Course code LAA341

LAA341 Bylandskapet som sosial arena

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.

Emneansvarlige: Ellen Merete Husaas
Medvirkende: Katinka Horgen Evensen
Studiepoeng: 20
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Oddetalls år
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Minimum 10 - maksimum 30 studenter
Undervises i periode:
Dette kurset starter i høst parallelt. Alle undervisning foregår i høstparallellen,
Første gang: Studieår 2013-2014
Fortrinnsrett: Master nivå, LA studenter har prioritet i kurset. Kurset er også åpent for masterstudenter fra M-BYREG 
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:

I Norges 990 byer og tettsteder bor over 80 % av befolkningen. Det er viktig å utvikle disse stedene slik at de blir sosialt bærekraftige med gode møteplasser og sosiale arenaer. Gode by- og bomiljøer bidrar til økt livskvalitet for innbyggene.

I dette kurset får studentene innblikk i aktuelle samfunnsmessige og kulturelle utfordringer som vi står overfor i dag. Kurset gir kunnskap om og trening i landskapsarkitektens rolle som visjonsmaker, strategisk agent, fasilitator, programmerer og designer av byens offentlige rom og forbindelser. Målet er en helhetlig utvikling av bylandskap, med et byromsnettverk av sosiale arenaer som består av byrom med høy kvalitet som er tilpasset hvert enkelt sted.  

Tilgang til felles møteplasser har et stort globalt fokus gjennom flere av FN`s bærekraftsmål, blant annet nr 11) Bærekraftige byer og samfunn; Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Et aktuelt delmål for kurset er for eksempel 11.7) Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.

I den Europeiske landskapskonvensjonen er også hverdagens omgivelser løftet fram, særlig at befolkningen selv må få komme til orde i utviklingen av steder som angår dem. Det krever derfor at planleggere og designere må kjenne til og utvikle verktøy, prosesser og tiltak som bidrar til demokratisk utvikling av bylandskapet.

I kommunene skal landskapsarkitekter skape og omskape visjoner til handling gjennom Plan- og bygningsloven og plansystemet. Aktuelle teorier, prosesser og eksempler vil bli presentert og arbeidet med.

Kurset er tematisert i to hoveddeler. I den ene hoveddelen, som i praksis løper gjennom hele perioden, er målet at studentene tilegner seg nødvendig teoretisk og praktisk kunnskap. Fokuset er på litteratur, forelesninger prosesser og teoretiske perspektiver, aktuelle metoder og relevante forbilder. Det vil i denne delen også bli lagt vekt på kommunikasjon av planmateriale.

Teori skal omsettes til praksis;  Studentene skal samarbeide med en kommune, som skal være caseområde,  og samle inn aktuell bakgrunnsinfo og analysere stedet i forhold til utfordringer og muligheter.  Arbeidet omfatter befaring til kommunen, gruppe- og plenumsdiskusjoner, informasjonsinnhenting og feltarbeid.

I den andre hoveddelen skal studentene arbeide med et individuelt prosjekt. I denne oppgaven skal studentene utvikle visjoner for stedet, omsette visjoner og ideer til strategier og gjennomføre noe medvirkning. Oppgaven omfatter også programmering av byromstrukturen innenfor et område og design av et eller flere byrom som svarer på samfunnets og brukernes behov.

Del en utgjør 1/3 av kurset mens del tre omfatter 2/3 av kurset.

Gruppeoppgaven er at den skal presenteres i en rapport i PDF-format.

Den individuelle oppgaven skal presenteres i en A 3 rapport  i PDF-fil, en oppsummering på maks 2 sider A4 ( til en felles samlerapport), samt en presentasjon på to plansjer A1-format for utstilling. Det skal utarbeides fysiske modeller etter behov og dette avtales med veiledende lærere. 

Kurset er under utvikling.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Studenten vil få avansert kunnskap om

a) hvordan landskapsarkitektur kan bidra til å skape bedre sosiale arenaer i urbane sammenhenger; b) prosesser og metoder for å identifisere samfunnsmessige mål og visjoner for demokratiske og sosialt mangfoldige utemiljøer; c) innovativ formgiving og planleggingsstrategier som ivaretar ulike samfunns- og brukerbehov; d) gode eksempler fra praksis på visjonsdrevet samfunnsutvikling i kommuner som ivaretar byrom som sosiale arenaer; e) gode eksempler fra praksis på brukermedvirkning både for detaljforming og for overordnet planlegging; f) etikk knyttet formgiving/ overordnet planlegging der brukerbehov er sentralt

Faglige ferdigheter: Studentene skal kunne

a) analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor landskapsarkitekturfaget; b) anvende innhentet kunnskap for å løse problemstillinger i landskapsarkitektur og byforming; c) gjennomføre og vurdere analyser, synteser og kommunikasjon av egen prosess; d) arbeide både i grupper og individuelt.

Generell kompetanse: Studentene skal kunne

a) lære å håndtere egen tid;  b) reflektere over og forbedre egen faglige praksis; c) benytte eksisterende og utvikle nye metoder og ferdigheter, gjennomføre avanserte strategiske planleggings- og formgivingsoppgaver; d) reflektere over og vurdere begrensinger og muligheter tilknyttet eget arbeid; e) syntetisere komplekse problemstillinger på en konsis og forståelig måte. 

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, workshops/ kollokvier/ seminarer, utferder og feltarbeid, prosjektarbeid i grupper, også tverrfaglige, og individuell presentasjon og gjennomgang i plenum og overfor oppdragsgivere. Individuell veiledning.
Læringsstøtte:
Veiledning både individuelt og i grupper, både i små grupper og i plenum.
Pensum:
Pensumliste utdeles ved kursstart
Forutsatte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk i landskapsarkitekturstudiet eller tilsvarende.
Anbefalte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk i landskapsarkitekturstudiet eller tilsvarende.
Obligatorisk aktivitet:
Gruppearbeid, ekskursjoner, feltarbeid og felles gjennomganger.
Vurderingsordning:

Mappevurdering  som består av to oppgaver 

- en gruppeoppgave med bakrunnsinformasjon og analyser  - teller 1/3 av karakteren 

- en  individuell prosjektoppgave  - teller 2/3 av karakteren

Sensor:
En ekstern sensor vil godkjenne kursopplegget og evaluere det individuelle prosjektet.
Merknader:
Studentene er ansvarlig for programmering av det individuelle prosjektet og har muligheter for å  velge egen profil (detaljforming, planlegging og forvaltning)
Normert arbeidsmengde:
500 timer. Emnet er strukturert i tre hoveddeler som er beskrevet foran. Del 1 og 2 utgjør 1/ 3 av arbeidsmengden, del 3 utgjør 2/3. 
Opptakskrav:
Minimumskrav for opptak til høyere utdanning i Norge (generell studiekompetanse)
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger 35 timer; workshops 25 timer; ekskursjoner 10 timer; feltarbeid 40 timer; felles gjennomganger 40 timer; veiledning individuelt / i grupper 6 timer.
Eksamensdetaljer: Mappevurdering: Bokstavkarakterer