Course code MVI321

MVI321 Fermenteringsmikrobiologi

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.

Emneansvarlige: Hilde Marit Østlie
Medvirkende: Pernille Margrethe Olsen, Hanne Ida Skaar, Svein Jarle Horn, Zhian Salehian
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig.
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
28
Undervises i periode:
Emnet starter i augustblokka. Emnet har undervisning/vurdering i augustblokka.
Første gang: Studieår 2004-2005
Fortrinnsrett: M-MATVIT blir prioritert. Videre blir faglig bakgrunn (Næringsmiddelmikrobiologi tilsvarende MVI220, Biokjemi tilsvarende KJB200 og Generell mikrobiologi tilsvarende BIO130) lagt til grunn og når du viste interesse for kurset.
Emnets innhold:

 Emne i masterprogrammet Matvitenskap.

Følgende temaer undervises teoretisk og praktisk på forelesninger og laboratorieøvinger:

1) Systematikk for melkesyrebakterier, gjær og mugg som brukes i næringsmiddelindustrien.

2) Metabolisme, stabilitet/labilitet og bakteriofagproblemer hos melkesyrebakterier.

3) Produksjon, bruk, kontroll og vedlikehold av brukskulturer, med fokus på melkesyrebakterier.

4) Bruk av sopp og gjær i fermenterte næringsmidler og industrielle prosesser. 

FNs bærekraftsmål handler bl.a. om å sikre nok mat og trygg mat. Fermentering er en viktig konserveringsmetode som kan benyttes for å oppnå dette. Kurset omhandler fermentering av tradisjonelle råvarer, men vil skaffe til veie generell kunnskap om vekst og metabolisme av mikroorganismer som melkesyrebakterier, mugg og gjær. Denne kunnskapen kan brukes til fermentering av "nye" utradisjonelle råvarer. Studenter vil etter fermenteringsmikrobiologikurset kunne bidra til produksjon av bærekraftig mat, økt matproduksjon, samt sikre trygg mat.

Læringsutbytte:

Kunnskaper

Ved fullført emne skal studenten ha:

  • Kunnskap om bruk av melkesyrebakterier, gjær og mugg i ulike fermenterte næringsmidler, samt i industrielle prosesser

Ferdigheter

Ved fullført emne skal studenten kunne:

  • Identifisere, karakterisere og vedlikeholde mikrobiologiske kulturer benyttet til fermenteringsformål.
  • Finne frem til vitenskapelig litteratur om relevante tema i bøker og vitenskapelige tidsskrifter.
  • Studenten kan selv gjennomføre de forberedelser, teknikker og analyser som inngår i emnet.
  • Studenten behersker instrumentene og utstyret som benyttes i emnet.  

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal studenten:

  • Forstå sammenheng mellom vekst, metabolisme og produktegenskaper i et fermentert produkt.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger og laboratorieøvinger med øvingsjournaler. Ekskursjon til en matfermenteringsbedrift eller biogasslaboratoriet/bryggeriet på NMBU.
Læringsstøtte:

Emneansvarlig og andre medvirkende lærere kan kontaktes per e-post under kursperioden. hilde.ostlie@nmbu.no.

Canvas.

Pensum:

Kapitler fra:

Vinderola, G., Ouwehand, A., Salminen, S. and von Wright, A. 2019. Lactic Acid Bacteria-Microbiological and Functional Aspects, 5 th ed., CRC Press, New York.

Deacon, J. 2006. Fungal Biology, 4th edition, Blackwell Publishing Ltd.                                                              

Doyle, M. P and Beuchat, L. R. 2007. Food Microbiology- Fundamentals and Frontiers. ASM Press. Washington, DC.                                                                                                                                                              

Ytterligere pensum opplyses ved kursstart.

Forutsatte forkunnskaper:
Kunnskaper i næringsmiddelmikrobiologi tilsvarende MVI220, biokjemi tilsvarende KJB200 og generell mikrobiologi tilsvarende BIO130.
Obligatorisk aktivitet:
  • Oppmøte første forelesning, oblig.
  • Deltagelse laboratorieøvinger, oblig.
  • Innlevering laboratoriejournaler, oblig.
  • Deltakelse på evt. bedriftsbesøk, oblig.

Alle obligatoriske aktiviteter skal være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Gyldigheten av obligatoriske aktiviteter kan forlenges.

Vurderingsordning:

Samlet vurdering bestående av: a) Mappevurdering og b) Skriftlig eksamen. Både a) og b) må være bestått for å få totalkarakter.

Mappevurdering: Laboratoriejournaler (enkeltvis og gruppevis) teller 50 % av totalkarakteren, og må være bestått for å møte til eksamen.

Skriftlig eksamen: 3,5 times eksamen ved emneslutt teller 50 % av totalkarakteren, og må være bestått.

Sensor:
Ekstern sensor bedømmer minimum 25 utvalgte eksamensbesvarelser. Laboratoriejournalene sensureres internt.
Merknader:
Ved behov kan studenter bli bedt om å gjennomføre en praktisk prøve i laboratorieferdigheter (og få den godkjent) for å få plass på kurset. Prøven gis i løpet av mandag/tirsdag i uke 33.
Normert arbeidsmengde:
Forelesninger: 20 timer. Laboratoriøvinger: 30 timer. Rapportskriving: 40 timer. Ekskursjon: 5 timer. Selvstudium: 30 timer. Tilsammen 125 timer
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger: 6-8 forelesninger/uke. Laboratorieøvinger: 8 t første uke, 24 t andre uke, 3 t tredje uke.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Samlet vurdering: Bokstavkarakterer