VET331 Differensiering i akvamedisin
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2021 - 2022.
Emneansvarlige: Øystein Evensen
Medvirkende: Håkon Torsvik, Asgeir Østvik, Trond Moxness Kortner, Marit Stormoen, Rune Henning Sørum, Stephen Mutoloki, Tor Einar Horsberg, Aase Beathe Mikalsen, Espen Rimstad
Studiepoeng: 28.5
Ansvarlig fakultet: Veterinærhøgskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Se semesterplan
Første gang: Studieår 2021-2022
Siste gang: 2021H
Fortrinnsrett: VET
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Undervisningen omhandler smoltifisering, biologi hos laks og rensefisk, velferd hos laks og rensefisk, lakselus/alger/terapi og praktisk gjennomgang av analgesi/anestesi. Undervisningen omtaler prinsipper innen fiskens biologi, generelle prinsipper innen velferd hos fisk inkludert lovgivning og dyrevelferdshensyn ved bruk av fisk som forsøksdyr og prinsipper innen fiskefarmakologi og lovgivning vedrørende medisinrester i næringsmidler og fòr.
Undervisningen omfatter en gjennomgang av kriterier for bestemmelse av adekvat vannkvalitet hos fisk i settefiskanlegg, metoder for vurdering både for gjennomstrømnings- og resirkuleringsanlegg, samt helserelaterte utfordringer knyttet til avvikende vannparametere.
Ernæring hos karnivore fiskearter. Innføring i og oversikt over betydningen av ernæringen som grunnlag for god helse og effekter av feilernæring. Klinisk ernæring og funksjonell fôring av syk fisk omtales også.
Undervisningen omhandler sykdomskontroll i utvidet forstand og tar for seg forebyggelse gjennom vaksinasjon, anvendte biosikkerhetsprinsipper, screening for infeksjoner, gjennomgang av analyseverktøy for å forstå kostnad knyttet til sykdom, interaksjon veterinær/Mattilsynet.
Selvstudium og forberedelsesarbeid ut over det som er krevet for å gjennomføre en fordypningsoppgave innenfor 13.5 uker.
Faglig og metodisk fordypning relatert til fordypningsoppgaven ved deltagelse på konferanser, møter og ved selvstudium innen relevant tema.
Å skape interesse og kunnskaper om de varierte oppgavene en forsøksdyrveterinær har. Vi vil se på hva slags karrieremuligheter en veterinær kan ha innenfor forsøksdyr og lære studentene å begynne å tenke kritisk og etisk som en forsker. Å øke studentenes kompetanse i praktisk håndtering og enkle metoder (som for eksempel blodprøve og injeksjonsmetoder) og kirurgiske metoder (som for eksempel OVHV og tanntrekk) av kanin, rotte og mus. I tillegg til å bli kjent med disse artene som forsøksdyr vil vi også se nærmere på de som kjæledyr.
Læringsutbytte:
Undervisningen i differensieringsåret i akvamedisin skal gi studenten inngående teoretisk og praktisk kunnskap om sykdommer i lakseoppdrettet, diagnostikken av disse, prinsipper omkring sykdomskontroll basert vaksinasjon, inkludert underliggende immunologiske mekanismer, anvendelse av biosikkerhetsprinsipper i sykdomskontroll, velferd hos oppdrettsfisk og betydningen av god velferd for å skape gode økonomiske betingelser, og betydning av god ernæring for fiskehelse, kriterier for god vannkvalitet og hvordan denne dokumenteres/analyseres både i gjennomstrømningsanlegg og resirkuleringsanlegg og sammenhengen mellom vannkvalitet og fiskehelse.
Gi studenten en god innføring produksjonsprinsippene for laksefisk, medisinbruk i akvakultur, og introduksjon til fiskevelferd i moderne fiskeoppdrett (med vekt på laksefisk).
Ved endt undervisning skal studentene kjenne til:
- Basisprinsippene for absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon av legemidler i fisk.
- Være kjent med indikasjoner for bruk og virkemåte for de mest vanlige gruppene av legemidler beregnet på fisk.
- Basiskonseptene for en toksikologisk risikovurdering og kjenne til og forstå hvordan ADI-, MRL-verdier og tilbakeholdelsestider beregnes.
- Nasjonal og internasjonal lovgivning om medisinrester i næringsmidler og fòr, og vite om overvåkningsprogrammer for medisinbruk og medisinrester i fisk.
- Ha gode kunnskaper om kriterier for velferd hos laksefisk.
- Ha kjennskap til begreper som benyttes innfor fagfeltet velferd og hvordan de defineres.
- Kjenne til kritiske punkter under produksjonen av laksefisk som har betydning for fiskens velferd.
- Lovgivning og dyrevelferdsbetraktninger ved bruk av fisk som forsøksdyr.
Gi en oversikt over de viktigste infeksjonssykdommene hos fisk med spesiell vekt på kaldtvannsfisk og diagnostiske prinsipper som anvendes for påvisning av sykdom,
Studentene skal etter endt undervisning:
- Ha gode kunnskaper om sykdomsfremkallende agens for de viktigste infeksjonssykdommer som rammer kaldtvannsfisk.
- Ha gode kunnskaper om virulensmekanismer inkludert bakteriell antibiotikaresistens der dette er inkludert i emnet.
- Være i stand til å forklare basisprinsipper for nasjonal lovgivning om fiskesykdommer.
- Kunne utføre rutinemessig prøvetaking for diagnostisk undersøkelse etter obduksjon, kunne foreslå preserveringsmetode for prøver for ulike diagnostiske prosedyrer og kjenne til begrensningene med hensyn på mulighet for identifikasjon av agens som forårsaker sykdom.
- Kunne forstå prinsippene for molekylær karakterisering av en sykdomsfremkallende agens.
Gi en oversikt over vannkvalitet i oppdrettsanlegg (ferskvann) med vekt på fysikalsk-kjemiske parametre som definerer god vannkvalitet.
Studentene skal etter endt undervisning:
- Kunne kriteriene for god vannkvalitet
- Kjenne til betydningen av vannkvalitet for fisken helse og velferd, særlig negative konsekvenser av dårlig vannkvalitet
- Kjenne til hvordan man måler/bestemmer vannkvalitet ut fra laboratorieanalyser
Gi en oversikt over ernæringens betydning for god fiskehelse (med vekt på laksefisk).
Studentene skal etter endt undervisning:
- Ha gode kunnskaper om ernæringsbehov hos laksefisk.
- Ha kjennskap til næringskilder som anvendes i fôr til laksefisk.
- Forholdet mellom vegetabilske og marine fôrråvarer i fôr til fisk.
- Betydningen av anti-næringsstoffer i vegetabilske fôrråvarer.
- Vegetabilske fôrråvarer og tarmhelse.
Gi en introduksjon til sjukdomskontroll, biosikkerhetsprinsipper og vaksinasjonsmetoder og -prinsipper i sykdomskontroll i akvakultur (med vekt på laksefisk).
Studentene skal etter endt undervisning:
- Ha gode kunnskaper om prinsipper for sjukdomskontroll i akvakultur herunder kunne gi en oversikt over bruk av vaksiner som redskap for å forhindre sykdom hos oppdrettsfisk.
- Kjenne til basisprinsippene for immunologiske reaksjoner knyttet til vaksinasjon.
- Kjenne til prinsippene som legges til grunn for god biosikkerhet
- Ha kunnskaper om systematisering og presentasjon av data som beskriver sjukdom i oppdrettspopulasjoner.
- Ha kjennskap til virkemidler som benyttes i sjukdomskontroll.
- Ha kjennskap til metoder for kost-nytte vurderinger av ressurser brukt i sjukdomskontroll.
Gi innsikt i klinisk fiskesykdom / akvamedisin og forstå de grunnleggende prinsippene som er anvendt og krav til en praktiserende veterinær i en akvakulturoperasjon. Etter at undervisningsperioden er fullført, skal studentene ha kunnskap om kliniske tegn ved sykdomsproblemer i oppdrettsanlegg, forstå hvordan man analyserer og diagnostiserer sykdomsproblemer under praktiske forhold samt ha kunnskap om tiltak og forslag til forbedringer og framtidig forebygging av sjukdom. Arbeidserfaring hos tjenesteleverandører vil gi studentene kunnskap om tjenestene som tilbys, bruk av diagnostiske tjenester fra fiskeoppdrettere eller praktiserende veterinærer og hvordan diagnostikken bidrar til sykdomsbekjempelse og risikostyring i akvakulturvirksomheten.
Gi en introduksjon til fiskevelferd i moderne fiskeavl (med vekt på salmonider).
Etter å ha gjennomført kurset skal studentene:
- Ha god kjennskap til kriteriene for fiskevelferd og kunne gradere nivå av velferd.
- Ha kunnskap om begreper og gradering av god eller dårlig velferd og hvilke faktorer som skal vektlegges under i en oppdrettssituasjon.
- Kjenne komparative aspekter knyttet til velferd i moderne husdyrhold.
- Høste praktiske erfaringer med kritiske punkter/faktorer under produksjon/slakting av laksefisk som er viktig for fiskevelferd.
- Kjenne lovverket som regulerer fiskevelferd og veterinærenes rolle og ansvar.
Gi mer tid knyttet til oppgaver som krever ekstra forberedelse.
Studentene skal etter endt praksisperiode ha detaljert kunnskap om det fagtema som fordypningsoppgaven omhandler.
Studenten skal etter endt undervisning ha utvidet kunnskaps- og ferdighetsnivå med hensyn på å håndtere praktisk klinisk arbeid hos produksjonsdyr og hest, samt å vurdere dette opp mot behovet for å iverksette tiltak på besetningsnivå og å gjennomføre slike tiltak.
Læringsaktiviteter:
Opplegget består av forelesninger, praktiske øvelser, gruppediskusjoner, presentasjoner, besøk på Solbergstrand og akvariet i Drøbak samt et 1-ukes feltkurs med fokus på fiskevelferd.
Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger og praktisk laboratoriearbeid, samt presentasjoner av representanter fra diagnoseselskaper.
Undervisningsopplegget består av forelesninger, gruppediskusjoner og et laboratoriekurs med praktiske øvelser i måling av ulike vannparametere.
Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger, oppgaveløsning, gruppediskusjoner, case og presentasjoner fra veterinærer som jobber i ulike fiskehelsetjenester, samt fra leverandører og fra forvaltning.
Undervisningen vil være en kombinasjon av forelesninger og oppgaveløsning.
Studentene leverer en kort rapport ved praksisperiodens slutt.
Det er til sammen 1 uke hvor studenten kan velge blant følgende opplegg på akvamedisindifferensieringen.
Kan inkludere deltagelse på møter, hospitering hos forvaltnings- eller produksjonsmiljøer, eller i forskningsmiljøer innen bransjen.
Fra 2016 vil dette kurset bli kjørt som «omvendt klasserom». Det betyr at studentene vil få tilgang til forelesningene i form av instruksjonsvideoer og de må gjennomgå dem og pensum i form av egenarbeid. Samlingene (flipped sessions) med underviser vil bli brukt til gjennomgang av gruppeoppgaver, diskusjon og praktisk arbeid med dyrene / kadaverne.
Del 1: Forsøksdyrlære:
Her fordyper vi oss i faget og ser spesielt på hvilke arbeidsoppgaver en veterinær kan ha innenfor forsøksdyr.
Del 2: Klinisk undersøkelse/teknikker på levende dyr.
Her jobber vi spesifikt med klinisk undersøkelse og enkle teknikker (som for eksempel blodprøve og injeksjonsmetoder) på kanin, rotte og mus.
Del 3: Kirurgiske metoder:
Her jobber vi spesifikt med kirurgiske metoder (som for eksempel OVHV og tanntrekk) på kadavre av kanin, rotte og mus.
Pensum:
Dette defineres av veileder og vil bestå av tekstbøker, faglige oversiktsartikler og originalartikler, presentasjoner, fagrapporter og annen relevant litteratur.
Forutsatte forkunnskaper:
Fullført 1.-9.semester på veterinærmedisin studiet
Anbefalte forkunnskaper:
Bygger på eksamen i akvamedisin fra 8. semester.
Obligatorisk aktivitet:
Laboratorieøvelser er obligatorisk, likeledes feltkurset i velferd.
Muntlig test innen farmakologi
Laboratoriedelen av kurset er obligatorisk.
Multiple choice test og godkjenning av laboratorierapporter.
Kurset er obligatorisk for studenter med akvakultur som fordypning.
Obligatorisk oppmøte på labkurset.
2 første uker i sykdomskontroller er obligatorisk for studenter med akvakultur som fordypning.
Multiple choice test for immunologi/vaksinologi-delen.
Skriftlig test.
Obligatorisk frammøte under hele praksisperioden.
Obligatorisk frammøte. Studenten leverer en kortfattet rapport.
-Oppmøte: Alle samlingene (flipped session 1, 2 og 3) er obligatoriske.
-Deltakelse på gjennomgangen av gruppeoppgavene.
Vurderingsordning:
For å bestå den faglige fordypningen må evt. oppgaver, rapporter og tester være godkjent i tråd med det som er beskrevet for det enkelte tema. Studenten må evt. vente til neste år dersom ikke oppgaver, rapporter og tester godkjennes etter 3 forsøk. I tillegg må studenten være tilstede på obligatorisk aktivitet. Dersom studenten har gyldig fravær på dette, kan det avtales seinere hospitering i samme studieår. Ved ugyldig fravær må studenten vente til neste gang det arrangeres.
Temaansvarlig fører lister over studenter med godkjent temaer i faglig fordypning som arkiveres. Temaansvarlig kvitterer ut temaet som godkjent på sensurskjemaet til studenten.
Tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter må være gjennomført for å få dette godkjent. Det er studentens ansvar å sørge for at valgfridel blir gjennomført, og det vil ikke bli gitt erstatningsundervisning for dette med mindre studenten kan dokumentere gyldig fravær.
Kursansvarlig gir kursbevis/attest og/eller kvitterer på sensurskjema hvor valgfri del blir ført opp. Kun 100 % gjennomførte valgfrie opplegg blir godkjent.
For å bestå differensieringsretningen i akvamedisin må følgende 2 deler være bestått:
- Fordypningsoppgave (20 studiepoeng): Bestått
Norsk og Engelsk navn skal påføres vitnemålet
- Fordypning i akvamedisin: Bestått
(består av obligatorisk del 26 studiepoeng og valgfri del 1,5 studiepoeng).
Sensurskjema og 2 eksemplarer av fordypningsoppgave må være levert Studieavdelingen seinest to uker før semesterslutt for at vitnemål skal bli utstedt til eksamensavslutning.
Sensor:
Merknader:
Inntil 1 uke av den valgfrie delen kan tas eksternt.
Det kreves da 100 % tilstedeværelse.
Det er en forutsetning at dette er full dag smådyr eller hestepraksis.
Klinikken må tilfredsstille de samme krav for godkjenning som det stilles på smådyr og hesteretningen.
Studenten må delta i vaktordning.
Karanteneregler: Ingen kontakt med gnager og kanin på 48 timer. Ingen kontakt med dyr i utlandet på 72 timer.
Gi beskjed ved allergi mot dyr, støv eller høy.
Åpent for alle. Maksimum 12 deltakere.
Ingen spesielle krav.
Normert arbeidsmengde:
Opptakskrav:
Tatt opp til Veterinærmedisinsk studium og fullført 1.-9.semester på veterinærmedisin studiet
Eksamensdetaljer: Differenseringskurs: Bestått/ Ikke bestått