LAA200 Stedsutvikling og romlig analyse
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2021 - 2022.
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
45
Undervises i periode:
Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.
Første gang: Studieår 2020-2021
Fortrinnsrett: BYREG studenter har fortrinnsrett
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Stedsutvikling er en av de mest typiske oppgavene for lokalpolitikere, planleggere, eiendomsutviklere, arkitekter og landskapsarkitekter. Det handler om å lage visjoner, strategier, og prosjekter for lokal samfunnsutvikling. Ikke minst handler det om samfunnets romlige dimensjon, i en lokal målestokk, og å avdekke behov og muligheter for å forbedre nærmiljøet. Slik sett er stedsutvikling en avgjørende kompetanse for å kunne planlegge for en bærekraftig utvikling.
Emnet består av forelesninger som gir en innføring i teorier, metoder og verktøy av relevans for stedsutvikling i byer og bygder, og for bærekraftig utvikling i en lokal, romlig dimensjon. Kursets hovedfokus er metodeundervisning i kartlegging, analyser, scenarier, og mulighetsstudier. Gjennom praktisk gruppearbeid utvikles mulighetsstudier som tar for seg sammenhenger mellom lokale og regionale utviklingstrekk og stiller opp framtidige mål og anbefalinger for stedsutvikling. Undervisningen er kasusbasert, med utgangspunkt i et konkret område i rimelig avstand fra NMBU Campus Ås. Studentene lærer å innhente data fra ulike kilder: feltregistrering og befaring, lokalhistorie, statistikk, geografiske informasjonssystemer (GIS), styringsdokumenter og lokale informanter. På dette grunnlaget setter studentene sammen et bilde av hvordan et konkret sted er bygget opp (romlig struktur) og hvordan det utvikler seg (romlig dynamikk). Dette danner igjen grunnlaget for å tenke i romlige scenarier, å avdekke muligheter, og utvikle lokale strategiske visjoner.
Det praktiske arbeidet organiseres gjennom en rekke prosjektoppgaver for problembasert læring. Disse utføres individuelt og i gruppesamarbeid under veiledning av lærere. Studentene utvikler sine kommunikative ferdigheter ved å anvende ulike formidlings- og argumentasjonsteknikker (håndtegning, kart, datavisualisering, diagrammer, rapportskriving, muntlig formidling og skjermpresentasjon). Kollokvier og verkstedsaktiviteter styrker studentenes ferdigheter i samarbeid, samspill, rolleforståelse, og konstruktiv kritikk.
Læringsutbytte:
Etter å ha fullført kurset vil studentene kunne:
- Analysere og beskrive romlig oppbygning på stedsnivå
- Analysere og beskrive romlig dynamikk i stedsutviklingsprosesser
- Lage kart og diagrammer som kommuniserer tydelig
- Lese og framstille romlige fenomener gjennom visuelle framstillinger
- Samle geodata ved bruk av digitale verktøy
- Skille mellom enkle/tematiske og komplekse/integrerte analyser
- Identifisere sammenhenger mellom komplekse data, teoretiske abstraksjoner, og romlige strukturer
- Utlede romlige scenarier og avdekke utviklingsmuligheter
- Framstille framtidsvisjoner og alternative stedsutviklinger
- Reflektere over begrensninger i metode, data, og framgangsmåte
- Verdsette og gi konstruktiv kritikk i problembaserte læringsprosesser
Læringsaktiviteter:
Prosjektarbeid (PBL) supplert med forelesninger om teori og metoder, pensumlesing, og ekskursjon.
Læringsstøtte:
Det er avsatt 30 timer veiledning i emnet.
Pensum:
Pensum er supplerende til kursarbeid. Obligatoriske lesing blir en samling av vitenskapelig publikasjoner og offentlige dokumenter kunngjort via Canvas. Nøkkel litteratur vil inkludere kapitler fra:
Aarsæther, N. (Ed.). (2018).
Burns, C., & Kahn, A. (Eds.). (2005).
Forutsatte forkunnskaper:
LAD102, LAD103, samt med grunnleggende innføringsemner ved By- og regionplanlegging, Landskapsarkitektur, eller Eiendomsutvikling. Grunnleggende IT-kunnskap i GIS og Adobe-programmer er viktig for emnet.
Obligatorisk aktivitet:
Utarbeidelse av øvinger gitt under kursmøtene, samt tilhørende veiledning 1x hver uke.
Deltagelse på 1-dag befaring.
Det kreves minimum 80% oppmøte.
Vurderingsordning:
Emnet er vurdert bestått/ikke bestått basert på utføring av de obligatoriske aktivitetene, samt vurdering av en mappe.
Mappevurdering består av:
- 2 individuelle skriftlige prosjektoppgaver med tegninger a 6 sider
- 2 tegningshefter fra gruppeprosjekter
Alle oppgaver må være levert og vise til forståelse for emnets læringsutbytter for å få godkjent mappen.
Sensor:
Oppgavene er vurdert av en intern sensor med et utvalg vurdert av en ekstern sensor.
Merknader:
Deltakere i emnet må forvente at undervisningen vil foregå både på engelsk og på norsk.
Normert arbeidsmengde:
375 timer.
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
Emnet har innholdsoverlapp med LAA250. Emnet er utvidet fra gamle emne LAA251 (5 ECTS) og utgjør en forberedelse til APL200 (vårparallelen).
Undervisningstid:
90 timer inkl. 1-dag befaring og deretter cirka 40% forelesning, 50% øving/veiledning, og 10% workshops.
Eksamensdetaljer: Mappevurdering: Bestått/ Ikke bestått