Detaljer om emnet LAA341

LAA341 Bylandskapet som sosial arena

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2020 .

Emneansvarlige: Ellen Merete Husaas
Medvirkende: Katinka Horgen Evensen
Studiepoeng: 20
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Oddetalls år
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Minimum 10 - maksimum 30 studenter
Undervises i periode:
Dette kurset starter i høst parallelt. Alle undervisning foregår i høstparallellen,
Første gang: Studieår 2013-2014
Fortrinnsrett: Master nivå, LA studenter har prioritet i kurset. Kurset er også åpent for masterstudenter fra M-BYREG 
Emnets innhold:

Europeiske byer har i stor grad endret seg i løpet av de siste 50 årene ikke minst som et resultat av globalisering og økt tilflytting. Byene blir tettere og det er stort behov for gode byrom og forbindelser for gående og syklende. Gode by- og bomiljøer med tilgang til ulike sosiale arenaer bidrar til attraktive steder og økt livskvalitet for innbyggene.

I dette kurset får studentene innblikk i aktuelle samfunnsmessige og kulturelle utfordringer som vi står overfor i dag. Kurset gir kunnskap om og trening i landskapsarkitektens rolle som visjonsmaker, strategisk agent, fasilitator, programmerer og designer av byens offentlige rom og forbindelser. Målet er en helhetlig utvikling av bylandskap, med et byromsnettverk av sosiale arenaer som består av byrom med høy kvalitet som er tilpasset hvert enkelt sted.  

Tilgang til felles møteplasser har et stort globalt fokus gjennom flere av FN`s bærekraftsmål, blant annet nr 11) Bærekraftige byer og samfunn; Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Et aktuelt delmål for kurset er for eksempel 11.7) Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.

I den Europeiske landskapskonvensjonen er også hverdagens omgivelser løftet fram, særlig at befolkningen selv må få komme til orde i utviklingen av steder som angår dem. Det krever derfor at planleggere og designere må kjenne til og utvikle verktøy, prosesser og tiltak som bidrar til demokratisk utvikling av bylandskapet.

I kommunene skal landskapsarkitekter skape og omskape visjoner til handling gjennom Plan- og bygningsloven og plansystemet. Aktuelle teorier, prosesser og eksempler vil bli presentert og arbeidet med.

Kurset er tematisert i tre hoveddeler. I den ene hoveddelen, som i praksis løper gjennom hele perioden, er målet at studentene tilegner seg nødvendig teoretisk og praktisk kunnskap. Fokuset er på litteratur og forelesninger om teoretiske perspektiver, aktuelle metoder og relevante forbilder. Det vil i denne delen også bli lagt vekt på kommunikasjon av planmateriale.

I den andre hoveddelen skal teori omsettes til praksis. Studentene skal samarbeide med en kommune med å utvikle visjoner, omsette visjoner og ideer til strategier og gjennomføre medvirkning. Arbeidet omfatter gruppe- og plenumsdiskusjoner, informasjonsinnhenting og feltarbeid.

I den siste hoveddelen skal studentene arbeide med et individuelt prosjekt basert på strategien som er utviklet i del to, med programmering av byromstrukturen innenfor et område og design av byrom som svarer på samfunnets og brukernes behov.

Del en og to utgjør ca. 1/3 av kurset mens del tre omfatter 2/3.

Resultatet av den individuelle oppgaven skal presenteres i en A 3 rapport (PDF-fil på maksimalt 20 sider) og to plansjer A1-format. Det skal utarbeides fysiske modeller etter behov og dette avtales med veiledende lærere. Oppgavene skal kunne utstilles i kommunen.

Kurset er under utvikling.

Læringsutbytte:

Kunnskap: Studenten vil få avansert kunnskap om

a) hvordan landskapsarkitektur kan bidra til å skape bedre sosiale arenaer i urbane sammenhenger; b) prosesser og metoder for å identifisere samfunnsmessige mål og visjoner for demokratiske og sosialt mangfoldige utemiljøer; c) innovativ formgiving og planleggingsstrategier som ivaretar ulike samfunns- og brukerbehov; d) gode eksempler fra praksis på visjonsdrevet samfunnsutvikling i kommuner som ivaretar byrom som sosiale arenaer; e) gode eksempler fra praksis på brukermedvirkning både for detaljforming og for overordnet planlegging; f) etikk knyttet formgiving/ overordnet planlegging der brukerbehov er sentralt

Faglige ferdigheter: Studentene skal kunne

a) analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor landskapsarkitekturfaget; b) anvende innhentet kunnskap for å løse problemstillinger i landskapsarkitektur og byforming; c) gjennomføre og vurdere analyser, synteser og kommunikasjon av egen prosess; d) arbeide både i grupper og individuelt.

Generell kompetanse: Studentene skal kunne

a) lære å håndtere egen tid;  b) reflektere over og forbedre egen faglige praksis; c) utvikle nye metoder og ferdigheter, gjennomføre avanserte strategiske planleggings- og formgivingsoppgaver; d) reflektere over og vurdere begrensinger og muligheter tilknyttet eget arbeid; e) syntetisere komplekse problemstillinger på en konsis og forståelig måte. 

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, workshops/ kollokvier/ seminarer, utferder og feltarbeid, prosjektarbeid i grupper, også tverrfaglige, og individuell presentasjon og gjennomgang i plenum og overfor oppdragsgivere. Individuell veiledning.
Læringsstøtte:
Veiledning både individuelt og i grupper, både i små grupper og i plenum.
Pensum:

Gehl, J., & Svarre, B. (2013).   Hvordan å studere det offentlige liv. Island Press.

Hester, RT (2006).   Design for økologisk demokrati. Cambridge, MA: MIT Press.

Mer informasjon og utvidet pensumliste ved kursstart

Forutsatte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk i landskapsarkitekturstudiet eller tilsvarende.
Anbefalte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk i landskapsarkitekturstudiet eller tilsvarende.
Obligatorisk aktivitet:
Gruppearbeid inkludert litteraturdiskusjoner.  Alle oppgaver må være levert og godkjent, omfatter gruppearbeid   og individuell oppgave. Ekskursjoner, feltarbeid og felles gjennomganger.
Vurderingsordning:
Alle obligatoriske oppgaver må være gjennomført og godkjent. Karaktersettingen er basert på det individuelle prosjektet og gruppearbeid.
Sensor:
En ekstern sensor vil godkjenne kursopplegget og evaluere det individuelle prosjektet.
Merknader:
Studentene er ansvarlig for programmering av det individuelle prosjektet og har muligheter for å  velge egen profil (detaljforming, planlegging og forvaltning)
Normert arbeidsmengde:
Emnet er strukturert i tre hoveddeler som er beskrevet foran. Del 1 og 2 utgjør 1/ 3 av arbeidsmengden, del 3 utgjør 2/3. 
Opptakskrav:
Minimumskrav for opptak til høyere utdanning i Norge (generell studiekompetanse)
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger 35 timer; workshops 25 timer; ekskursjoner 10 timer; feltarbeid 40 timer; felles gjennomganger 40 timer; veiledning individuelt / i grupper 6 timer.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått