Detaljer om emnet MVI321

MVI321 Fermenteringsmikrobiologi

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2020 .

Emneansvarlige: Hilde Marit Østlie
Medvirkende: Anna Dysvik, Hanne Ida Skaar, Svein Jarle Horn, Zhian Salehian
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig.
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
28
Undervises i periode:
Emnet starter i augustblokka. Emnet har undervisning/vurdering i augustblokka.
Første gang: Studieår 2004-2005
Fortrinnsrett: M-Mat blir prioritert. Videre blir faglig bakgrunn (Næringsmiddelmikrobiologi tilsvarende MVI220, Biokjemi tilsvarende KJB200 og Generell mikrobiologi tilsvarende BIO130) lagt til grunn og når du viste interesse for kurset.
Emnets innhold:

 Emne i masterprogrammet Matvitenskap.

Følgende temaer undervises teoretisk og praktisk på forelesninger og laboratorieøvinger:

1) Systematikk for bakterier, gjær og mugg som brukes i næringsmiddelindustrien.

2) Metabolisme, stabilitet/labilitet og bakteriofagproblemer hos melkesyrebakterier.

3) Produksjon, bruk, kontroll og vedlikehold av brukskulturer, med fokus på melkesyrebakterier.

4) Bruk av sopp og gjær i fermenterte næringsmidler og industrielle prosesser. 

FNs bærekraftsmål handler bl.a. om å sikre nok mat og trygg mat. Fermentering er en viktig konserveringsmetode som kan benyttes for å oppnå dette. Kurset omhandler fermentering av tradisjonelle råvarer, men vil skaffe til veie generell kunnskap om vekst og metabolisme av mikroorganismer som melkesyrebakterier, mugg og gjær. Denne kunnskapen kan brukes til fermentering av "nye" utradisjonelle råvarer. Studenter vil etter fermenteringsmikrobiologikurset kunne bidra til produksjon av bærekraftig mat, økt matproduksjon, samt sikre trygg mat.

Læringsutbytte:

Kunnskaper

Ved fullført emne skal studenten ha:

  • Kunnskap om bruk av bakterier, gjær og mugg i ulike fermenterte næringsmidler, samt i industrielle prosesser

Ferdigheter

Ved fullført emne skal studenten kunne:

  • Identifisere, karakterisere og vedlikeholde mikrobiologiske kulturer benyttet til fermenteringsformål.
  • Finne frem til vitenskapelig litteratur om relevante tema i bøker og vitenskapelige tidsskrifter.

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal studenten:

  • Forstå sammenheng mellom vekst, metabolisme og produktegenskaper i et fermentert produkt.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger og laboratorieøvinger med øvingsjournaler. Ekskursjon til en matfermenteringsbedrift eller biogasslaboratoriet/bryggeriet på NMBU.
Læringsstøtte:

Emneansvarlig og andre medvirkende lærere kan kontaktes per e-post under kursperioden. hilde.ostlie@nmbu.no.

Canvas.

Pensum:

Kapitler fra:

Vinderola, G., Ouwehand, A., Salminen, S. and von Wright, A. 2019. Lactic Acid Bacteria-Microbiological and Functional Aspects, 5 th ed., CRC Press, New York.

Deacon, J. 2006. Fungal Biology, 4th edition, Blackwell Publishing Ltd.                                                              

Doyle, M. P and Beuchat, L. R. 2007. Food Microbiology- Fundamentals and Frontiers. ASM Press. Washington, DC.                                                                                                                                                              

Ytterligere pensum opplyses ved kursstart.

Forutsatte forkunnskaper:
Kunnskaper i næringsmiddelmikrobiologi tilsvarende MVI220, biokjemi tilsvarende KJB200 og generell mikrobiologi tilsvarende BIO130.
Anbefalte forkunnskaper:
Obligatorisk aktivitet:

Obligatorisk fremmøte på kursets første forelesning og obligatorisk deltagelse på alle laboratorieøvinger.

Obligatorisk deltagelse på eventuell ekskursjon. 

Vurderingsordning:
Skriftlig prøve (3,5 timer) teller 50 % av totalkarakteren. Rapporter fra laboratorieøvinger teller 50 % av totalkarakteren. Journalen må være bestått for å møte til eksamen. Både eksamen og øvingsjournaler må være bestått for å bestå emnet.
Sensor:
Ekstern sensor bedømmer minimum 25 utvalgte eksamensbesvarelser. Laboratoriejournalene sensureres internt.
Merknader:
Ved behov kan studenter bli bedt om å gjennomføre en praktisk prøve i laboratorieferdigheter (og få den godkjent) for å få plass på kurset. Prøven gis i løpet av mandag/tirsdag i uke 33.
Normert arbeidsmengde:
Forelesninger: 20 timer. Laboratoriøvinger: 35 timer. Rapportskriving: 50 timer. Ekskursjon: 5 timer. Selvstudium: 40 timer. Tilsammen 150 timer
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger: 6-8 forelesninger/uke. Laboratorieøvinger: 8 t første uke, 24 t andre uke, 3 t tredje uke.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått