Course code MVI273

MVI273 Melk og melkebehandling

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2020 - 2021.

Emneansvarlige: Tove Gulbrandsen Devold
Medvirkende: Marius Austeng Normann, Ola Tjåland, Anne-Grethe Johansen, Ahmed Moheyeldin Abdelghani, Judith Ann Narvhus, Kari Ragnhild Olsen, Siv Borghild Skeie, Irene Comi
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig  
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
30 
Undervises i periode:

Del 1: Starter og gjennomføres i januarblokka.

Del 2: Starter og gjennomføres i vårparallellen.

Emnet har undervisning/vurdering i januarblokka og vårparallellen.

Første gang: Studieår 2007-2008
Fortrinnsrett: B-MAT, M-MAT
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:

I dette emnet lærer du om de ulike komponentene i melk og behandling av melk på meieriet. Det er viktig å utnytte så mye som mulig av melkeråstoffet, og spesielt fokus vil bli lagt på hvordan melk kan bearbeides og utnyttes på en bærekraftig måte. Dette forutsetter inngående kunnskap om melkas fysiske egenskaper og dens kjemiske og mikrobiologiske sammensetning. Dette illustreres gjennom ulike læringsaktiviteter som forelesninger, øvelser i lab og pilotanlegget, besøk i fjøset og gruppearbeid.

Emnet består av to deler:

Del 1: Melkekjemi: Denne delen omhandler de viktigste komponentene i melk: proteiner, fett, laktose, enzymer, mineraler og utvalgte sporstoffer. Det legges vekt på struktur, fysiske og kjemiske egenskaper, samt teknologisk og ernæringsmessig betydning, ulike faktorer som påvirker innhold og hvordan dette igjen er knyttet til melkekvalitet. Funksjonelle egenskaper til melkeproteiner blir spesielt vektlagt.

Del 2: Denne delen omhandler melkebehandlingen på meieriet med spesiell fokus på inntransport, separering, homogenisering, varmebehandling (termisering, pasteurisering og UHT behandling), filtrering og konsentrering av melk med tanke på å utnytte melka best mulig. Det legges vekt på å studere disse prosessenes betydning på mikrobiologi og kjemiske komponenter i melka. Hygiene på meieriet blir også vektlagt.

Læringsutbytte:

Del 1: 

Kunnskaper:

  • Har bred kunnskap om og kan forklare struktur og egenskaper til ulike makro-næringsstoffer (protein, laktose, fett), samt mineraler og enzymer og hvordan innholdet av disse komponentene varierer med ulike faktorer og påvirker melkas kvalitet.
  • Har bred kunnskap om og kan forklare funksjonelle egenskaper til melkas proteiner og fett, basert på struktur og hvordan disse egenskapene påvirkes av fysiske og kjemiske faktorer slik som endringer i pH og temperatur.

Ferdigheter:

  • Kan evaluere bruk og egnethet av ulike melkekomponenter (fokus legges på proteiner) til både eksisterende og nye innovative produkter.
  • Kan anvende metoder for å analysere funksjonelle egenskaper til melkeproteiner og forklare resultatene ut fra teoretisk kunnskap og evaluere de ulike proteinenes egnethet i ulike produkter.
  • Kan finne frem til vitenskapelig litteratur om relevante tema i bøker, vitenskapelige tidsskrifter og fra ulike nettsteder.

Generell kompetanse

  • Kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig og anvende dette i del 2 av dette emnet og i andre emner.

Del 2: 

Kunnskaper:

  • Forstå de viktigste prosesslinjene for melkebehandling (inntransport, separering, homogenisering, varmebehandling, membranfiltrering), og hvordan disse påvirker råstoffet og hvilke faktorer som påvirker produktenes kvalitetsegenskaper. 
  • Ha kunnskap om sammensatte prosesslinjer for konsumelkprodukter.
  • Ha kunnskap om hygienisk prosessering av melk og melkens mikrobiologi.

Ferdigheter:

  • Kan anvende kunnskap om melkebehandling til å sette opp ulike prosesslinjer for behandling av melk.
  • Ha praktisk kunnskap om melkebehandling (gjennom øvinger i KBMs meieripilotanlegg).

Generell kompetanse:

  • Kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap til å forstå hvilke endringer ulik melkebehandling gir til ulike melkeprodukter og hvordan melkebehandlingen påvirker produktenes (med fokus på konsummelkprodukter) endelige kvalitet.
Læringsaktiviteter:

Del 1:

  • Forelesninger  
  • Studentene arbeider i grupper som leverer skriftlige rapporter og gir muntlige presentasjoner av ulike tema
  • Lab-øvelse med innlevering av lab journal
  • Selvstudium

Del 2:

  • Forelesninger
  • Øvelser i meieri-pilotanlegg (obligatorisk) og journalskriving (obligatorisk).

Utferd

Læringsstøtte:

Del 1:

  • Skriftlig og muntlig tilbakemelding på studentenes skriftlige og muntlige presentasjoner
  • Lærere er tilgjengelig på fastsatte tider for veiledning og diskusjon
  • Lærere kan kontaktes via epost i CANVAS

Del 2:

  • Faglig veiledning gis i forbindelse med fastsatt undervisningstid.
  • Skriftlig tilbakemelding på studentenes skriftlige arbeider

Ansvarlig for del 2: siv.skeie@nmbu.no

Pensum:

Del 1 og 2: 

Walstra, P., Wouters, J.T.M., Geurts, T.J., 2006: "Dairy Science and Technology". CRC, Taylor - Francis, Boca Raton, USA. (Denne boken brukes også i MVI383A).

Utvalgte artikler og enkelte kapitler fra andre lærebøker.

Forutsatte forkunnskaper:
Kunnskap om matproduksjon tilsvarende MVI100. Kunnskaper i biokjemi tilsvarende KJB200. Kunnskaper i næringsmiddelkjemi tilsvarende KJB210. Kunnskaper i næringsmiddelteknologi tilsvarende MVI280.
Anbefalte forkunnskaper:
Næringsmiddelmikrobiologi MVI220 (tas vanligvis parallellt med dette emnet). 
Obligatorisk aktivitet:

Del 1:

  • Emnets første forelesning og lab-øvelsen.
  • Alle muntlige presentasjoner av ulike tema gitt av studentene.
  • Innlevering av skriftlige rapport og lab journal.
  • Studentene må selv følge med på informasjon om kursstart i Canvas. Studenter som ikke møter opp første forelesning vil ikke få delta på emnet.

Del 2:

  • Deltagelse på 3 praktiske øvelser. 
  • Innlevering av journal fra praktiske øvelser.
  • Utferd.
Vurderingsordning:

Del 1:

Langsgående vurdering: Innleverte skriftlige besvarelser og muntlig presentasjoner av ulike tema, samt lab journal pr studentgruppe (40%) i løpet av semesteret (A-F) og 3,5 timers skriftlig eksamen (60%) i eksamensperioden/januarblokka (A-F).

Langsgående vurderinger og avsluttende skriftlig prøve i del 1 må være bestått for at studentene kan gjennomføre del 2.

Karakteren oppnådd i del 1 av kurset teller 50 % av endelig karakter i emnet.

Del 2:

Det skal leveres tre journaler fra øvingene, hver av disse gis en karakter. Karakterene fra journalene teller 40 %.

Avsluttende, muntlig eksamen teller 60 %.

Karakteren oppnådd i del 2 av kurset teller 50 % av den endelige karakteren i emnet.

For å bestå kurset må man ha bestått alle delprøver i emnet.

Sensor:

Del 1: Ekstern sensor deltar i utforming og evaluering av skriftlig  eksamen.

Del 2: Intern sensor vurder journalene, ekstern sensor deltar på muntlig eksamen.   

Merknader:

Obligatorisk oppmøte første undervisningsdag i januar kl 9.15. Studenter som ikke møter første dag, vil ikke få delta på emnet.

Delingstall for praktiske øvinger: 15.  

Normert arbeidsmengde:

Del 1: 

Besøk i fjøset: 3 timerForelesninger:  24 timerStudentpresentasjoner: 6 timerLab-øvelse og journalskriving: 24 timerSelvstudium: 93 timer

Del 2: Forelesninger 24 timer, 24 timer øvelser og 8 timer utferd. Selvstudium og journalskriving 94 timer.

Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
Man kan ikke få studiepoeng for både MVI281 og MVI270 i tillegg til MVI273. MVI273 inneholder hele MVI270 og meieriteknologidelen av MVI281.
Undervisningstid:

Del 1:

Forelesninger:  24 timer, studentpresentasjoner: 6  timer Lab-øvelse: 10 timer.  

Del 2: 2 timer forelesning og 2 timer øvelse i uka i 12 uker.  

Eksamensdetaljer: :