Detaljer om emnet LAA340

LAA340 Blå og grønne strukturer i urbane områder

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2020 .

Emneansvarlige: Ingrid Merete Ødegård
Studiepoeng: 20
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Emnet tilbys ikke i år 2020
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Minimum 10, maksium 25 studenter.
Undervises i periode:
Emnet tilbys ikke høsten 2020
Første gang: Studieår 2012-2013
Fortrinnsrett: M-LA har fortrinnsrett, men tilbys også masterstudenter fra M-BYREG 
Emnets innhold:

LAA 340 retter søkelyset på hvordan den blå-grønne infrastrukturen, dvs. alle vegetasjonskledde områder inkludert områder med vann, kan brukes planmessig i by- og tettstedsutviklingen. Slike områder får økt betydning i årene som kommer for at byer og tettsteder skal utvikles i en mer bærekraftig retning. Vi vil drøfte hvordan blågrønne områder kan bidra til sosial, økonomisk og økologisk bærekraft på en mest mulig effektiv måte, og et sentralt begrep her er den flerfunksjonelle blågrønne infrastrukturen. For å nå disse målene er det nødvendig å vise helt konkret hvordan den blågrønne infrastrukturen kan innpasses, formgis og forvaltes for å bidra til økte naturopplevelser i byen og samtidig løse fremtidige problemer knyttet til klimaendringene ved å skape robuste byer med god tilpasningsevne

Emnet består av tre hoveddeler der del 1 inneholder kunnskapsbasen og vil løpe mer eller mindre hele semesteret. Kunnskapsbasen omfatter følgende tema: a) Blågrønn infrastruktur i et byplanperspektiv. b) Dagens utfordringer, knyttet til byvekst, folkehelse og klimaendringer. c) De blågrønne infrastrukturenes verdier og funksjoner, d) Økologiske forutsetninger som grunnlag for formgiving e) nedbørfeltet som planleggingsenhet, f) Hvordan planlegger og forvalter vi den blågrønne ressursen i dag på ulike nivåer? g) Gode forbilder nasjonalt og internasjonalt. I del 2 inngår et felles feltarbeid i oppgaveområdet inkludert forberedelser. I del 3 arbeider studenten individuelt med et selvvalgt, egenformulert og selvprogrammert oppgavetema, eventuelt basert på forslag fra oppgavekommunen og feltarbeidet i del 2. Etter / i forbindelse med feltarbeid avklares de individuelle prosjektene og studenten skal utarbeide og få godkjent et kortfattet program/kontrakt for eget prosjekt med tydelig problemstilling og spørsmål som skal belyses, detaljeringsnivå, framdriftsplan med oversikt over behov for ytterligere analyser/ registreringer. Det endelige prosjektet skal gi en oversikt over hele prosessen fra problemformuleringer og mål, nødvendige analyser som skal være begrunnet og oppsummert, alternative konsepter/ ideskisser inkludert begrunnelser for endelig valg, nødvendig plan-/ prosjektmateriale. Oppgaven må inkludere beskrivelser og illustrasjoner som kommuniserer analyser og forslag på en faglig god måte.

Del 1 og 2 utgjør ca. 1/3 av arbeidsmengden, del 3, den individuelle delen, 2/3. 

Læringsutbytte:

Kunnskap:

Studenten skal ha avansert kunnskap om a) Hvordan blågrønne infrastruktur kan bidra til byer som er mer bærekraftige og robuste når klimaet er i endring, b) Hvordan landskapsarkitektur kan bidra til å bevare og nyskape blågrønn infrastrukturer i urbane områder, c) Nedbørfeltbasert planlegging, d) Hvordan naturmangfold kan ivaretas og videreutvikles, e) Grunnlaget for å kunne identifisere og løse komplekse formgivings- og forvaltningsorienterte oppgaver knyttet til blågrønn infrastruktur f) Nyskapende forvaltning og anlegg på feltet.

Faglige ferdigheter:

Studenten skal kunne a) Anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver, b) Styre eget læringsarbeid på en selvstendig måte, c) Kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner d) Formidle omfattende selvstendig arbeid og bruke fagområdets uttrykksformer

Generell kompetanse:

Studenten skal kunne a) Reflektere over og forbedre egen fagutøvelse, b) Analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor landskapsarkitekturfeltet, c) Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å formulere og strukturere faglige resonnementer. d) reflektere over relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, workshops/ kollokvier/ seminarer, utferder og feltarbeid, prosjektarbeid i grupper, også tverrfaglige, og individuelt. Presentasjon og gjennomgang i plenum og overfor oppdragsgivere. Individuell veiledning.
Læringsstøtte:
Studentene får veiledning individuelt og i grupper.Felles gjennomganger er også en viktig del av læringsstøtten
Pensum:

Rottle, N. and Yokom, K. (2011). Basics Landscape Architecture 02: Ecological Design (Vol. 2). A&CBlack.

I tillegg kommer diverse artikler, håndbøker og rapporter tilknyttet tema underveis i kurset.

.

Forutsatte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk på studieretning landskapsarkitektur eller tilsvarende.
Anbefalte forkunnskaper:
3-årig grunnblokk på studieretning landskapsarkitektur eller tilsvarende.
Obligatorisk aktivitet:
Gruppearbeid tilknyttet workshops/ litteraturstudier inkludert skriftlig materiale. Oppgaver tilknyttet prosjektet skal være innlevert og godkjent. Gjelder gruppearbeid, kontrakt/ framdriftsplan og endelig prosjekt. Utferder, feltarbeid og felles gjennomganger.
Vurderingsordning:
Studenten bedømmes på grunnlag av: Individuell prosjektoppgave. Obligatoriske akiviteter skal være gjenomført/ godkjent.
Sensor:
Ekstern sensor til godkjenning av faglig opplegg/ innhold, til midtveisgjennomgang og avsluttende gjennomgang i plenum samt gjennomgang av skriftlig materiale.
Merknader:
Emnet kan tilpasses engelskspråklige gjestestudenter, men disse må være forberedt på at noe av informasjonen vil bli gitt på norsk
Normert arbeidsmengde:
Emnet består av tre hoveddeler der den første inneholder kunnskapsbasen og vil løpe mer eller mindre hele semesteret. Del 1 og 2 utgjør til sammen ca. 7,5 ECTS og del 3, den individuelle delen er på ca. 12,5 ECTS.
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger 35 timer, workshops 25 timer, utferd 10 timer, feltarbeid 40 timer, gjennomganger 40 timer, individuell veiledning/ gruppeveiledning 6 timer.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått