Course code LAA340

LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane områder

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2022 - 2023.

Emneansvarlige: Ingrid Merete Ødegård
Medvirkende: Kathrine Strøm, Kerstin Potthoff
Studiepoeng: 20
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Emnet tilbys i partallsår. Neste gang emnet tilbys er i 2022.
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Minimum 10, maksium 25 studenter.
Undervises i periode:
Høstparallellen 
Første gang: Studieår 2012-2013
Fortrinnsrett: M-LA har fortrinnsrett. 
Emnets innhold:

LAA 340 retter søkelyset på hvordan den blå-grønne infrastrukturen, dvs. alle vegetasjonskledde områder inkludert områder med vann, kan brukes planmessig i by- og tettstedsutviklingen. Slike områder får økt betydning i årene som kommer for at byer og tettsteder skal utvikles i en mer bærekraftig retning. Vi vil drøfte hvordan blågrønne områder kan bidra til sosial, økonomisk og økologisk bærekraft på en mest mulig effektiv måte, og et sentralt begrep her er den flerfunksjonelle blågrønne infrastrukturen. For å nå disse målene er det nødvendig å vise helt konkret hvordan den blågrønne infrastrukturen kan innpasses, formgis og forvaltes for å bidra til økte naturopplevelser i byen og samtidig løse fremtidige problemer knyttet til klimaendringene ved å skape robuste byer med god tilpasningsevne

Emnet består av en kunnskapsbase og obligatoriske oppgaver og øvelser. Kunnskapsbasen vil løpe mer eller mindre hele semesteret og omfatter følgende tema: a) Blågrønn infrastruktur i et byplanperspektiv. b) Dagens utfordringer, knyttet til byvekst, folkehelse og klimaendringer. c) De blågrønne infrastrukturenes verdier og funksjoner, d) Økologiske forutsetninger som grunnlag for formgiving e) nedbørfeltet som planleggingsenhet, f) Hvordan planlegger og forvalter vi den blågrønne ressursen i dag på ulike nivåer? g) Gode forbilder nasjonalt og internasjonalt.

Oppgaver og øvelser deles inn i to: I del 1 gruppearbeid, inngår et felles feltarbeid i oppgaveområdet inkludert forberedelser. I del 2 arbeider studenten individuelt eller i små grupper med et selvvalgt, egenformulert og selvprogrammert oppgavetema, eventuelt basert på forslag fra oppgavekommunen og feltarbeidet i del 1. Etter / i forbindelse med feltarbeidet avklares de individuelle prosjektene og studentene skal utarbeide og få godkjent et kortfattet program/kontrakt for eget prosjekt med tydelig problemstilling og spørsmål som skal belyses, detaljeringsnivå, framdriftsplan med oversikt over behov for ytterligere analyser/ registreringer. Det endelige prosjektet skal gi en oversikt over hele prosessen fra problemformuleringer og mål, nødvendige analyser som skal være begrunnet og oppsummert, alternative konsepter/ ideskisser inkludert begrunnelser for endelig valg, nødvendig plan-/ prosjektmateriale. Oppgaven må inkludere beskrivelser og illustrasjoner som kommuniserer analyser og forslag på en faglig god måte.

Del 1 og 2 utgjør ca. 1/3 av arbeidsmengden, del 3, den individuelle delen, 2/3. 

Læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten skal ha avansert kunnskap om a) Hvordan blågrønn infrastruktur bidrar til bærekraftige byer og lokalsamfunn i lys av klimaendringer og urbanisering b) Hvordan landskapsarkitektur kan bidra til å bevare og nyskape blågrønn infrastrukturer med flerfunksjonelle naturbaserte løsninger i urbane områder, c) Nedbørfeltbasert planlegging, d) Hvordan naturmangfold kan ivaretas og videreutvikles, e) Grunnlaget for å kunne identifisere og løse komplekse formgivings- og forvaltningsorienterte oppgaver knyttet til blågrønn infrastruktur f) Nyskapende forvaltning og anlegg på feltet.

Faglige ferdigheter:

Studenten skal kunne a) Anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver, b) Styre eget læringsarbeid på en selvstendig måte, c) Kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner d) Formidle omfattende selvstendig arbeid og bruke fagområdets uttrykksformer

Generell kompetanse:

Studenten skal kunne a) Reflektere over og forbedre egen fagutøvelse, b) Analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor landskapsarkitekturfeltet, c) Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å formulere og strukturere faglige resonnementer. d) reflektere over relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, workshops/ kollokvier/ seminarer, utferder og feltarbeid, prosjektarbeid i grupper, også tverrfaglige, og individuelt. Presentasjon og gjennomgang i plenum og overfor oppdragsgivere. Individuell veiledning.
Læringsstøtte:
Studentene får veiledning individuelt og i grupper.Felles gjennomganger er også en viktig del av læringsstøtten
Pensum:

Rottle, N. and Yokom, K. (2011). Basics Landscape Architecture 02: Ecological Design (Vol. 2). A&CBlack.

I tillegg kommer diverse artikler, håndbøker og rapporter tilknyttet tema underveis i kurset, f.eks IPPC, rapport fra FNs klimapanel del 1 og 2.  

.

Forutsatte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk landskapsarkitektur eller tilsvarende.
Anbefalte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk landskapsarkitektur eller tilsvarende.
Obligatorisk aktivitet:
Gruppearbeid tilknyttet workshops/ litteraturstudier inkludert skriftlig materiale. Oppgaver tilknyttet prosjektet skal være innlevert og godkjent. Gjelder gruppearbeid, kontrakt/ framdriftsplan og endelig prosjekt. Utferder, feltarbeid og felles gjennomganger.
Vurderingsordning:

Mappevurdering;  som består av del 1 obligatoriske gruppeoppgaver og øvelser som godkjent obligatorisk aktivitet, beregnet til 1/3 av arbeidet. Dette vil danne bakgrunn for den siste prosjekt / prosjekteringsoppgaven del 2, beregnet til 2/3 av arbeidet. Denne er karaktergivende og gjøres individuelt eller i grupper á 2-3 studenter. 

Studentene er ansvarlig for programmering av egen oppgave i del 2, og har der mulighet til å velge egen profil (detaljforming, planlegging eller forvaltning).

Individuelle (obligatoriske) besvarelser vurderes av interne sensorer og brukes til å justere karaktersettingen dersom det er grunn til å avvike fra gruppeinnleveringen.

Sensor:
En ekstern sensor vil godkjenne kursopplegget og evaluere det individuelle (individuell eller liten gruppe) prosjektet.
Merknader:
Emnet kan tilpasses engelskspråklige gjestestudenter, men disse må være forberedt på at noe av informasjonen vil bli gitt på norsk. Ved gjentak av emnet må emnet tas i sin helhet
Normert arbeidsmengde:
500 arbeidstimer . 
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger 35 timer, workshops 25 timer, utferd 10 timer,  gjennomganger 40 timer, 40 timer feltarbeid individuell veiledning/ gruppeveiledning 6 timer.
Eksamensdetaljer: Mappevurdering: Bokstavkarakterer