MVI202 Matkjemi
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.
Emneansvarlige: Tove Gulbrandsen Devold
Medvirkende: Catrin Tyl, Bjørge Westereng
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
40
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, .
Første gang: Studieår 2022-2023
Fortrinnsrett: M-MATVIT
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Kurset består av forelesninger og gruppearbeid. Emnet skal omhandler matkjemi og ulike analysemetoder som brukes til karakterisering av matvarer. Forelesningene dekker makro- og mikrokomponenter, det vil si vann, proteiner, lipider, karbohydrater, enzymer, «dispersed systems», vitaminer, mineraler, smak, fargestoffer og tilsetningsstoffer).
Emnet gir akademisk utdanning på høyt nivå og er spesielt relevant for å nå FNs bærekraftsmål knyttet til matproduksjon og ernæring; 2 (zero hunger), 3 (good health and wellbeing) and 12 (responsible consumption and production).
Læringsutbytte:
Kunnskaper:
I emnets teoretiske del skal studentene lære om strukturen og funksjonen til hovedkomponentene i mat og hvordan de påvirker næringsmessige og teknologiske egenskaper ved matvarer. Vi diskuterer prosesser og analytiske metoder som er sentrale innen matvitenskap
- Har bred kunnskap om struktur og funksjon til makro- og mikronæringsstoffer i ulike råvarer til mat (proteiner, lipider, karbohydrater inkl polysakkarider, vitaminer og mineraler) samt tilsetningsstoffer og vann.
- Kan forklare vannmolekylets struktur og egenskaper, begrepene fritt og bundet vann, sammenheng mellom vanninnhold (%), vannaktivitet og holdbarhet.
- Kan forklare sammenhengen mellom aminosyresammensetning, proteinets struktur og egenskaper, forstå hvordan denaturering påvirker egenskaper, kjenne til de viktigste funksjonelle egenskaper.
- Kan forklare karbohydraters struktur og egenskaper, kjenne til de viktigste funksjonelle egenskaper til polysakkarider.
- Kan forklare struktur og egenskaper til nøytrale og polare lipider, forstå sammenhengen mellom fettsyresammensetning og egenskaper til triacylglyceroler, fettsyresammensetning i vegetabilske og animalske lipider og hvordan dette påvirke egenskaper som smeltepunkt og stabilitet mot oksidasjon.
- Kan gjengi de viktigste mineralene og ulike faktorer som påvirker biotilgjengelighet og forklare begrepene «hovedelementer», «sporstoffer» og «ultrasporstoffer».
- Kan gjengi de viktigste vitaminene og forklare ulike faktorer som påvirker innhold i ulike produkter og hvordan vitamininnhold kan optimaliseres.
- Kan gjengi de ulike klassene av tilsetningsstoffer og deres funksjon og forklare hensikt med bruk, mulige uønska helseeffekter av noen tilsetningsstoffer og regelverk for bruk
Ferdigheter:
- Kan anvende kunnskap om de ulike komponentene i råvarer til å forklare hvordan de påvirker tekstur og kvalitet av ulike matprodukter.
- Kan finne frem til vitenskapelig litteratur om relevante tema i bøker, vitenskapelige tidsskrifter og fra ulike nettsteder.
Generell kompetanse
- Kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig og anvende denne kunnskapen i andre emner.
- Kan samarbeide i grupper
Læringsaktiviteter:
Forelesninger med innslag av studentaktive læringsformer, quizer, kollokvier, og selvstudium.
Læringsstøtte:
Kollokvier med veiledning i sentrale tema
Canvas.
Pensum:
Pensumliste foreligger ved semesterstart.
Utvalgte deler av Fennema's Food Chemistry, 5th edition, edited by S. Damodaran, K.L. Parkin, and O. R. Fennema, 2017, published by CRC
Forutsatte forkunnskaper:
Generell kjemi tilsvarende KJM100. Utvalgte deler av biokjemi tilsvarende KJB100 eller KJB200; struktur og oppbygging av proteiner, karbohydrater og lipider. KJB200 kan tas samtidig.
Anbefalte forkunnskaper:
Organisk kjemi tilsvarende KJM110.
Obligatorisk aktivitet:
Emnets første forelesning og gruppearbeid.
Vurderingsordning:
Skriftlig eksamen 3 timer i eksamensperioden, A-F.
Sensor:
Ekstern sensor godkjenner og retter eksamensoppgavene.
Merknader:
Studenter som har gjennomført KJB210, kan ikke få studiepoeng for MVI202.
Normert arbeidsmengde:
Forelesninger og kollokvier: 52 t.
Selvstudium: 73 t
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
Studenter som har gjennomført KJB210, kan ikke få studiepoeng for MVI202.
Undervisningstid:
2 til 4 timers forelesning, kollokvier og gruppeoppgaver per uke i 13 uker
Eksamensdetaljer: Skriftlig eksamen: Bokstavkarakterer