LAA214 Bebyggelse og landskap
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2016 - 2017.
Emneansvarlige: Agustin Sebastian Rivera
Medvirkende: Fabio Gigone, Ingrid Merete Ødegård, Jan Bernigeroth, Deni Ruggeri
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Maks. 60 studenter.
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, .
Første gang: Studieår 2011-2012
Fortrinnsrett: M-LA;M-BYREG
Undervises hvor?:
Emnets innhold:
Forelesninger: innføring i grunnleggende metoder for å vurdere bebyggelighet i forhold til naturgrunnlaget og menneskeskapte elementer i omgivelsene.Topografi og terrengforming. Byrom, bærekraftig byutvikling, bosetting og hvordan kvaliteter kan sikres i nye bolig- og transformasjonsprosjketer.Innføring i hvordan vegsystem/trafikksikkerhet, bebyggelse og grønnstruktur kan fungere sammen. Valg av bebyggelse i forhold til terreng, byggeskikk og bofunksjoner. Kommunaltekniske anlegg veg, vann, avløp. Overvansshåndtering og naturbasert rensetekonologi. Bruken av plan- og bygningsloven for å sikre kvalitet i planene. Øvelser i topografi og terrengforming. Seminar/kollokvium: studie av visuelle grunnleggende romlige komponenter som volum, mellomrom, bebyggelsesstruktur og karakter, forhold til topografien basert bl a på analyser og referanserprosjekter i nærheten til Oslo.
Utferder til oppgaveområdene og til forbildeprosjekter i Oslo-området. Prosjektarbeid i grupper: byutviklingsprosjekt. Individuelt prosjektarbeid: plan for et begrenset tomteområde. Prosjektarbeidet i LAA214 vil gi studentene øvelse i å bruke formingskunnskaper og øvelse i å benytte data som prosjekteringsverktøy.
Læringsutbytte:
Kunnskap
Studentene skal ha oversikt over hvordan bebyggelse påvirker landskapet. De skal ha kjennskap landskapsarkitektoniske problemstillinger til grunnleggende metoder for å vurdere hvordan bebyggelse påvirker og kan innpasses i landskapet. De skal ha oversikt over virkemidler og verktøy som kan bidra til å sikre kvaliteter, miljø og bærekraftig utvikling, i det som skal bygges, samt digitale planleggings- og prosjekteringsverktøy
Vise kunnskap om landskapsarkitektens rolle og samspill med andre fagfelt og medvirkningsprosesser.
Ferdighet
- å velge registrerings- og analysemetoder, som på best mulig måte beskriver et områdes bebyggbarhet, og anvende dette på praktiske og teoretiske problemer for å begrunne faglige beslutninger for formgiving og bærekraft.
- å utvikle ideer/ alternative løsninger for å innpasse bebyggelse i landskapet,
- å bedømme hva som bidrar til god boligkvalitet,
- å utarbeide illustrasjonsplan der bebyggelse og landskap er ivaretatt,
- å utarbeide og vurdere hvordan reguleringsplanen kan brukes for å sikre kvaliteter i planområdet,
- å utarbeide og vurdere hvordan teknisk planlegging kan brukes for å sikre kvaliteter i planområdet,
Studentene skal få øvelse i å bruke dataverktøyet som prosjekteringsverktøy både i 2D og 3D.
Generell kompetanse
Studentene vil få en utvidet forståelse av rom, dimensjoner og fysiske forhold som er grunnleggende for utforming av rom. I tillegg vil de få en utvidet bevissthet rundt prosjektering i plan. Studentene skal ha forståelse for betydningen av å ta vare på natur- og landskapskvaliteter som utgangspunkt for langsiktig forvaltning av det bebygde landskapet i tråd med de forpliktelsene Norge har påtatt seg ved å ratifisere den europeiske landskapskonvensjonen. Studentene skal derfor også få øvelse i å arbeide tverrfaglig, og gjennom dette få respekt for andres fagkunnskaper.
Vise evne til å kunne styre eget læringsarbeid ved å stille faglige spørsmål på en hovedsakelig selvstyrt og selvstendig måte.
Planlegge, igangsette og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter med faglig integritet og med respekt for andre, samt i tråd med profesjonsetiske retningslinjer.
Formilde sentralt fagstoff innenfor landskapsarkitekturen skriftlig og muntlig og gjennom relevante og egnede visualiseringer.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger. Seminar/kollokvium . Øvelser i topografi og terrengforming. Prosjektarbeid i grupper. Individuelt prosjektarbeid. Utferder.
Læringsstøtte:
Studentene fårløpende ukentlige veiledning både individuelt og i grupper. Forelesninger.
Pensum:
Bjørneboe, J. 2000 \"Småhusområder. Bedre bebyggelsesplaner og fortetting med kvalitet\" NBI. Håndbok 49.
Fraker, H" The hidden potential of sustainable neighborhoods". Island Press, Washinton 2013 ISBN 978 1 61091 408 2.
Guttu, J. Boligvisjoner. Ti forbilder for den sosiale boligbyggingen. Forlaget Press, Oslo 2011. ISBN 978 82 7547 456 6
Lorange, E.Byen i landskapet Rommene I byen.Universitetsforlaget, 1984. ISBN 82 00 06733 5
"Terrengforming Læringshefte" NMBU September 2014
Forutsatte forkunnskaper:
LAD100, LAA115, LAA250, APL102 eller LAD101, LAA250, APL102, APL250.
Obligatorisk aktivitet:
Deltagelse på befaringer og utferder. Deltagelse på gjennomganger. Deltagelse på seminarer. Deltagelse på veiledninger. Min. 80 % tilstedeværelse.
Vurderingsordning:
Gruppebasert arbeid med kursets ulike temaer. Individuelt arbeid.
Sensor:
Ekstern sensor vil gjennomgå øvingsoppgaver og være med på studentenes presentasjon av sluttprosjekt. Sensor skal godkjenne emneinnhold og struktur.
Merknader:
Med forbehold om små avvik i forhold til emnebeskrivelsen.
Normert arbeidsmengde:
Total arbeidsmengde er 450 timer..
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger:60 timer. Seminar/ kollokvium: 40 timer. Utferder: 20 timer. Veiledning i grupper: 40 timer. Veiledning pr. student: 2 timer. Gjennomganger i plenum sensur og midtveis: 25 timer.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: Bestått / Ikke bestått