Om dette emnet

Kunnskap om skogproduksjon er en avgjørende forutsetning for å forstå reaksjonen av trærne og skogbestand på behandling og for å planlegge skogskjøtsel. Denne kunnskap omfatter både økologiske prosesser og statistiske beskrivelser av utviklingen til trær og skogbestand. I kurset diskuteres forskningsbasert kunnskap innen aktuelle utfordringer for skogskjøtselen: bruk av og omstilling til lukkede hogstformer, klimatilpasning og stedstilpasning. Under disse overordnede temaer behandles metoder som voksestedskartlegging, naturlig foryngelse, ungskogpleiemetoder, tynningsmetoder, omstillingsmetoder, bledning, blandingsskog og lauvskogskjøtsel.

Dette lærer du

Kunnskap:

Studenten skal ha kunnskap om aktuelle skogskjøtselsmetoder og deres effekter på trærne og skogøkosystemet. Studenten skal ha kunnskap innen skogproduksjon, som er grunnlag for å forstå effekter av skjøtselsinngrep.

Ferdigheter:

Studenten skal være i stand til å velge skogbehandlingsformer avhengig av skogforvaltningsformålene, betingelsene for vekst og utvikling av skogbestandene. Studenten skal kunne vurdere effekter av de valgte behandlingsformene på bestandsutvikling og produksjon. Studenten skal være i stand til også i fremtiden å kunne forstå og bruke aktuelle forskningsresultater i faget.

Holdninger:

Studenten skal kunne se fordeler med kunnskapsbasert skogforvaltning fremfor tradisjoner og hierarkiske føringer.

Generell kompetanse:

Studenten skal kunne finne, lese og gjengi innholdet i relevant forskningslitteratur.

  • Læringsaktiviteter

    Stammen i emnet er lesning av forskningsartikler som støttes opp av seminarer. Forskningsartiklene presenteres av studenter eller lærere som grunnlag for diskusjonen i seminartimene. Utferder skal belyse forskningen og praktiske problemer i skogskjøtselen. Semesteroppgaven skal være en øvelse i å selvstendig finne frem til relevante forskningsresultater innenfor emnet og formidle forskningsbasert kunnskap. Studentene fører en notatbok, som sammenfatter innholdet i artiklene og seminartimene.

  • Læringsstøtte

    Seminartimene og tilbakemeldinger på innleveringer. Lærere vil være tilgjengelig for spørsmål i kontortiden.

  • Pensum

    19 forskningsartikler, mest fra Norge, Sverige og Finland, alle på engelsk.

  • Forutsatte forkunnskaper

    SKOG220, SKOG200

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Samlet vurdering:

    • Mappe bestående av skriftlige sammenfatninger av de første 4 artiklene (3 beste av 4) teller 10%.
    • Mappe bestående av notatbok (8 sammenfatninger av pensumartikler, 7 diskusjoner relatert til pensumartikler, 3 sammenfatninger av selvvalgte forskningsartikler) teller 70%.
    • Muntlig midtsemester-eksamen om skogproduksjon teller 20%.

    Alle vurderingsdeler må være bestått for å bestå emnet. For mappevurderingene må gjennomsnittskarakteren være bestått.



    Mappe/notatbok Karakterregel: Bokstavkarakterer Muntlig midtsemester-prøve Karakterregel: Bokstavkarakterer Skriftlige sammenfatninger Karakterregel: Bokstavkarakterer

  • Om bruk av KI

    Mappe bestående av skriftlige sammenfatninger: K3 - Full bruk av KI.

    Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.

    Mappe bestående av notatbok: K3 - Full bruk av KI.

    Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.

    Muntlig midtsemester-eksamen: K1 - Ingen bruk av KI

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Ekstern sensor sensurerer muntlig eksamen og notatboken.

  • Obligatorisk aktivitet

    Utferder. Gjennomført og signert plagieringsopplæring.

  • Undervisningstider

    Seminarer, 4 dager utferd.

  • Overlapp

    10 studiepoeng mot SKS303.