeksjon/revisjon av næringsmiddelbedrifter og slakteriers og andre næringsmiddelbedrifters kvalitetssystem.
• Kjenne oppbygging og funksjon av viktige overvåkingsprogrammer i regi av Mattilsynet og husdyrnæringa.

Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk

• Kunne vurdere styrken av evidens fra ulike kilder, redegjøre for ulike typer studiedesign og forstå betydningen av studiedesign for hvordan vi vurderer og tolker resultatene i vitenskapelige studier.
• Ha kunnskap om oppbygning, og sentrale elementer for kritisk vurdering, av vitenskapelige artikler.
• Kjenne til hovedprinsippene for evidensbasert veterinærmedisin
• Forstå prinsippene for kausalitet.
• Forstå prinsippene for populasjon og utvalg, ulike måter å gjøre utvalg på og konsekvensene for tolkning av resultater fra studier.
• Forstå og redegjøre for sentrale begreper og vanlige mål brukt i veterinær epidemiologi, blant annet typer av variable, assosiasjonsmål og mål for sykdomsfrekvens.
• Kjenne til hovedgruppene av bias (systematiske feil), og vurdere mulig bias i vitenskapelige publikasjoner. 
• Kunne hovedprinsippene for deskriptiv statistikk, estimering og enkel statistisk analyse, herunder hypotesetesting og konfidensintervaller.
• Kjenne til hovedprinsippene for tolkning og evaluering av diagnostiske tester.

Kommunikasjon

• Forstå hvordan samhandling i grupper bidrar til læring av et komplekst fag som veterinærmedisin 
• Kunne prinsippene for god kommunikasjon med dyreeiere som en viktig del av en god klinisk praksis
• Kjenne betydningen av samhandling med kolleger i klinikken på Veterinærhøgskolen og betydning av god samhandling mellom veterinærer, dyrepleier, administrativt personale.

Communication

• Understand how interaction in groups contributes to the learning of a complex subject such as veterinary medicine
• Know the principles of good communication with pet owners as an important part of good clinical practice
• Know the importance of interaction with colleagues in the clinic at the Veterinary Faculty and the importance of good interaction between veterinarians, animal caretakers and administrative staff.

Ferdigheter

Etter endt undervisning skal studenten:

Veterinær Samfunnsmedisin og det veterinære regelverket

• Kunne vurdere bruk av relevant regelverk i forbindelse med saker som er under veterinærens profesjonsansvar.
• Kunne gjennomgå og vurdere etablerte kontroll- og overvåkingsprogrammer
• Kunne gjennomføre ante- og post-mortem kontroll, inklusive nødslakt,
• Kunne foreta relevante faglige vurderinger når det gjelder kjøttkontrollmessig bedømmelse av slakt
• Kunne foreta enkel vurdering av slaktehygiene og dyrevelferd i slakteri

Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk

• Kunne formulere et forskningsspørsmål og lage et enkelt kausaldiagram.
• Kunne presentere deskriptiv statistikk for enkle datasett og tolke resultater fra noen typer statistisk analyse.
• Kunne presentere og forklare assososiasjonsmål og mål på sykdomsfrekvens fra relevant datamateriale.
• Kunne gjennomføre og beskrive et systematisk litteratursøk i aktuelle databaser innen veterinærmedisin.
• Kunne kritisk vurdere og trekke ut relevant informasjon fra ulike kilder, med hovedvekt på vitenskapelig litteratur.
• Kunne anvende vitenskapelig litteratur som grunnlag for beslutninger i veterinærmedisinske problemstillinger, både i kliniske spørsmål og i forskningsspørsmål.
• Kunne vurdere resultater fra diagnostiske tester ved å anvende kunnskap om testens egenskaper og andre forhold av betydning for sannsynligheten for et positivt testresultat.
• Kunne skrive en litteraturbasert fordypningsoppgave, og muntlig presentere et sammendrag av denne.

Kommunikasjon

• Kunne fungere godt i faste kollokviegrupper og annen gruppebasert undervisning
• Kunne kommunisere med dyreeier på en respektfull og god måte
• Kunne etablere gode relasjoner til veterinære kolleger og andre i en klinisk hverdag
• Ha gode evner til skriftlig kommunikasjon med andre, inklusive risikokommunikasjon til samfunnet.

Generell kompetanse

• Reflektere over eget kunnskapsnivå og ferdighetsnivå i forhold til læringsutbyttet.
• Selv-evaluere og identifisere egne faglige styrker og svakheter innen fagområdet.

Deler av undervisningen betinger obligatorisk fremmøte. Det gis bare tilbud om alternativt opplegg ved dokumentert gyldig fravær og i den grad det ansees som faglig forsvarlig. Ved omfattende fravær kan det allikevel medføre at modulen må tas på nytt neste år selv om fraværet er gyldig. For å starte på neste års modul må tidligere moduler være bestått dersom det ikke er innvilget dispensasjon til utsatt gjentak av obligatorisk undervisning. En faglig vurdering blir lagt til grunn for avgjørelsen og den kan således ikke påklages med unntak av formelle forhold. Emnet blir ikke bestått før alternativt opplegg eller gjentak er faglig godkjent og eksamen er bestått.

Forelesninger er normalt ikke obligatoriske, hvis det ikke er angitt særskilt i Canvas-rommet.

Obligatoriske deler av VET352 inkluderer:

• For gruppeoppgaver med fremføring er det obligatorisk oppmøte på fremføringa
• Spesifiserte gruppediskusjoner med lærer tilstede er obligatorisk (se Canvas)
• Alle ekskursjoner  (se Canvas)
• Undervisningen i kjøttkontroll i sin helhet 

Det opplyses på Canvas for hvert år hva som er definert som obligatorisk.

Veterinær samfunnsmedisin

• Gruppebasert refleksjonsoppgave med framføring  i 2. semester (vurdering bestått/ikke bestått). Individuell kontinuasjons eksamen. Denne må bestås for å fortsette på 2. året.
• Individuell refleksjonsoppgave med kameratvurdering i 3. semester) (vurdering bestått/ikke bestått)
• Flervalgstest i 6. semester (vurdering A-F)
• Praktisk eksamen i kjøttkontroll i 9. semester (vurdering bestått/ikke bestått)
• Muntlig eksamen i rettslære i 11/12 semester (vurdering A-F)
• Gruppeoppgave med fremføring om Samfunnsoppdraget (vurdering bestått/ikke bestått)

Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk

• Gruppeoppgave med fremføring i 3. semester (vurdering bestått/ikke bestått)
• Skriftlig eksamen i 6. semester (vurdering A-F)

Kommunikasjon

• Gruppeoppgaver med framføring i 8. semester (vurdering bestått/ikke bestått)

Veterinær Samfunnsmedisin

Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk

Eget utstyr:

I enkelte deler av tråden er det praktisk opplæring eller feltorientert. Dette gjelder særlig opplæring i kjøttkontroll. Informasjon om spesielt utstyr for denne undervisningen vil finnes på Canvas for hvert år

Profesjonslære er en heterogen tråd som går hele veterinærstudiet. Undervisningen består av forelesninger, gruppediskusjoner og øvinger, praktisk undervisning og feltkontakt

Veterinær Samfunnsmedisin

• Ca 7 uker totalt
• 2 uker Forelesninger
• 2 uker Gruppeoppgaver og individuelle oppgaver
• 1 uke praktisk kjøttkontroll
• 2 uker forberedelse og eksamen

Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk:

• 14,5 uker totalt
• Skriftlig oppgave, 8 uker 
• Resten av tiden er fordelt mellom forelesninger, gruppeoppgaver og eget arbeid

Kommunikasjon

• Forelesning og gruppebaserte øvinger 6 dager