PJH212 Fôrvekster og frøvekster

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for biovitenskap

Emneansvarlig:Min Lin

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk, norsk

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:250 t.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Høstparallell

Om dette emnet

Emnet har hovedfokus på dyrking og dyrkingssystemer for korn og andre frøvekster (belgvekster og oljevekster) til mat og fôr, samt for enggras, eng-belgvekster og ettårige grønnfôrvekster for produksjon av grovfôr. Tilpasninger i dyrkingssystemene for å oppnå god avling og kvalitet, og samtidig lave miljøavtrykk blir vektlagt og er viktige elementer i en bærekraftig matproduksjon. Emnet er rettet mot naturgitte forhold for planteproduksjon i Norge, og utnyttelse av norske arealressurser. Emnet omhandler bruk av kraftfôr og grovfôr i norske husdyrproduksjoner, næringsbehov hos husdyr, samt prinsipp for produksjon av kraftfôr og grovfôr av god kvalitet (inkludert fôrkonservering). Kunnskaper om kulturplantenes egenskaper, deres vekst og utvikling, og responser på jord- og klimafaktorer er en viktig kunnskapsbasis som blir vektlagt. Emnet omhandler dyrkingstekniske tema som planteetablering inkludert jordarbeidingssystemer, gjødsling og gjødslingsteknologi, høstemetoder/høstetider, overvintring inkludert overvintringsfysiologi, frøblandinger av eng- og beitevekster, samt vekstskifte og bruk av vekselvekster. Produktkvalitet og faktorer som påvirker kvalitet blir vektlagt, inkludert kvalitet av frøvekster som brukes til mat direkte (matkorn, olje- og proteinvekster). Emnet omhandler også frøproduksjon av korn og engvekster for bruk som såvare.

Dette lærer du

Kunnskap

Ha kunskap om produksjonspotensialet i Norge for produksjon av frøvekster til mat og fôr, og for produksjon av grovfôr.
Ha kunnskap om bruken av kraftfôr og grovfôr i norske husdyrproduksjoner for å dekke næringsbehov hos ulike husdyr, og om hvordan disse fôrmidlene blir produsert.,
Ha detaljert kunnskap om egenskaper hos eng- og beitevekster, kornarter, olje- og proteinvekster som er viktig for dyrking og kvalitet, og forstå plantenes responser på viktige miljøfaktorer.
Ha detaljert kunnskaper om dyrkingsteknikker som blir brukt, og betydning for planteutviklingen, avlingsoppbygningen og produktkvaliteten.
Ha kunnskap om tiltak i produksjonene som kan redusere miljøfotavtrykket.

Ferdigheter

Kunne identifisere frøvekstene, og de viktigste eng- og beitevekstene utfra morfologiske kjennetegn.
Kunne utføre de vanligste kvalitetsanalysene av korn, og vurdere kornkvalitet utfra kjemiske analyser.
Kunne vurdere kvalitet av grovfôr utfra utviklingstrinn og vanlig brukte fôranalyser.
Kunne lese og forstå vitenskapelig litteratur på området, og delta i faglige diskusjoner innen emnets fagområder.

Kompetanse

Kunne anvende faglige kunnskaper og ferdigheter for å fremskaffe og videreutvikle ny kunnskap innen fagområdet
Kunne kommunisere om faglige problemstillinger og drøfte mulige tilpasninger og løsninger for å nå landbrukspolitiske mål, inkludert mål knyttet til produktivitet, klima og miljø.

Læringsaktiviteter
Det gis forelesninger på sentrale tema, supplert med gruppearbeid med presentasjon, øvinger, og 2 utferder.
Læringsstøtte
Canvas brukes som læringsstøtte.
Pensum
Pensum literatur er lagt ut på canvas.
Anbefalte forkunnskaper
PJH102, HFX133, JORD101, BOT130, BOT201
Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen
Samlet vurdering: 3t skriftlig eksamen 60% og mappe 40% (presentasjon av gruppearbeid, og 2 individuelle rapporter).

Skriftlig skoleeksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler Mappe/sammensatt vurdering Karakterregel: Bokstavkarakterer
Om bruk av KI
Eksamen: K3 - Ingen bruk av KI tillatt
Mappe: K2- Spesifisert bruk av KI
1. Hvis studenten benytter KI-baserte programmer i en innleveringsoppgave eller i annet arbeid som skal leveres inn for vurdering eller som en obligatorisk aktivitet i et emne, må studenten redegjøre for bruken f. eks. i oppgavens metodekapittel. Hvordan bruken skal beskrives avhenger av om KI er benyttet som skrivestøtte eller forskningsmetode.
2. Språkvask faller under skrivestøtte og skal beskrives med en kort forklaring av hvilke program (eks. Chatbot eller andre KI-baserte programmer) studenten har benyttet og hvordan programmet er brukt i teksten. Studenten er selv ansvarlig for det endelige innholdet i teksten etter fullført språkvask.
3. Stavekontroll i Word og grammatikkprogrammer som Grammarly faller ikke under KI-bruk og må vanligvis ikke redegjøres for. Hvis Grammarly GO og alle andre KI-baserte programmer er benyttet for å generere (eller om-generere) større mengder tekst, skal bruken redegjøres for.
4. Ved skriftlig eksamen på campus vil bruk av KI-baserte programmer normalt ikke være tillatt.
5. KI-baserte programmer kan oppgi fiktive kilder, og/eller henvise til u-akademiske kilder. Dette gjelder både konvensjonelle chatboter (ChatGPT o.l.) og plattformer for litteratursøk basert på generativ KI (Keenious o.l). KI-baserte programmer for litteratursøk har ikke tilgang på all relevant og tidsaktuell faglitteratur. Det anbefales å benytte kilder fra anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og databaser (eksempelvis Web of Science, Scopus og Econlit).
6. KI-baserte programmer for litteratursøk kan benyttes der ikke annet er spesifisert i emnebeskrivelsen og i eksamensoppgaven. Slikt litteratursøk kan, der tillatt, kun benyttes i tillegg til konvensjonelle former for litteratursøk (databasesøk ved Universitetsbiblioteket o.l.).
7. Studenten er selv ansvarlig for å kvalitetssikre litteratur foreslått eller generert av KI-baserte programmer.
8. Studenten plikter å sette seg inn i NMBUs regelverk omhandlende fusk og plagiering.
9. Det er i NMBUs regelverk presisert at eksamensbesvarelser og andre arbeider skal være studentens eget selvstendige arbeid.
10. All bruk av KI til å generere tekst eller faglig innhold skal oppgis. Unnlatelse av dette kan anses som fusk, og kan medføre annullering av eksamen og/eller utestengning fra universitetet.
Her finner du KI-kategoriene beskrevet.
Sensorordning
Intern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensurere besvarelsene.
Obligatorisk aktivitet
Deltagelse på øvinger, utferder og gjesteforelesninger er obligatorisk. Gruppearbeid med presentasjon.
Undervisningstider
Forelesninger: 40 t Øvinger: 6 t Gruppearbeid: 10 t Ekskursjoner: 6 t
Opptakskrav
Realfag