Kjemisk og alternativ plantevern. Funksjonstest av sprøyteutstyr. Spredning av husdyrgjødsel. Spredning av gjødselstoffer. Pløying og redusert jordarbeiding. Såfrøetablering. Høsting av korn og frø. Grasproduksjonsteknikk. Potetproduksjonsteknikk. Traktorer og basismaskiner for jordbruk. Presisjonslandbruk.

Studentane skal opparbeide seg kunnskapar om agroteknologiske moglegheiter og metodar for å oppnå best mogleg produktkvalitet og redusere miljøbelastningar innan landbruksproduksjon, og ha oversikt over aktuelle tiltak og kva betydning dei har. Studenten skal kunne forstå korleis dei mest vanlege maskinene innan landbruket fungerar i ein agronomisk totalsamanheng. Dette gjeld ikkje berre innsikt i teknisk verkemåte, men i større grad korleis ulike maskintypar, innstillingar og bruk må tilpassast ulike driftstilhøve, herunder jordtypar, biologiske tilhøve, klimatilhøve m.m Studenten skal opparbeide seg kunnskap om agroteknologiske muligheter og metoder for å oppnå best mulig produktkvalitet og redusere miljøbelastninger i landbruksproduksjonen, og ha oversikt over aktuelle tiltak og deres betydning. Studenten skal kunne forstå hvordan de mest vanlige maskinene innen landbruket virker i en agronomisk totalsammenheng. Det innebærer en innsikt i hvordan ulike maskintyper, innstillinger og bruk må tilpasses ulike driftsforhold herunder jordtyper, biologiske forhold, klimaforhold m.v.

Emnet behandler de viktigste agrotekniske fagområdene hva angår miljø og matkvalitet. Først gis en enkel introduksjon over emnet med oversikt over viktige agrotekniske tema. Utfra dette trekkes ved loddtrekning det agrotekniske tema hver student skal ha som prosjektoppgave. Oppgaven leveres innen en gitt frist og vurderes av sensor som bestått / ikke bestått. Oppgaven presenteres først av den enkelte student som tema i en dobbelttime for alle studentene. Dette skjer fortløpende gjennom semesteret. Det er mulig for studenten å korrigere eller oppdatere oppgaven etter presentasjonen før endelig innleveringsfrist som vil være mot slutten av semesteret. Dette sikrer at alle får samme tid til å skrive den fullstendig prosjektoppgaven. Utfra antall studenter og valg av prosjekter, foreleses enkelte deler som ikke gjennomgås av studentene av faglærer. I tillegg utføres relevante tekniske øvelser til stoffet. Øvelsene er obligatoriske. Dette vil skje i den første delen av emnet for å gi de første studentene tid til å utarbeide prosjektoppgaven. I tillegg vil det bli lagt opp til demonstrasjoner og/eller utferder. Lærer vil om nødvendig være behjelpelig med presentasjonsmateriell i form av bilder og filmer etc innen fagområdet. Studenten evalueres både utfra presentasjonen (40%) og den skriftlig oppgaven (60%). Delaktighet i timene vil også bli vektlagt.

JORD101 - Jordlære. PJH102 - Innføringsemne i plantevitenskap, eller tilsvarende kunnskaper.

Noe kunnskaper og erfaring fra praktisk landbruksproduksjon vil være en fordel for utbyttet av kurset.

Innlevering og presentasjon av en prosjektoppgave over en valgfritt tema innen agroteknolologi.

En dags utferd.

Skriftlig eksamen, 3 timer.

Emnet er spesielt utformet for studenter innen jord- og plantevitenskap, husdyrfag, samt teknologistudenter som gjerne vil lære mer om agroteknologi og plantedyrkingsteknikk. Emnet inkluderer autorisasjonskurs for brukere av plantevernmidler, lovpålagt frp 1. juli 1997 for alle brukere.

Minimum 10 studenter. Hvis færre påmedte, kan det tilbys et tilpasset opplegg basert på større grad av selvstudium.

Prosjektoppgave og utarbeidelse av presentasjon ca. 50 timer. Forelesninger inkludert presentasjoner fra studentene ca. 50 timer. Demonstrasjoner og øvelser med hjemmearbeid, ca. 40 timer. Utferd, ca. 10 timer.

GSK

Prosjektoppgave og utarbeidelse av presentasjon ca. 50 timer. Forelesninger inkludert presentasjoner fra studentene ca. 50 timer. Demonstrasjoner og øvelser med hjemmearbeid, ca. 40 timer. Utferd, ca. 10 timer. Ved et lavt studentantall styrkes andel prosjektarbeid i forhold til antall forelesninger.