Detaljer om emnet VET351

VET351 Virveldyrets oppbygging og funksjon

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2020 .

Emneansvarlige: Bjørn Høyheim
Medvirkende: Runa Rørtveit, David James Griffiths, Charles Mclean Press
Studiepoeng: 20
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Undervisning og vurdering høstsemester
Første gang: Studieår 2021-2022
Emnets innhold:

Virveldyret skal gi studentene en innsikt i dagens oppfatning av liv og livsprosesser. Med utgangspunkt i det hele dyret skal studentene bevege seg ned mot hovedbyggesteinen til alt levende, cellen, før de beveger seg videre ned til de molekylære prosessene inne i cellen. Samtidig som studentene beveger seg fra virveldyret, via cellen, ned mot det molekylære og atomære plan vil de dels bevege seg opp mot cellen i en "sosial" sammenheng, hvor en studerer spesialiserte vev og organer.

Blokken danner grunnlag for at studenten etter endt studium behersker følgende «Day one skills» til EAEVE: 1.1, 1.4, 2.1, 2.2, 2.4, 3.7

Innhold

·                molekylær cellebiologi

·                elementer av anatomi

·                elementer av fysiologi

Virveldyret i sammenheng med fremtidige fag:

Virveldyret berører en rekke temaer som kommer igjen senere i studiet - i varierende omfang og detaljgrad. Den grunnleggende forståelsen av cellulære prosesser er viktig for god innlæring av fysiologi, anatomi, ernæring, allmenn sykdomslære, patofysiologi, farmakolog/toksikologi, mikrobiologi, hematologi/klinisk laboratoriediagnostikk, reproduksjonsfysiologi og indremedisin samt næringsmiddelhygiene.

Læringsutbytte:

Kunnskaper:Studenten skal etter fullført emne kunne:

Utseende og oppbygging

- gjøre rede for den mikroskopiske oppbygningen av celler og vev hos pattedyr, fugl og fisk og kunne identifisere de ulike cellene og vevene i digitale snitt

- beskrive og forklare hvordan en celle med dets cytoskjelett og cellemembranen er bygd opp

- gjenkjenne forskjellige vev i forskjellige organismer/arter

Funksjon og kommunikasjon

- forklare hvordan cellen fungerer som helhet og kunne gjøre rede for cellens struktur og funksjon fra molekyl- og atomnivået opp mot cellens sammenheng i spesialiserte vev og organer

- beskrive hvilke forskjellige funksjoner et protein kan ha og hvordan proteiner og andre molekyler blir transportert over cellemembranen eller inn i organeller

- beskrive og forklare hvordan celler og vev kommuniserer med hverandre og hvordan signaler utenfra kan føre til signalisering innover/innad i cellen

- forklare hvordan et aksjonspotensiale oppstår og spres og hvordan dette overføres fra en nervecelle til en annen eller til mottagercelle

Molekylærbiologi og embryologi

- beskrive og forklare informasjonsstrømmen fra DNA til protein

- forstå hvordan cellekommunikasjon/cellesignaler resulterer i endring i gen-uttrykk og/eller proteinfunksjon

- i store trekk kunne gjøre rede for den embryologiske oppbygningen av vev og anvende disse kunnskapene til å forstå ulike vevs bidrag til utvikling av organismens grunnform

Diverse

- forklare hvordan moderne molekylærgenetiske/biologiske teknikker kan anvendes innen veterinærmedisinsk forskning

- forklare hva homeostase er, og gi en oversikt over hvordan ulike arter er fysiologisk tilpasset sitt levemiljø

- Kjenne til grunnleggende røntgenfysikk og opaciter og kunne forstå betydningen av praktisk strålevern

 

Ferdigheter: Studenten skal etter fullført emne kunne anvende den tillærte kunnskapen til å:

- kunne lese og vurdere faglitteratur innen fagområdet

- observere hvordan vev/organer ser ut og former en hund og hvordan dette ser ut hos høns og fisk ved å dissekere selv

- observere og gjenkjenne celler og vev i digitale snitt og kunne tegne og beskrive hva de ser

- utføre disseksjoner og bruke grunnleggende laboratorieutstyr og metoder, alt i samsvar med HMS-krav

- samarbeide om å søke og anvende kunnskap til å løse oppgaver knyttet til det aktuelle fagområdet og diskutere og presentere sin del av gruppearbeidet i plenum ved bruk av faguttrykk

Generell kompetanse: Studenten skal etter endt emne kunne:

- reflektere over/vurdere eget kunnskapsnivå og ferdighetsnivå i forhold til læringsutbyttet, innbefattet identifisering av egne faglige styrker og svakheter

- reflektere med etisk bevissthet omkring bioteknologi, biomedisin og bioproduksjon

- ha forståelse av at det å arbeide med kjemikalier/stråling kan medføre helsefare og nødvendigheten av å utvise hygienisk omtanke

Læringsaktiviteter:

Med hele dyret som utgangspunkt skal studentene dels bevege seg ned mot det molekylære og atomære plan og dels opp mot cellen i en "sosial" sammenheng, hvor en studerer spesialiserte vev og organer.

Rundt 130 timer brukes til organisert undervisning, hvorav ca 40 timer laboratoriekurs. I tillegg vil det benyttes organisert kollokvieundervisning. Oppgaver vil bli gitt ut på ukentlig basis og ca en gang pr uke vil lærerne organisere en kollokviegjennomgang hvor studentene kan stille spørsmål relatert til ukens kollokvieoppgaver.

Klassiske forelesninger, omvendt klasserom, demonstrasjoner, laboratoriekurs (omfatter både klassiske laboratoriekurs samt vevslære og embryologikurs), kollokvier (oppgaveløsninger), evalueringskollokvier (løsning av flervalgsoppgaver med egenevaluering samt gjennomgang med faglærerne) samt presentasjonskollokvier (fremlegging og "fagfelle"-vurdering av oppgitt emne)

Det arrangeres ett seminar om bioetikk.

Introduksjon til strålevern/HMS billeddiagnostikk for 1. semester studenter vil bli gitt som forelesninger hvor det blir lagt på:

  • Hva er stråling? (Ioniserende og ikke-ioniserende)
  • Hvilke kilder har vi til stråling i veterinærmedisinsk diagnostikk og behandling?
  • Hva skjer når stråling treffer materie? (Vekselvirkningsteori)
  • Hvilke biologiske effekter har stråling?
  • Hvordan beskytter man seg mot skadelige effekter av stråling? (Praktisk strålevern)
  • Hvordan er strålevernsarbeidet organisert (internasjonalt, nasjonalt og lokalt ved NMBU) og hvilket regelverk gjelder?
Pensum:

Læremidler

Anbefalt litteratur og nærmere beskrivelse av emnet står på blokkens hjemmeområde på Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

Deler av undervisningen betinger obligatorisk fremmøte. Det gis bare tilbud om alternativt opplegg ved dokumentert gyldig fravær i den grad det ansees som faglig forsvarlig. Ved omfattende gyldig fravær kan det allikevel medføre at emnet må tas på nytt neste år selv om fraværet er gyldig. Ved ugyldig fravær godkjennes ikke emnet før dette er tatt igjen.

For å starte på semester 2 må obligatoriske aktiviteter være godkjent dersom det ikke er innvilget dispensasjon til utsatt gjentak av obligatorisk undervisning. En faglig vurdering sammen med omfanget av fravær blir lagt til grunn for avgjørelsen og den kan således ikke påklages med unntak av formelle forhold. 

Emnet blir ikke bestått før all obligatorisk undervisning er faglig godkjent og eksamen er bestått.

Regler for fravær på laboratoriekursene og evaluerings- og presentasjonskollokviene:

Det avholdes 11 laboratoriekurs; 2 i molekylærbiologi, 7 i mikroanatomi og 2 i embryologi som da er obligatoriske. Dette betyr at studenter som mister mer enn 2 kurs pga gyldig fravær, må gjennomføre disse før obligatorisk undervisning blir faglig godkjent. Det kan lages alternativt opplegg for ytterligere gyldig fravær dersom dette ansees som faglig forsvarlig. Ved ugyldig fravær må kursene tas neste år og kan medføre at man ikke får fortsette på semester 2.

I tillegg må studentene delta på 2 obligatoriske evalueringskollokvier og 2 presentasjonskollokvier. Ved gyldig fravær kan dette evt. erstattes med en skriftlig oppgave som må leveres før studenten kan fremstille seg til eksamen. Ved ugyldig fravær må kollokviene tas neste år og kan medføre at man ikke får fortsette på semester 2.

Vurderingsordning:

Eksamen

Eksamen i dette emnet består av 4 deleksamener som tester ulike læringsutbytter på ulike tidspunkt i semesteret. Det vil være 3 mindre deleksamener underveis i semesteret i begrepsforståelse, anatomiske strukturer i billedformat og en lab test samt en slutteksamen som er en skriftlig integrert eksamen på slutten av semesteret.

Deleksamen 1: Deleksamen i anatomiske strukturer vil bestå av bilder hvor studentene skal gjenkjenne strukturer i cellen, vev, organer og dyr (10%).

Deleksamen 2: Deleksamenen i begrepsforståelse vil bestå av flervalgsoppgaver (10%).

Deleksamen 3: Deleksamenen/lab test vil bestå av flervalgsoppgaver (5%).

Slutteksamen: En skriftlig integrert eksamen på slutten av semesteret (75%).

Poengene oppnådd i alle deleksamenene regnes inn i en sluttkarakter som vurderes med en samlet gradert karakter for hele emnet etter at eksamen i alle deler er avlagt.

Eksamen består av 4 deleksamener. Eksamen starter ved deleksamen 1. Det er ikke mulig å trekke seg fra denne eksamen. Til sammen kan man oppnå 100 prosentpoeng. For å bestå eksamen må man ha oppnådd 40 prosentpoeng. Deretter graderes poengene i like store intervaller for de ulike karakteruttrykk E til A. Det er ikke krav om å ha gjennomført de enkelte deler dersom man oppnår bestått karakter samlet for hele eksamen. Ved dokumentert gyldig fravær får man anledning til å ta igjen manglende (deler) etter regler under selv ved bestått karakter. 

Tillatte hjelpemidler: Ingen

Vurdering: Graderte karakterer, A-F

Konteeksamen

Ved kontinuasjonseksamen må alle 4 deleksamenene avlegges på nytt. Dette gjennomføres ved en samlet eksamen med alle fire deleksamenene integrert.

Regler ved manglende deltakelse på deleksamener pga gyldig/ugyldig fravær:

Ved dokumentert sykdom/andre dokumenterte gyldige grunner på en eller flere deleksamener og som leverer legeerklæring innen 5 virkedager gjelder følgende:

Gyldig fravær på deleksamen 1-3: Denne/Disse kan tas samtidig med deleksamen 4 når det foreligger dokumentasjon på gyldig fravær. Gyldig fravær ved deleksamen 4 konter kun denne delen i uke 33.

Hver del kan kun avlegges en gang.

Annet fravær: Ikke møtt = 0 poeng på deleksamen. Det gis ikke mulighet for gjentak ved ordinær eksamen selv når det lages oppgaver pga syke studenter.

Da kan følgende skje:

  • Studenten oppnår over 40 poeng etter avlagt deleksamen 4 og får karakter og studiepoeng i emnet selv om en annen deleksamen ikke er avlagt og godkjent.
  • Studenten oppnår ikke 40 poeng og må konte alle 4 deleksamener som ved ordinær stryk
Sensor:
Basert på en sensorveiledning utfører ekstern sensor en uavhengig vurdering av eksamensbesvarelsene. Deretter har ekstern og interne sensorer et sensormøte hvor endelig karakter settes.
Normert arbeidsmengde:
Eksamensdetaljer: Samlet vurdering: A - E / Ikke bestått