Course code LAA370

LAA370 Landskapsøkologi

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2021 - 2022.

Emneansvarlige: Wenche Elisabet Dramstad
Medvirkende: Kerstin Potthoff
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Maks. 40, min. 10 studenter.
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2020-2021
Fortrinnsrett: M-LA 4. trinn.
Emnets innhold:

Landskapsarkitekter og arealplanleggere påvirker i stor grad de romlige mønstre i landskapet. Disse mønstrene har betydning for en rekke ulike forhold, blant annet utbredelse og forekomst av ulike arter (inkludert fremmede arter), menneskers opplevelse og bruk av landskapet og landskapets forvaltning. Kunnskap om betydningen av landskapets innhold og utforming er derfor svært viktig. Dette er kjernen i landskapsøkologi.

I dette kurset blir studentene introdusert for landskapsøkologiske konsepter gjennom litteratur, arbeid med flybilder og kart fra virkelige landskap. De vil lære om å måle og kvantifisere landskap, definere patcher og kvantifisere egenskapene deres som størrelse, form, kanter, mønstre, forbindelser osv.

Studentene skal deretter lære om de økologiske konsekvensene av ulike landskapsprosesser, inkludert fragmentering, endring av konnektivitet, heterogenitet, kornstørrelse osv. Landskapsøkologiens rolle i planlegging og forvaltning læres gjennom seminarer om landskapsstrukturers effekt på populasjoner og samfunn, barrierer, korridorer, faunapassasjer og teorien om metapopulasjoner. Tidlig i prosessen begynner studentene å jobbe med miniprosjekter som eksemplifiserer landskapsøkologiske konsepter ved bruk av konkrete eksempler relatert til bakgrunnsteori og kurslitteraturen.

Læringsutbytte:

1. Kunnskap Studentene skal ha kunnskap om landskapsøkologiens bakgrunn og historiske utvikling, sentrale tema i landskapsøkolgisk analyse av ulike typer landskap og viktige økologiske prosesser og funksjoner i landskapet. Tema som dekkes er bl.a. fragmentering, korrridorer og barrierer, heterogenitet, metapopulasjoner, kantsoner og kanteffekter og landskapsindikatorer. 

2. Ferdighet Studentene skal kunne foreta landskapsøkologisk analyse av kartlagt data eller flyfotografier, kunne identifisere type miljø og arter som er sårbare i forhold til fragmentering, kunne vurdere landskap for å identifisere potensielle korridorer og barrierer for forflytning for ulike arter, finne løsninger på landskapsplanleggingsproblemer basert på landskapsøkologiske prinsipper, samt vise forståelse for begrensningene av generalisering av forvaltningsløsninger fra ett landskap til et annet. Studentene skal kunne beregne og forstå et utvalg landskapsbeskrivende indikatorer, og kunne bruke ulike databaser / datakilder og vitenskapelige litteratur for å finne informasjon om valgte tema. De skal videre kunne sammenstille og presentere sine analyser og løsningsforslag, og få en forståelse for bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) i landskapsøkologi.

3) Generell kompetanse Studentene skal opparbeide en forståelse for økologiske problemstillinger, f.eks. utfordringer ved små populasjoner, viktigheten av interaksjoner mellom arter, problemene ved isolasjon av enkeltpopulasjoner og behovene for å sikre forflytningsmuligheter i landskapet. Videre skal studentene få en forståelse for landskapsøkologenes måte å se landskapet på - som bestående av ulike elementer plassert i et matriks. Studentene skal også får en forståelse for arealplanleggingens rolle - og hvordan landskapsendringer kand får stor betydning for muligheter for å ivareta artsmangfoldet,  viktigheten av å jobbe tverrfaglig og aktuelle verktøy/datakilder / hjelpemidler (Naturbase, Artskart, Kilden, GIS, EndNote).

Læringsaktiviteter:
Studentene arbeider individuelt og i grupper med oppgaver av ulikt omfang og kompleksitet gjennom hele kursperioden. I tillegg er det ukentlige forelesninger og to heldags utferder. Studentene forventes å lese og bruke vitenskaplig litteratur samt å presentere og diskutere sitt arbeid og sine resultater.
Læringsstøtte:
Veiledning utover undervisningstid også mulig men etter avtale. 
Pensum:
Pensum vil bli formidlet ved oppstart av kurset.
Forutsatte forkunnskaper:
Relevant Bachelor
Obligatorisk aktivitet:

80 % oppmøte/deltakelse. 

Miniprosjekter: må være gjennomført.

Deltagelse på begge utferdene.

Vurderingsordning:

Mappevurdering 

  • Semesteroppgave
  • Muntlig eksamen på engelsk

Ved karaktersetting vil hovedvekten bli lagt på semesteroppgaven. Den muntlige eksamenen brukes til å justere karakteren.

Sensor:
Ekstern sensor vil lese og vurdere term papers og delta på muntlig eksamen.
Merknader:
-
Normert arbeidsmengde:
375 timer 
Opptakskrav:
GSK.
Undervisningstid:
ca. 70 timer forelesninger, seminarer, utferder, øvelser.
Eksamensdetaljer: Mappevurdering: Bokstavkarakterer