Kunnskap

Kandidaten

• Har kunnskap om programfaget og dets rolle i eget programområde.
• Har erfaringsbasert kunnskap om elevers læringsprosesser og vurdering som, for og av læring.
• Har erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elever og lærer 8. til 13. trinn.
• Har erfaringsbasert kunnskap om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid
• Har erfaringsbasert kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• Har erfaringsbasert kunnskap om hvordan utdanning for bærekraftig utvikling kan tilrettelegges
• Har kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter.
• har erfaringsbasert kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder relatert til fagets egenart og til tverrfaglig temaer.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og psyko-sosiale læringsprosesser, som fremmer livsmestring.
• kan planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæring for en mangfoldig elevgruppe i henhold til lov- og planverk.
• kan lede tverrfaglige læringsprosesser i sammensatte problemstillinger, spesielt med vekt på bærekraftig utvikling.
• kan anvende, begrunne og variere mellom et bredt utvalg av undervisnings- og vurderingsformer inkludert bruk av digitale verktøy
• kan justere læringsaktiviteter ved behov og legge til rette for elevmedvirkning.
• kan inngå samarbeid med kolleger/ledelse for å legge til rette for undervisning for elever med særskilte behov, og melde fra ved mistanke om rus og vold.
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning.
• kan bidra til at fagene praksis- og yrkesrettes gjennom elevenes interesser og i samarbeid med kollegaer og relevante aktører i arbeidslivet.

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan reflektere over og kritisk vurdere, innholdet i opplæring og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner, og tydelig formidle identitet og stolthet over fag/yrke
• Kan ta ansvar for å reflektere over egen utvikling som lærer og delta profesjonelt i samarbeid og utviklingsarbeid i opplæringen
• Kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever
• Kan samarbeide og kommunisere godt med kollegaer, foreldre og andre profesjoner i skolen
• kan kritisk reflektere over faglige, etiske og politiske spørsmål, blant annet utdanning for bærekraftig utvikling.
• kan bidra til endringsprosesser og samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen.

Praksisopplæringen skal gi innsikt i en lærers arbeidsdag og skolens virksomhet. Den skal være veiledet og foregå i skolen. Studenten får øvelse i å jobbe selvstendig og kollegialt som lærer. For hver undervisningsøkt skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere sin undervisning i samarbeid med praksislærer.

Studenten skal utarbeide planer og rapporter for hver praksisperiode. Det anbefales å skrive logg i praksisopplæringsperioden.

Praksisopplæringen er en integrert del av profesjonsfagene, og det teoretiske grunnlaget er knyttet til litteratur i pedagogikk og fagdidaktikk. 

All litteratur tilknyttet emnet, inkludert praksisdokumenter og informasjonsskriv tilknyttet praksisopplæringen, er tilgjengelig i Canvas.

Praksisopplæring i skole i til sammen 60 dager.

• Plan for praksis: Leveres i løpet av første praksisuke hvert semester.
• Vurdering av praksis: En signert versjon leveres etter endt praksisperiode.
• Besøksrapport: Leveres etter besøk fra NMBUs lærerutdanning.
• Intervju med en leder om skolen som organisasjon: Gjennomføres i løpet av praksisperioden.

Lærerstudentene anbefales også å skrive logger i løpet av praksisopplæringen.

Langsgående vurdering. Karakteruttrykk: Bestått/ikke bestått

Praksislærerne/praksisskolen har hovedansvaret for vurdering av praksisopplæringen, mens NMBU står for den avsluttende vurderingen. Praksisperiodene må være vurdert til bestått for å få emnet vurdert til bestått. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode gjennomføres bare en gang til. En praksisperiode defineres som den praksisopplæring studentene har på ett praksissted i løpet av ett semester.

Gjennom praksisopplæringen skjer også en kontinuerlig skikkethetsvurdering av studentene, jf. UH-loven og forskrift om skikkethet.