Emnet består av tre deler: filosofihistorie, etikk og vitenskapsteori.

Filosofihistorien strekker seg fra antikken til 1800-tallet, fra Sofistene og Platon til Hume og Kant. Gjennomgående tema er: Er sikker kunnskap mulig? Hva kan vi ha kunnskap om? Og hvordan kan vi vite at vi faktisk vet det vi tror vi vet?

Etikk og praktisk filosofi går over samme periode som filosofihistorien, men inkluderer også filosofer som Mill og Singer. Tema er: Finnes det noe som er universelt rett eller galt, godt eller ondt? I så fall, hvordan kan vi avgjøre hvilke handlinger som er hva? Hvor kommer moralen fra?

Ved slutten av etikk-perioden arrangerer vi en etikk-debatt, der studentene deles opp i grupper. Et tema blir valgt for debatten, og de ulike gruppene får utdelt en etisk posisjon, samt deres generelle holdning til temaet. Gruppene skal sammen utvikle de beste argumentene for eller imot (f. eks. genetisk manipulering av mennesker) utfra deres oppgitte etiske posisjon. På selve etikkdebatten fremfører gruppene sine argumenter, to og to grupper satt opp mot hverandre, med mulighet for innspill og supplement fra salen. På eksamen får de ett oppgave-alternativ i etikk knyttet til etikkdebatten.

I vitenskapsteorien tar vi opp spørsmålet om vitenskapelig kunnskap. Hvordan er vitenskapelig kunnskap mulig? Er vitenskapelige sannheter bevisbare? Kan man gjøre vitenskapelige framskritt? Hvordan kommer man best fram til vitenskapelig kunnskap?

Vi benytter poster-presentasjon fra grupper som repetisjon for vitenskapsteorien, der hver gruppe for oppgitt ett tema som de skal forklare for klassen.

Undervisningen foregår som forelesninger med diskusjoner i plenum og mindre grupper. Stoffet gjennomgås i første delen av undervisningen, og studentene oppfordres til å komme med innspill underveis. I gruppearbeidet jobber studentene med oppgaver der de må svare på spørsmål fra undervisningen, samt diskusjonsoppgaver der de står fritt til å komme med egne refleksjoner og argumenter.

Studentene skal besitte grunnleggende kunnskap om de viktigste filosofiske retningene i den vestlige filosofihistorien, innen ontologi, epistemologi og moralfilosofi/etikk. I tillegg til kunnskap om individuelle filosofier og deres tanker, skal studentene kunne gjøre rede for generelle filosofiske tilnærminger som empirisme, rasjonalisme, dualisme, reduksjonisme og relativisme, og forklare sentrale filosofiske begreper. I vitenskapsteori skal studentene besitte grunnleggende kunnskap om ulike filosofiske tilnærminger til vitenskap, vitenskapelig metode, vitenskapelig framskritt, samt trekke linjer til hvordan disse ulike tilnærmingene henger sammen med filosofiske tradisjoner og tema fra filosofihistorien.

Studiet skal bidra til å skjerpe studentenes kritiske tenkeevne og evne til selvstendig refleksjon. Særlig skal vitenskapsteorien forberede studentene på faglige og metodologiske diskusjoner innen sitt eget fagområde, og gjøre dem i stand til å gjenkjenne filosofisk antagelser som reduksjonisme, empirisme og relativisme.

I etikken skal studentene kunne redegjøre for og identifisere etiske posisjoner som relativisme, utilitarisme, pliktetikk og dydsetikk. De skal også kunne utvikle egne argumenter rundt et aktuelt tema ut fra de ulike etiske posisjonene.