VET352 Profesjonslære
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.
Emneansvarlige: Eystein Skjerve
Studiepoeng: 33
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Begrensning antall plasser:
Studenter i veterinærprogrammet får plass
Undervises i periode:
Se VET studieplan
Første gang: Studieår 2021-2022
Fortrinnsrett: VET NMBU
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Profesjonslæretråden består av tre deler (moduler).
De tre hoveddelene har følgende innhold:
Veterinær Samfunnsmedisin og det veterinære regelverket (Ansvarlig Marit Nesje og Eystein Skjerve) der studentene skal lære om de rettslige rammene for veterinær profesjonsutøvelse profesjonsetiske vurderinger og det veterinære samfunnsansvaret når det gjelder viktige samfunnsområder som matproduksjon, sykdomskontroll, dyrevelferd, miljø og bærekraft. Undervisningen starter i 1. semester går videre i 2/3 og 6. semester, og inkluderer kjøttkontroll i 9. semester. Modulen avsluttes med en grundig innføring i det veterinære regelverket i 11/12 semester.Epidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk (Ansvarlig Ingrid Toftaker) der studentene skal bli i stand til å lese, forstå, trekke ut og kritisk vurdere informasjon fra vitenskapelige artikler samt lære viktige teknikker innen statistikk og epidemiologi. Modulen starter 1. semester og går via 2. og 3 og 5. og 6. semester og leder fram mot oppgaven med oppstart i 6. semester og levering i 8. semester.Kommunikasjon (Ansvarlig Kristin Wear Prestrud) starter med fokus på kommunikasjon og samhandling i lærende studentgrupper i 1. semester. Når klinikken nærmer seg går en over til kommunikasjon med kolleger og klienter i klinikksituasjon i 6. og 8. semester, mens tema avsluttes med kommunikasjon mot samfunnet, samkjørt med metodedelen av profesjonslæren.
Læringsutbytte:
Etter endt undervisning skal studenten:
- Kjenne grunntrekkene i det regelverk som regulerer veterinær virksomhet, inklusive Matloven og sentrale forskrifter i den såkalte hygienepakken, samt Lov om dyrehelsepersonell og Lov om dyrevelferd med forskrifter.
- Kjenne regelverket som danner rammene for kontroll av infeksjonssjukdommer hos dyr og zoonotiske infeksjoner, inklusive importregelverket.
- Kjenne til beredskapsrutiner, meldeplikt og prinsipper for håndtering og bekjempelse av alvorlige/ eksotiske infeksjoner hos husdyr og oppdrettsfisk.
- Kjenne til Mattilsynet og dens organisering, forvaltning av regelverk med bruk av virkemidler, samt samarbeidet med VKM og bruk av risikovurderinger
- Kjenne til veterinærens rolle i rettsapparatet i tvistesaker og straffesaker
- Ha en grunnleggende forståelse av veterinærens profesjonsrolle og vårt ansvar i forhold til samfunnet samt relasjonene til andre fag og profesjoner
- Kunne reflektere om denne innen tema som mattrygghet, miljøvern, infeksjonskontroll, terrestrisk og marin bioproduksjon og sports- og familiedyrmedisin
- Kjenne til sentrale deler av den veterinære profesjonshistorien
- Kunne profesjonsetiske prinsipper og etiske retningslinjer for veterinærprofesjonen
- Kunne sette veterinærfaget inn i en Én Helse sammenheng
- Kjenne til viktige utfordringer når det gjelder psykisk helse for veterinæryrket.
- Kjenne til tegn på påførte skader på dyr, og ha kunnskap om ulike former for vanskjøtsel av dyr.
- Forstå sammenhengene mellom vold mot dyr og vold mot mennesker.
- Forstå betydningen av faget i utvikling mot en bærekraftig bioproduksjon, med en hovedfokus på de norske dyrebaserte matkjedene.
- Kunne beskrive de mest relevante strategiene for sjukdomskontroll og zoonosekontroll for våre forhold, og kunne gjøre rede for kunnskapselementene som er essensielle for å velge disse strategiene
- Kunne sentrale elementer når det gjelder dyrevelferd på slakteri og kjøttkontrollens rolle i sjukdomsovervåkning og -kontroll
- Ha teoretisk kunnskap om inspeksjon/revisjon av næringsmiddelbedrifter og slakteriers og andre næringsmiddelbedrifters kvalitetssystem.
- Kjenne oppbygging og funksjon av viktige overvåkingsprogrammer i regi av Mattilsynet og husdyrnæringa.
- Kunne vurdere styrken av evidens fra ulike kilder, redegjøre for ulike typer studiedesign og forstå betydningen av studiedesign for hvordan vi vurderer og tolker resultatene i vitenskapelige studier.
- Ha kunnskap om oppbygning, og sentrale elementer for kritisk vurdering, av vitenskapelige artikler.
- Kjenne til hovedprinsippene for evidensbasert veterinærmedisin
- Forstå prinsippene for kausalitet.
- Forstå prinsippene for populasjon og utvalg, ulike måter å gjøre utvalg på og konsekvensene for tolkning av resultater fra studier.
- Forstå og redegjøre for sentrale begreper og vanlige mål brukt i veterinær epidemiologi som assosiasjonsmål og mål for sykdomsfrekvens.
- Kjenne til hovedgruppene av bias (systematiske feil), og vurdere mulig bias i vitenskapelige publikasjoner.
- Forstå og redegjøre for sentrale begreper i statistikk.
- Kjenne hovedprinsippene for deskriptiv statistikk og enkle statistiske analyser som brukes for å gjøre slutninger om generelle populasjoner på grunnlag av tilfeldige utvalg fra populasjonen.
- Kjenne til hovedprinsippene for tolkning og evaluering av diagnostiske tester.
- Kunne hovedprinsippene i infeksjonsepidemiologien og hvordan dette brukes i sjukdomskontroll
- Forstå hvordan samhandling i grupper bidrar til læring av et komplekst fag som veterinærmedisin
- Kunne prinsippene for god kommunikasjon med dyreeiere som en viktig del av en god klinisk praksis
- Kjenne betydningen av kommunikasjon og samhandling med veterinærer, dyrepleiere og administrativt personale i klinikken.
- Kjenne prinsipper for skriftlig kommunikasjon av fagstoff i forskjellige kanaler.
Etter endt undervisning skal studenten være i stand til:
- Vurdere bruke av relevant regelverk i forbindelse med saker som er under veterinærens profesjonsansvar
- Gjennomgå og vurdere etablerte sjukdomskontroll- og overvåkingsprogrammer og foreslå spesifikke strategier for kontroll av infeksjoner hos dyr og zoonoser
- Gjennomføre ante- og post-mortem kontroll, inklusive nødslakt
- Foreta relevante faglige vurderinger når det gjelder kjøttkontrollmessig bedømmelse av slakt
- Foreta enkel vurdering av slaktehygiene og dyrevelferd i slakteri
- Ha evne til å reflektere over komplekse situasjoner som veterinærer må håndtere, der kryssende samfunnsinteresser møtes
- Formulere et forskningsspørsmål og lage et enkelt kausaldiagram.
- Presentere og forklare deskriptiv statistikk for enkle datasett og tolke resultater fra noen typer statistisk analyse.
- Regne ut, presentere og forklare assosiasjonsmål og mål på sykdomsfrekvens fra relevant datamateriale.
- Gjennomføre og beskrive et systematisk litteratursøk i aktuelle databaser innen veterinærmedisin.
- Kritisk vurdere og trekke ut relevant informasjon fra ulike kilder, med hovedvekt på vitenskapelig litteratur.
- Anvende vitenskapelig litteratur som grunnlag for beslutninger i veterinærmedisinske problemstillinger, både i kliniske spørsmål og i forskningsspørsmål.
- Vurdere resultater fra diagnostiske tester ved å anvende kunnskap om testens diagnostiske egenskaper og andre forhold av betydning for tolkning og anvendelse.
- Gjøre grunnleggende vurderinger i forbindelse med epidemiologi av smittsomme sykdommer.
- Skrive en litteraturbasert fordypningsoppgave, og muntlig presentere et sammendrag av denne.
- Fungere godt i faste kollokviegrupper og annen gruppebasert undervisning
- Kommunisere med dyreeier på en respektfull og god måte
- Etablere gode relasjoner til andre veterinærer, dyrepleiere og andre i en klinisk situasjon
- Ha gode evner til skriftlig kommunikasjon med andre, inklusive risikokommunikasjon til samfunnet.
- Reflektere over eget kunnskapsnivå og ferdighetsnivå i forhold til læringsutbyttet.
- Selv-evaluere og identifisere egne faglige styrker og svakheter innen fagområdet.
Læringsaktiviteter:
Profesjonslære er en sammensatt tråd med mange forskjellige studentaktiviteter delt i tre moduler: Veterinær samfunnsmedisin, metode og kommunikasjon. Lærestoff presenteres gjennom tradisjonelle forelesninger, videoforelesninger og delvis bruk av "omvendt klasserom". Bearbeiding og refleksjon vil foregå ved hjelp av øvings- og diskusjonsoppgaver, både individuelt og i grupper. Noe av undervisningen er feltbasert i form av ekskursjoner. I 9. semester er det praktisk opplæring i kjøttkontroll i Sandnes. Profesjonslære inneholder også veterinærstudentenes fordypningsoppgave som gjennomføres som en litteraturstudie med innlevering i 8. semester.
Læringsstøtte:
Tråden undervises spredt utover studiet, og det vil kommuniseres direkte på Canvas hvordan studentene kan få kontakt med faglærer. Deler av den faglige veiledningen gis ved vurdering av oppgaver, og i en del sammenhenger brukes vurderinger fra andre studenter - såkalt hverandrevurdering.
Pensum:
Pensum for de enkelte studieår og moduler angis på Canvas.
Forutsatte forkunnskaper:
Faget er en del av veterinærstudiet og betinger at en har bestått studiekrav til foregående år.
Anbefalte forkunnskaper:
Faget er en del av veterinærstudiet, og det er ingen spesifikke krav til forkunnskaper.
Obligatorisk aktivitet:
Deler av undervisningen betinger obligatorisk fremmøte. Det gis bare tilbud om alternativt opplegg ved dokumentert gyldig fravær og i den grad det ansees som faglig forsvarlig. Ved omfattende fravær kan det allikevel medføre at modulen må tas på nytt neste år selv om fraværet er gyldig. For å starte på neste års modul i emnet må tidligere moduler i emnet være bestått dersom det ikke er innvilget dispensasjon til utsatt gjentak av obligatorisk undervisning. En faglig vurdering blir lagt til grunn for avgjørelsen og den kan således ikke påklages med unntak av formelle forhold. Emnet blir ikke bestått før alternativt opplegg eller gjentak er faglig godkjent og eksamen er bestått.
Forelesninger er normalt ikke obligatoriske, hvis det ikke er angitt særskilt i Canvas-rommet.
Obligatoriske deler av VET352 inkluderer:
- For gruppeoppgaver med fremføring er det obligatorisk oppmøte på fremføringa
- Spesifiserte gruppediskusjoner med lærer tilstede er obligatorisk (se Canvas)
- Alle ekskursjoner (se Canvas)
- Undervisningen i kjøttkontroll i sin helhet
Det opplyses på Canvas for hvert år hva som er definert som obligatorisk.
Vurderingsordning:
- Flervalgstest i 2. semester (vurdering bestått/ikke bestått).
- Individuell refleksjonsoppgave med kameratvurdering i 3. semester) (vurdering bestått/ikke bestått)
- Gruppebasert refleksjonsoppgave med fremføring i 6. semester) (vurdering bestått/ikke bestått)
- Praktisk eksamen i kjøttkontroll i 9. semester (vurdering bestått/ikke bestått)
- Muntlig eksamen i det veterinære regelverket i 11/12 semester (vurdering A-F) der spørsmål fra skriftlig gruppeoppgave inngår.
- Gruppeoppgave med hverandrevurdering 6. semester (Vurdering bestått/ikke bestått)
- Hjemmeeksamen 6. semester. (Vurdering bestått/ikke bestått)
- Studentene skal skrive en fordypningsoppgave i form av en litteraturstudie. Oppgaven tildeles i i 6. semester og skal leveres før slutten av 8 semester. (Vurdering bestått/ikke bestått av ekstern sensor).
Sensor:
Veterinær Samfunnsmedisin
Flervalgstest i 2. semester, kvalitetsssikret med ekstern sensorPraktisk eksamen i kjøttkontroll i 9. semester, sensor oppnevnesMuntlig eksamen i rettslære i 11/12 semester, sensor oppnevnesEpidemiologi, statistikk og forskningsmetodikk
Skriftlig eksamen i 6. semester, sensor oppnevnesFordypningsoppgave, sensor oppnevnes Merknader:
Eget utstyr:
I enkelte deler av tråden er det praktisk opplæring eller feltorientert. Dette gjelder særlig opplæring i kjøttkontroll. Informasjon om spesielt utstyr for denne undervisningen vil finnes på Canvas for hvert år
Normert arbeidsmengde:
Totalt 22 uker (33 ECTS) fordelt over hele studiet.
Opptakskrav:
VET, med fullført foregående år i studiet
Overlapp:
Ingen direkte overlapping, men faget betinger nært samarbeid med de deler av studiet som undervises samtidig.
Undervisningstid:
Profesjonslære er en heterogen tråd som går hele veterinærstudiet. Undervisningen består av forelesninger, gruppediskusjoner og øvinger, praktisk undervisning og feltkontakt
- Ca 7 uker totalt
- 2 uker Forelesninger
- 2 uker Gruppeoppgaver og individuelle oppgaver
- 1 uke praktisk kjøttkontroll
- 2 uker forberedelse og eksamen
- 14,5 uker totalt
- Skriftlig oppgave, 8 uker
- Resten av tiden er fordelt mellom forelesninger, gruppeoppgaver og eget arbeid
- Forelesning og gruppebaserte øvinger 6 dager
Eksamensdetaljer: :