PPRA300 Praksisopplæring
Ansvarlig fakultet:Fakultet for realfag og teknologi
Emneansvarlig:Martine Charlotte Liland
Campus / nettbasert:Undervises campus Ås
Undervisningens språk:Norsk
Frekvens:Årlig
Forventet arbeidsmengde:60 dager. Tilsvarende en lærers arbeidsplan utgjør dette i størrelsesorden 500 arbeidstimer, som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til faglig utviklingsarbeid. Arbeidstiden tilsvarer en lærers arbeidstid i full stilling.
Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i augustblokka. Emnet har undervisning/vurdering i augustblokka, høstparallellen, januarblokka, vårparallellen, juniblokka.
Om dette emnet
Emnet er en del av studiet praktisk-pedagogisk utdanning og består av 60 dager med veiledet praksisopplæring ute i skoler eller andre utdanningsinstitusjoner. Praksisopplæringen skal fordeles i 2-3 perioder gjennom hele studiet. I løpet av en periode skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere sin egen praksisopplæring i samarbeid med praksislærer. Praksisopplæringen skal knyttes til fag/yrker studenten har undervisningskompetanse i. All praksisopplæring skal godkjennes av NMBU i forkant av oppstart.
I løpet av utdanningen får studentene inntil to veiledningsmøter (praksisbesøk) som gjennomføres av lærere fra NMBU. Under dette møtet skal studentens utvikling som lærer synliggjøres gjennom gjensidig informasjonsutveksling mellom skole/praksissted og utdanningsinstitusjon.
Dette lærer du
Emnet er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i emnene pedagogikk og fag-/ yrkesdidaktikk. Studentene skal ha utviklet kompetanser for utdanning for bærekraftig utvikling.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om yrket og faget og dets rolle i skolen.
- har erfaringsbasert kunnskap om elevers læringsprosesser.
- har erfaringsbasert kunnskap om vurdering av elevers læring i fag og yrke.
- har erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elever og lærer fra 8. til 13. trinn.
- har erfaringsbasert kunnskap om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og kjenne til skole-hjem-samarbeid.
- har erfaringsbasert kunnskap om utviklingsarbeid i skolen.
- har erfaringsbasert kunnskap om hvordan utdanning for bærekraftig utvikling kan tilrettelegges.
- har kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter.
- har erfaringsbasert kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder relatert til yrket/fagets egenart.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og psyko-sosiale læringsprosesser.
- kan planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæring for en mangfoldig elevgruppe i henhold til lov- og planverk.
- kan lede tverrfaglige læringsprosesser i sammensatte problemstillinger, spesielt med vekt på bærekraftig utvikling.
- kan anvende, begrunne og variere mellom et bredt utvalg av undervisnings- og vurderingsformer.
- kan bruke digitale verktøy og ressurser faglig og administrativt.
- kan justere læringsaktiviteter ved behov og legge til rette for elevmedvirkning.
- kan inngå samarbeid med kolleger/ledelse for å legge til rette for undervisning for elever med særskilte behov, og melde fra ved mistanke om rus og vold.
- kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning.
- kan bidra til at fagene praksis- og yrkesrettes gjennom elevenes interesser og i samarbeid med kollegaer og relevante aktører i arbeidslivet.
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan reflektere over og kritisk vurdere, innholdet i opplæring og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner.
- kan tydelig formidle identitet og stolthet over fag/yrke.
- kan ta ansvar for å reflektere over egen utvikling som lærer og delta profesjonelt i samarbeid og utviklingsarbeid i opplæringen
- kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever
- kan samarbeide og kommunisere godt med kollegaer, foreldre og andre profesjoner i skolen
- kan kritisk reflektere over faglige, etiske og politiske spørsmål, blant annet utdanning for bærekraftig utvikling.
- kan bidra til endringsprosesser og samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen.
Praksisopplæringen skal gi innsikt i og erfaring med en lærers arbeidsdag og skolens virksomhet. Den skal være planlagt, målrettet og veiledet. Studenten skal øve både å arbeide selvstendig og i samarbeid med medstudent/praksislærer. For hver undervisningsøkt skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere sin undervisning i samarbeid med praksislærer.
Studenten skal utarbeide planer og rapporter for hver praksisperiode. Det anbefales å skrive logg i praksisopplæringsperioden. Studenten skal reflektere gjennomgående rundt læringsutbytte i emnet, sammen med medstudenter, praksislærere og ansatte ved universitetet.
Emnet er basert på følgende syv arbeidsformer: 1. Praksisbasert. 2. Erfaringsbasert. 3. Opplevelsesbasert. 4. Deltakerbasert. 5. Samarbeidsorientert. 6. Utviklingsorientert. 7. Eksemplarisk.
- Studentenes læring veiledes av praksislærer og eventuelt medstudent. Lærer fra NMBU veileder skriving av praksisplaner og i veiledningsmøte (praksisbesøk).
All litteratur tilknyttet emnet er tilgjengelig i Canvas:
- Forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
- Læreplaner for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring
- NMBUs retningslinjer for praksisopplæring
- Det teoretiske grunnlaget for emnet er knyttet til litteratur gitt i emnene pedagogikk og didaktikk.
- Praksisskolens egne planer og styringsdokumenter.
- Emnet forutsetter solid kompetanse i realfag (naturfag, biologi, fysikk, kjemi, informatikk, matematikk, geofag) og/eller i programfag i studieretning for naturbruk i videregående opplæring.
Praksis
Karakteruttrykk: Bestått/ikke bestått
Praksislærerne/praksisskolen har hovedansvaret for vurdering av praksisopplæringen, mens NMBU står for den avsluttende vurderingen. Praksisperiodene må være vurdert til bestått for å få emnet vurdert til bestått. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode gjennomføres bare en gang til. En praksisperiode defineres som den praksisopplæring studentene har på ett praksissted i løpet av ett semester.
Gjennom praksisopplæringen skjer også en kontinuerlig skikkethetsvurdering av studentene, jf. UH-loven og forskrift om skikkethet.
Praksis Karakterregel: Bestått/ Ikke bestått- Eksterne sensorer er praksislærere og skolens ledelse der studentene er i praksisperiodene. Praksisskole setter karakteren bestått/ikke bestått for hver praksisperiode. Emneansvarlig fastsetter sluttkarakteren i emnet på bakgrunn av praksislærernes vurderinger.
Praksisopplæring i skole i til sammen 60 dager.
- Plan for praksis: Leveres i løpet av første praksisuke hvert semester.
- Utvikle undervisningsplaner for hver time, i samråd med praksislærer.
- Vurdering av praksis: En signert versjon leveres etter endt praksisperiode.
- Besøksrapport: Leveres etter besøk fra NMBUs lærerutdanning.
- Intervju med en leder om skolen som organisasjon: Gjennomføres i løpet av praksisperioden.
Lærerstudentene anbefales også å skrive logger i løpet av praksisopplæringen.
Krav til praksisopplæring i PPU ved NMBU
- I løpet av praksisopplæringen skal studentene ha opplæring i både grunnskole og videregående opplæring.
- Én praksisperiode bør ikke være kortere enn 20 dager.
- Minst fire uker praksisopplæring skal knyttes til en annen opplæringsinstitusjon enn den studenten selv arbeider ved.
- Veiledet praksisopplæring kan kun skje i virksomheter/institusjoner som PPU kvalifiserer for.
- Minst seks uker av praksisopplæringen skal foregå i skolen.
- All praksisopplæring skal skje i autentiske situasjoner med elever.
- Emnet består av 60 dager med veiledet praksisopplæring.
- PPU-HEL, PPU-DEL
- Realfag og/eller naturbruk.