Course code LAA370

LAA370 Landskapsøkologi

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.

Emneansvarlige: Wenche Elisabet Dramstad
Medvirkende: Kerstin Potthoff
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Maks. 40, min. 10 studenter.
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2020-2021
Fortrinnsrett: M-LA 4. trinn.
Emnets innhold:

Landskapsarkitekter og arealplanleggere påvirker i stor grad de romlige mønstre i landskapet. Disse mønstrene har betydning for en rekke ulike forhold, blant annet utbredelse og forekomst av ulike arter (inkludert fremmede arter), menneskers opplevelse og bruk av landskapet og landskapets forvaltning. Kunnskap om betydningen av landskapets innhold og utforming er derfor svært viktig. Dette er kjernen i landskapsøkologi.

I dette kurset blir studentene introdusert for landskapsøkologiske konsepter gjennom litteratur, arbeid med flybilder og kart fra virkelige landskap. De vil lære om å måle og kvantifisere landskap, definere patcher og kvantifisere egenskapene deres som størrelse, form, kanter, mønstre og forbindelser. Studentene skal lære om de økologiske konsekvensene av ulike landskapsprosesser, inkludert fragmentering, endring av konnektivitet, heterogenitet og kornstørrelse. Studenten blir introdusert for ulike verktøy og datakilder som GIS, EndNote, Naturbase, Artskart, Kilden og vitenskapelig litteratur.

Landskapsøkologiens rolle i planlegging og forvaltning læres gjennom forelesninger, diskusjoner og øvelser. Tema er landskapsstrukturers effekt på populasjoner og samfunn, barrierer, korridorer, faunapassasjer og teorien om metapopulasjoner. Tidlig i prosessen begynner studentene å jobbe med miniprosjekter som eksemplifiserer landskapsøkologiske konsepter ved bruk av konkrete eksempler relatert til bakgrunnsteori og kurslitteraturen.

Læringsutbytte:

1. Kunnskap Studentene skal ha kunnskap om landskapsøkologiens bakgrunn og historiske utvikling, viktige begreper, sentrale tema i landskapsøkolgisk analyse og viktige økologiske prosesser og funksjoner i landskapet. Studentene skal få en forståelse for landskapsøkologenes måte å se landskapet på - som bestående av ulike elementer plassert i en matriks. Videre skal studentene få en forståelse for hvordan landskapsendringer kan få stor betydning for muligheter for å ivareta artsmangfoldet.

2. Ferdighet Studentene skal kunne foreta en landskapsøkologisk analyse av kartlagt data eller flyfotografier og bruke aktuelle verktøy, datakilder og vitenskapelig litteratur. Studentene skal kunne finne løsninger på landskapsplanleggingsproblemer basert på landskapsøkologiske prinsipper, samt vise forståelse for begrensningene av generalisering av forvaltningsløsninger fra ett landskap til et annet.

3. Generell kompetanse Studentene skal ha en forståelse for landskapsøkologiske problemstillinger, landskapsarkitektens og arealplanleggingens rolle når det gjelder landskapsendringer og viktigheten av å jobbe tverrfaglig. Studentene skal kunne sammenstille og presentere sine analyser og argumentere for sine løsningsforslag.

Læringsaktiviteter:
Studentene arbeider individuelt og i grupper med oppgaver av ulikt omfang og kompleksitet gjennom hele kursperioden. I tillegg er det ukentlige forelesninger og to heldags utferder. Studentene forventes å lese og bruke vitenskapelig litteratur samt å presentere og diskutere sitt arbeid og sine resultater.
Læringsstøtte:
Tilbakemelding på miniprosjektene. Veiledning utover undervisningstid er mulig, men etter avtale.
Pensum:
Pensum vil bli formidlet ved oppstart av kurset.
Forutsatte forkunnskaper:
Relevant Bachelor
Obligatorisk aktivitet:

80 % oppmøte/deltakelse

Miniprosjekter: må være gjennomført

Deltagelse på begge utferdene

Vurderingsordning:

Mappevurdering 

  • Semesteroppgave
  • Muntlig eksamen på engelsk

Ved karaktersetting vil hovedvekten bli lagt på semesteroppgaven. Den muntlige eksamenen brukes til å justere karakteren.

Sensor:
Ekstern sensor vil lese og vurdere semesteroppgaven og delta på muntlig eksamen.
Merknader:
-
Normert arbeidsmengde:
375 timer 
Opptakskrav:
GSK.
Undervisningstid:
ca. 70 timer forelesninger, utferder, øvelser
Eksamensdetaljer: Mappevurdering: Bokstavkarakterer