Course code MINA320

MINA320 Tverrfaglig samarbeid og kontroverser om bærekraft

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.

Emneansvarlige: Rani Lill Anjum
Medvirkende: Øystein Aas
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
110
Undervises i periode:
Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.
Første gang: Studieår 2022-2023
Fortrinnsrett: Emnet er forbeholdt studenter på MINAs masterprogram.
Emnets innhold:

I løpet av studieløpet møter studentene våre et mangfold av til dels motstridende faglige perspektiver på bærekraft. Knapt noe tema innen bærekraftforskningen er fritt for kontroverser, politiske konflikter eller verdimessige paradokser, og hensyn til miljø, samfunn, økonomi og politikk trekker ofte i ulike retninger. Det som fremstår som en bærekraftig løsning for noen og noe, her og nå, kan ha negative konsekvenser andre grupper, områder, steder eller tider. Selv om det ikke finnes entydige svar på hvordan vi kan løse komplekse problemer, som klimakrisa, tap av naturmangfold og overgangen til fornybar energi, er man avhengige av at eksperter er i stand til å samarbeide på tvers av fagene for felles løsninger.

Studentene skal jobbe med å analysere vitenskapelige kontroverser, ekspertuenighet og ulike verdisyn knyttet til bærekraftige løsninger. Studentene vil gis noen vitenskapsfilosofiske verktøy til å identifisere og redusere barrierer for tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid, blant annet gjennom økt bevissthet om implisitte grunnantagelser innen egen og andres fagtradisjoner.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Studentene har kunnskap om ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner for kunnskapsproduksjon. De kjenner til ulike grunnleggende, implisitte og ikke-empiriske antakelser i forskning (BIAS - basic implicit assumptions in science), og hvordan disse kan føre til motstridende konklusjoner om årsaksforhold, risikovurdering og vekting av vitenskapelig evidens. Studentene forstår hvordan slike BIAS innen eget og andres fagfelt kan bidra til ekspertuenighet om bærekraft, og hvordan disse kan brukes konstruktivt for vitenskapelig konflikthåndtering.

Ferdigheter: Studentene kan delta i genuin og konstruktiv tverrfaglig dialog og samarbeid. Studentene er trent i å identifisere ikke-empiriske kilder til vitenskapelige kontroverser om bærekraft gjennom arbeidet med reelle og komplekse case i tverrfaglige grupper. Studentene er i stand til å identifisere og reflektere over BIAS i eget fagfelt.

Generell kompetanse: Studentene har gode forutsetninger for genuint tverrfaglig samarbeid og har erfaring med å transformere vitenskapelige kontroverser om bærekraftige løsninger til konstruktiv, transparent og respektfull dialog på tvers av fagtradisjoner. De kan skifte mellom ulike BIAS i etisk og faglig argumentasjon og vurdere bærekraftige løsninger ut fra forskjellige perspektiv og prioriteringer. Studentene kan gjenkjenne og kommunisere egne BIAS åpent og effektivt.

Læringsaktiviteter:

Undervisningen er basert på ukentlige forelesninger og diskusjonsbaserte seminarer, og inkluderer arbeid med case-analyser i tverrfaglige grupper. Også forelesningene er diskusjonsbasert og har som formål å få studentene med i refleksjon omkring sin egen fagtradisjon. Det er satt av tid i undervisningen til arbeid med refleksjonsoppgaver i mindre grupper. Studentene får trening i transparent argumentasjon, filosofisk case-analyse og genuin tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid. Det legges vekt på å gjenkjenne filosofiske grunnantagelser i faglige perspektiver og spenninger mellom ulike forskningstradisjoner med tanke på bærekraft.

Noe av fagstoffet gis som omvendt undervisning («flipped classroom»), og alle aktiviteter som krever samarbeid på tvers av programmer legges inn i timeplanen.

Læringsstøtte:
Det tilbys veiledning og hverandrevurdering. Lærerne vil være tilgjengelig for støtte og diskusjon gjennom hele kurset og tilrettelegge for gruppearbeid og case-analyser.
Pensum:
Alt nytt stoff blir gjennomgått i forelesninger og noe av materialet blir presentert i omvendt undervisning («flipped classroom»). Fordypningslitteratur og bakgrunnsstoff om ulike case gjøres tilgjengelig i Canvas.
Obligatorisk aktivitet:
Studentene må delta i minst 60 % av undervisningen, og i samtlige aktiviteter som gir grunnlag for vurdering. Obligatoriske aktiviteter er gyldige i 2 år.
Vurderingsordning:

Samlet vurdering:

  • Refleksjonsnotat om vitenskapsfilosofiske posisjoner (individuell skriftlig innlevering, 4 sider)
  • Deltagelse i etikkdebatt om bærekraft og verdisyn (gruppearbeid, primært muntlig framføring)
  • Tverrfaglig case-analyse av en vitenskapelig kontrovers om bærekraft, presentert i en avsluttende student-konferanse (gruppeoppgave, peer-mentoring)

Alle aktiviteter og innleveringer foregår innenfor semesteret. Studentkonferansen arrangeres i siste undervisningstime. Alle evalueringsdelene må bestås for å bestå emnet.

Sensor:
Ekstern sensor godkjenner kursopplegg og deltar i ekspertpanelet som vurderer bidragene i studentkonferansen. Interne sensorer brukes for å vurdere refleksjonsnotat og bidrag til etikkdebatten.
Normert arbeidsmengde:
125 timer
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
Kurset overlapper 5 studiepoeng med MINA321.
Undervisningstid:
  • Forelesninger: 2 timer per uke, pluss omvendt klasserom
  • Seminarer, gruppearbeid: 2 timer per uke
Eksamensdetaljer: Mappevurdering: Bestått/ Ikke bestått