Studentene blir introdusert for landskapsøkologiske konsepter gjennom litteratur, arbeid med flybilder og kart fra virkelige landskap. De vil lære om å måle og kvantifisere landskap, definere patcher og kvantifisere egenskapene deres som størrelse, form, kanter, mønstre, forbindelser osv.

Studentene skal deretter lære om de økologiske konsekvensene av ulike landskapsprosesser, inkludert fragmentering, endring av konnektivitet, heterogenitet, kornstørrelse osv. Landskapsøkologiens rolle i planlegging og forvaltning læres gjennom seminarer om landskapsstrukturers effekt på populasjoner og samfunn, barrierer, korridorer, faunapassasjer og teorien om metapopulasjoner. Tidlig i prosessen begynner studentene å jobbe med miniprosjekter som eksemplifiserer landskapsøkologiske konsepter ved bruk av konkrete eksempler relatert til bakgrunnsteori og kurslitteraturen.

1. Kunnskap Studentene skal ha kunnskap om landskapsøkologiens bakgrunn og historiske utvikling, sentrale tema i landskapsøkolgisk analyse av ulike typer landskap og viktige økologiske prosesser og funksjoner i landskapet. Tema som dekkes er bl.a. fragmentering, korrridorer og barrierer, heterogenitet, metapopulasjoner, kantsoner og kanteffekter og landskapsindikatorer. 

2. Ferdighet Studentene skal kunne foreta landskapsøkologisk analyse av kartlagt data eller flyfotografier, kunne identifisere type miljø og arter som er sårbare i forhold til fragmentering, kunne vurdere landskap for å identifisere potensielle korridorer og barrierer for forflytning for ulike arter, finne løsninger på landskapsplanleggingsproblemer basert på landskapsøkologiske prinsipper, samt vise forståelse for begrensningene av generalisering av forvaltningsløsninger fra ett landskap til et annet. Studentene skal kunne beregne og forstå et utvalg landskapsbeskrivende indikatorer, og kunne bruke ulike databaser / datakilder og vitenskapelige litteratur for å finne informasjon om valgte tema. De skal videre kunne sammenstille og presentere sine analyser og løsningsforslag, og få en forståelse for bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) i landskapsøkologi.

3) Generell kompetanse Studentene skal opparbeide en forståelse for økologiske problemstillinger, f.eks. utfordringer ved små populasjoner, viktigheten av interaksjoner mellom arter, problemene ved isolasjon av enkeltpopulasjoner og behovene for å sikre forflytningsmuligheter i landskapet. Videre skal studentene få en forståelse for landskapsøkologenes måte å se landskapet på - som bestående av ulike elementer plassert i et matriks. Studentene skal også får en forståelse for arealplanleggingens rolle - og hvordan landskapsendringer kand får stor betydning for muligheter for å ivareta artsmangfoldet,  viktigheten av å jobbe tverrfaglig og aktuelle verktøy/datakilder / hjelpemidler (Naturbase, Artskart, Kilden, GIS, EndNote).

• Miniprosjekter: Bestått/ikke bestått.
• Muntlig eksamen på engelsk: 51 %.
• Semesteroppgave: 49 %.