Detaljer om emnet LAA214

LAA214 Bebyggelse og landskap

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2020 .

Emneansvarlige: Agustin Sebastian Rivera
Medvirkende: Kathrine Strøm, Ingrid Merete Ødegård
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
60
Undervises i periode:
Emnet starter i høstparallellen og har vurdering i høstparallellen 
Første gang: Studieår 2011-2012
Fortrinnsrett: M-LA
Emnets innhold:

Forelesninger: innføring i grunnleggende metoder for å vurdere bebyggbarhet i forhold til naturgrunnlaget og menneskeskapte elementer i omgivelsene.Topografi og terrengforming. Byrom, bærekraftig byutvikling, bosetting og hvordan kvaliteter kan sikres i nye bolig- og transformasjonsprosjekter. Innføring i hvordan vegsystem/trafikksikkerhet, bebyggelse og grønnstruktur kan fungere sammen. Valg av bebyggelse i forhold til terreng, byggeskikk og bofunksjoner. Kommunaltekniske anlegg veg, vann, avløp. Overvansshåndtering og naturbasert rensetekonologi. Bruken av plan- og bygningsloven for å sikre kvalitet i planene. Øvelser i topografi og terrengforming. Seminar/kollokvium: studie av visuelle grunnleggende romlige komponenter som volum, mellomrom, bebyggelsesstruktur og karakter, forhold til topografien basert bl a på analyser og referanserprosjekter i nærheten til Oslo.

Utferder til oppgaveområdene og til forbildeprosjekter i Oslo-området. Prosjektarbeid i grupper: byutviklingsprosjekt. Individuelt prosjektarbeid: plan for et begrenset tomteområde. Prosjektarbeidet i LAA214 vil gi studentene øvelse i å bruke formingskunnskaper og øvelse i å benytte data som prosjekteringsverktøy.

Læringsutbytte:

Kunnskap

Studentene skal ha oversikt over hvordan bebyggelse påvirker landskapet. De skal ha kjennskap landskapsarkitektoniske problemstillinger til grunnleggende metoder for å vurdere hvordan bebyggelse påvirker og kan innpasses i landskapet. De skal ha oversikt over virkemidler og verktøy som kan bidra til å sikre kvaliteter, miljø og bærekraftig utvikling, i det som skal bygges, samt digitale planleggings- og prosjekteringsverktøy. De skal ha kunnskap om bolig- og bokvalitet.

Skal ha  kunnskap om landskapsarkitektens rolle og samspill med andre fagfelt og medvirkningsprosesser.

Ferdighet

- å velge registrerings- og analysemetoder, som på best mulig måte beskriver et områdes bebyggbarhet, og anvende dette på praktiske og teoretiske problemer for å begrunne faglige beslutninger for formgiving og bærekraft.

- å utvikle ideer/ alternative løsninger for å innpasse bebyggelse i landskapet,

- å bedømme hva som bidrar til god boligkvalitet,

- å utarbeide illustrasjonsplan der bebyggelse og landskap er ivaretatt,

- å utarbeide og vurdere hvordan reguleringsplanen kan brukes for å sikre kvaliteter i planområdet,

- å utarbeide og vurdere hvordan teknisk planlegging kan brukes for å sikre kvaliteter i planområdet,

Studentene skal få øvelse i å bruke dataverktøyet som prosjekteringsverktøy både i 2D og 3D.

Generell kompetanse

Studentene skal ha forståelse for romlige forhold og dimensjonering som er grunnleggende for utforming.  Studentene skal ha forståelse for betydningen av å ta vare på natur- og landskapskvaliteter som utgangspunkt for langsiktig forvaltning av det bebygde landskapet i tråd med de forpliktelsene Norge har påtatt seg ved å ratifisere den europeiske landskapskonvensjonen. Studentene skal derfor også øve i å arbeide tverrfaglig, og gjennom dette få respekt for andres fagkunnskaper.

Studentene skal øve i  å styre eget læringsarbeid ved å stille faglige spørsmål på en selvstyrt og selvstendig måte.

Planlegge, igangsette og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter med faglig integritet og med respekt for andre, samt i tråd med profesjonsetiske retningslinjer.

Formilde sentralt fagstoff innenfor landskapsarkitekturen skriftlig og muntlig og gjennom relevante og egnede visualiseringer.

Læringsaktiviteter:
Forelesninger. Seminar/kollokvium . Øvelser i  terrengforming. Prosjektarbeid i grupper. Individuelt prosjektarbeid. Utferder.
Læringsstøtte:
Studentene fårløpende ukentlige veiledning både individuelt og i grupper. Forelesninger.
Pensum:

Bjørneboe, J. 2000 \"Småhusområder. Bedre bebyggelsesplaner og fortetting med kvalitet\" NBI. Håndbok 49.

Fraker, H" The hidden potential of sustainable neighborhoods". Island Press, Washinton 2013 ISBN 978 1 61091 408 2.

Guttu, J. Boligvisjoner. Ti forbilder for den sosiale boligbyggingen. Forlaget Press, Oslo 2011. ISBN 978 82 7547 456 6

Lorange, E.Byen i landskapet Rommene I byen.Universitetsforlaget, 1984. ISBN 82 00 06733 5

"Terrengforming Læringshefte" NMBU September 2014

Forutsatte forkunnskaper:
LAD100, LAA115, LAA250, APL240  eller LAD100, LAA250, APL250
Obligatorisk aktivitet:
Deltagelse på befaringer og utferder. Deltagelse på gjennomganger. Deltagelse på seminarer. Deltagelse på veiledninger. Min. 80 % tilstedeværelse.
Vurderingsordning:
Gruppebasert arbeid med kursets ulike temaer. Individuelt arbeid.
Sensor:
Ekstern sensor vil gjennomgå øvingsoppgaver og  evaluerer  studentenes sluttprosjekt.
Merknader:
Med forbehold om små avvik i forhold til emnebeskrivelsen. 
Normert arbeidsmengde:
Total arbeidsmengde er 450 timer..
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger:60 timer. Seminar/ kollokvium: 40 timer. Utferder: 20 timer. Veiledning i grupper: 40 timer. Veiledning pr. student: 2 timer. Gjennomganger i plenum sensur og midtveis: 25 timer.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: Bestått / Ikke bestått