SDP415 Vitenskapsteori i studier av miljø, samfunnsutvikling og planlegging
Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.
English course Information
Søk etter andre emner
Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2020 .
Emneansvarlige: Petter Andreas Næss
Medvirkende: Beata Sirowy, Rani Lill Anjum, Timothy Kevin Richardson, Anne Katrine Geelmuyden, Terje Bent Kvilhaug
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
15
Undervises i periode:
Emnet starter i høstparallellen. Datoene for dette emnet i 2020 er 23. - 27. november. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.
Første gang: Studieår 2018-2019
Fortrinnsrett: PhD-studenter som hører til PhD program samfunnsutvikling og planlegging
Emnets innhold:
Kurset vil presentere ulike retninger innenfor vitenskapsteori og involvere deltakerne i diskusjoner om hvilke implikasjoner hver av disse meta-teoretiske posisjonene har for forsking og fagutøvelse. De vitenskapsteoretiske posisjonene som presenteres i forelesningene er empirisme, fenomenologi, poststrukturalisme, studier av vitenskap og teknologi (STS) og kritisk realisme. I tillegg vil en forelesning gå i nærmere inn på årsaksbegrepet, mens muligheter og begrensninger i «forskning gjennom design» tas opp i en annen forelesning.
En betydelig del av kurset vil bli brukt til diskusjon av papers som deltakerne skal skrive sende inn til de kursansvarlige på forhånd. For å bli i stand til å skrive sisse artiklene er det viktig at deltakerne starter med å lese pensumlitteraturen i god tid. Å lese pensumlitteraturen før kursstart er også viktig for at det skal kunne bli gode diskusjoner under kurset. Hver deltakers paper skal belyse de følgende to aspektene:
- Din forståelse av årsaksbegrepet, og hvordan denne forståelsen er reflektert i PhD-prosjektet ditt
- Din forståelse av forholdet mellom kunnskap og makt, og hvordan denne forståelsen er refletktert i PhD-prosjektet ditt.
Sesjonene med presentasjon av papers utgjør en viktig del av kurset. Hvert paper blir kommentert av en utnevnt opponent så vel som av de andre kursdeltakerne. Hver paper-presentasjon skal være på ca. 5 minutter, etterfulgt av opponentkommentar på 5-10 minutter. Dette gir rom for ca. 25 minutter generell diskusjon om hvert paper innenfor en samlet tidsramme på 35-40 minutter per paper.
Læringsutbytte:
Etter å ha gjennomført kurset skal deltakerne ha fått god kunnskap om de viktigste posisjonene i våre dagers diskurser innenfor vitenskapsteori med relevans til studier av miljø, samfunnsutvikling og planlegging. Kurset skal gjøre PhD-studentene i stand til å reflektere over hvilke implikasjoner forskjellige vitenskapsteoretiske posisjoner har for forskning på ulike temaområder innenfor Fakultet for landskap og samfunn. Slik evne til refleksjon skal dokumenteres gjennom skriving av et vitenskapsteoretisk paper om et relevant emne og gjennom presentasjon og diskusjon av dette under kurset.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger, seminarer, skriving og presentasjon av vitenskapelig paper
Læringsstøtte:
-
Pensum:
Cross, N. (2006).
Danermark, B.; Ekström, M. & Karlsson, J. C. (2019):
Dixon, D. P., and Jones, J. P. III (1998). My dinner with Derrida, or spatial analysis and poststructuralism do lunch.
Finlay, L. (2009). "Debating Phenomenological Research Methods."
Gadamer, H.G. (2004) [1960].
Gunder, M. and Hillier, J. (2009).
Joks, S. & Law, J. (2017). Sámi Salmon, State Salmon: TEK, Technoscience and Care.
Merleau-Ponty, M. (2002) [1945].
Moses, J. W., & Knutsen. T. L. (2007).
Mumford, S. & Anjum, R. L. (2011). Fundamentals of causality.
Mumford, S. & Anjum, R. L. (2011). Effects of context.
Purcell, M. (2013). A new land: Deleuze and Guattari and planning.
Richardson, T. (2002). Freedom and control in planning: using discourse in the pursuit of reflexive practice.
Sevaldson, B. (2012). Discussions & Movements in Design Research. A systems approach to practice research in design.
Verran, H. (2002). A Postcolonial Moment in Science Studies Alternative Firing Regimes of Environmental Scientists and Aboriginal Landowners.
Ween, G. B. (2012). Resisting the imminent death of wild salmon. Local knowledge of Tana fishermen in arctic Norway. In Carothers, C.; Criddle, K.R.; Chambers, C.P. et al. (eds.)
Forutsatte forkunnskaper:
Masterutdanning i planlegging, landskapsarkitektur, arealforvaltning, folkehelsevitenskap eller annet relevant fag med karakter C eller bedre. Kurset må inngå som del av et godkjent eksisterende PhD program.
Anbefalte forkunnskaper:
-
Obligatorisk aktivitet:
Innsending av paper, deltakelse på minimum 70 % av forelesningene og seminarene
Vurderingsordning:
Langsgående evaluering. For å bestå må studentene ha vært til stede og deltatt aktivt under minst 70% av de obligatoriske aktivitetene. De må dessuten ha skrevet et paper på 2500-4000 ord innenfor et oppgitt temaområde innen den oppsatte fristen, og dette paperet må ha blitt godkjent av sensor.
Sensor:
-
Merknader:
-
Normert arbeidsmengde:
5 ECTS (150 tmer)
Opptakskrav:
Deltagene skal ha opptak på et PhD program
Undervisningstid:
35 timer
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: Bestått / Ikke bestått