Detaljer om emnet LAA214

LAA214 Bebyggelse og landskap

Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2014 .

Emneansvarlige: Agustin Sebastian Rivera
Medvirkende: Jan Bernigeroth
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Institutt for landskapsplanlegging
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Maks. 60 studenter.
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, .
Første gang: Studieår 2011-2012
Fortrinnsrett: M-LA;M-BYREG
Emnets innhold:
Forelesninger: innføring i grunnleggende metoder for å vurdere bebyggelighet i forhold til naturgrunnlaget og menneskeskapte elementer i omgivelsene. Innføring i hvordan vegsystem/trafikksikkerhet, bebyggelse og grønnstruktur kan fungere sammen. Valg av bebyggelse i forhold til terreng, byggeskikk og bofunksjoner. Kommunaltekniske anlegg veg, vann, avløp og elektroanlegg. Naturbasert rensetekonologi. Bruken av plan- og bygningsloven for å sikre kvalitet i planene. Bruken av av teknisk planlegging og marksikringstiltak for å sikre kvalitet. I tillegg kommer en konseptutviklingsdel med verktøy som grupperingsprinsipper med noe fysiske 3 d øvelser. Seminar/kollokvium: 1) Studie av visuelle grunnleggende romlige komponenter som volum, mellomrom, hellninger basert bl a på fysiske øvelser i uterom. 2) Om reguleringsplanlegging. Utferder til oppgaveområdene og til Oslo-området. Prosjektarbeid i grupper: byutviklingsprosjekt. Individuelt prosjektarbeid: plan for et begrenset tomteområde. Prosjektarbeidet i LAA214 vil gi studentene øvelse i å bruke formingskunnskaper og øvelse i å benytte data som prosjekteringsverktøy.
Læringsutbytte:

Kunnskap

Studentene skal ha oversikt over hvordan bebyggelse påvirker landskapet. De skal ha kjennskap landskapsarkitektoniske problemstillinger til grunnleggende metoder for å vurdere hvordan bebyggelse påvirker og kan innpasses i landskapet. De skal ha oversikt over virkemidler og verktøy som kan bidra til å sikre kvaliteter, miljø og bærekraftig utvikling, i det som skal bygges, samt digitale planleggings- og prosjekteringsverktøy

Vise kunnskap om landskapsarkitektens rolle og samspill med andre fagfelt og medvirkningsprosesser.

Ferdighet

- å velge registrerings- og analysemetoder, som på best mulig måte beskriver et områdes bebyggbarhet, og anvende dette på praktiske og teoretiske problemer for å begrunne faglige beslutninger for formgiving og bærekraft.

- å utvikle ideer/ alternative løsninger for å innpasse bebyggelse i landskapet,

- å bedømme hva som bidrar til god boligkvalitet,

- å utarbeide illustrasjonsplan der bebyggelse og landskap er ivaretatt,

- å utarbeide og vurdere hvordan reguleringsplanen kan brukes for å sikre kvaliteter i planområdet,

- å utarbeide og vurdere hvordan teknisk planlegging kan brukes for å sikre kvaliteter i planområdet,

Studentene skal få øvelse i å bruke dataverktøyet som prosjekteringsverktøy både i 2D og 3D.

Generell kompetanse

Studentene vil få en utvidet forståelse av rom, dimensjoner og fysiske forhold som er grunnleggende for utforming av rom. I tillegg vil de få en utvidet bevissthet rundt prosjektering i plan. Studentene skal ha forståelse for betydningen av å ta vare på natur- og landskapskvaliteter som utgangspunkt for langsiktig forvaltning av det bebygde landskapet i tråd med de forpliktelsene Norge har påtatt seg ved å ratifisere den europeiske landskapskonvensjonen. Studentene skal derfor også få øvelse i å arbeide tverrfaglig, og gjennom dette få respekt for andres fagkunnskaper.

Vise evne til å kunne styre eget læringsarbeid ved å stille faglige spørsmål på en hovedsakelig selvstyrt og selvstendig måte.

Planlegge, igangsette og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter med faglig integritet og med respekt for andre, samt i tråd med profesjonsetiske retningslinjer.

Formilde sentralt fagstoff innenfor landskapsarkitekturen skriftlig og muntlig og gjennom relevante og egnede visualiseringer.

Læringsaktiviteter:
Forelesninger. Seminar/kollokvium . Prosjektarbeid i grupper. Individuelt prosjektarbeid. Utferder.
Læringsstøtte:
Studentene fårløpende ukentlige veiledning både individuelt og i grupper. Forelesninger.
Pensum:

Bjørneboe, J. 2000 \"Småhusområder. Bedre bebyggelsesplaner og fortetting med kvalitet\" NBI. Håndbok 49.

Guttu, J. Boligvisjoner. Ti forbilder for den sosiale boligbyggingen. Forlaget Press, Oslo 2011. ISBN 978 82 7547 456 6

Lorange, E.Byen i landskapet Rommene I byen.Universitetsforlaget, 1984. ISBN 82 00 06733 5

Forutsatte forkunnskaper:
LAD101/LAD100, LAA115, LAA250, APL102 eller LAD101, LAA250, APL102, APL250.
Anbefalte forkunnskaper:
Obligatorisk aktivitet:
Deltagelse på befaringer og utferder. Deltagelse på gjennomganger. Deltagelse på seminarer. Deltagelse på veiledninger. Min. 80 % tilstedeværelse.
Vurderingsordning:
Gruppebasert arbeid med kursets ulike temaer. Individuelt arbeid.
Sensor:
Ekstern sensor vil gjennomgå øvingsoppgaver og være med på studentenes presentasjon av sluttprosjekt. Sensor skal godkjenne emneinnhold og struktur.
Merknader:
Med forbehold om små avvik i forhold til emnebeskrivelsen. Emneansvarlig blir bestemt når ansettelseskabalen på instituttet er klar.
Normert arbeidsmengde:
Total arbeidsmengde er 450 timer..
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger:60 timer. Seminar/ kollokvium: 40 timer. Utferder: 20 timer. Veiledning i grupper: 40 timer. Veiledning pr. student: 2 timer. Gjennomganger i plenum sensur og midtveis: 25 timer.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: Bestått / Ikke bestått