Om dette emnet

Om dette emnet:

Stedsutvikling er en av de mest typiske oppgavene for lokalpolitikere, planleggere, eiendomsutviklere, arkitekter og landskapsarkitekter.

Det handler om å lage visjoner, strategier, og utvikle konkrete prosjekter for lokal samfunnsutvikling. For å være i stand til dette er det sentralt å opparbeide seg en kompleks og helhetlig stedsforståelse som består av de romlige og de sosiale dimensjonene av et sted, og hvordan ulike dimensjoner gjensidig virker på hverandre.

Dette emnet handler om å forstå sammenhengen mellom fysiske og sosiale analyser som identifiserer et steds romlige behov og muligheter, samt konkrete tiltak som svarer på stedets behov og muligheter for å forbedre nærmiljøet sosialt, miljømessig og økonomisk. Emnet er opptatt av den røde tråden fra å identifisere strukturelle utfordringer og muligheter, avgrense et sted, utvikle en visjon og et konsept for utvikling og fremstille romlige muligheter gjennom kart, diagrammer og illustrasjoner.

Emnet består av forelesninger som gir en innføring i teorier, metoder og verktøy av relevans for stedsutvikling i byer og bygder, og for bærekraftig utvikling i en lokal, romlig dimensjon. Kursets hovedfokus er metodeundervisning i romlig og sosial kartlegging, analyser, scenarier, og mulighetsstudier.

Gjennom praktisk gruppearbeid skal det utvikles et mulighetsstudiet som tar utgangspunkt i et avgrenset området i en utvalgt kommune. Mulighetsstudiet består av en sammensatt sosial og romlig stedsforståelse som trekker opp ulike sammenhenger mellom det lokale og det regionale og det fysiske og det sosiale. Mulighetsstudien skal utforme noen framtidige mål og anbefalinger for den lokale stedsutvikling for det området gruppa har valgt å jobbe med.

Undervisningen er kasusbasert, med utgangspunkt i et konkret område i rimelig avstand fra NMBU Campus Ås. Studentene lærer å innhente data fra ulike kilder: feltregistrering og befaring, lokalhistorie, statistikk, geografiske informasjonssystemer (GIS), styringsdokumenter og lokale informanter. På dette grunnlaget setter studentene sammen et bilde av hvordan et konkret sted er bygget opp (romlig struktur) og hvordan det utvikler seg (romlig dynamikk). Dette danner igjen grunnlaget for å tenke i romlige scenarier, å avdekke muligheter, og utvikle lokale strategiske visjoner og romlige konsepter.

Det praktiske arbeidet organiseres gjennom et stort prosjektarbeid gjennom hele semesteret, og flere mindre obligatoriske innleveringer. Studentene utvikler sine kommunikative ferdigheter ved å anvende ulike formidlings- og argumentasjonsteknikker (håndtegning, kart, datavisualisering, diagrammer, rapportskriving, muntlig formidling og skjermpresentasjon). Kollokvier og verkstedsaktiviteter styrker studentenes ferdigheter i samarbeid, samspill, rolleforståelse, og konstruktiv kritikk.

Dette lærer du

Dette lærer du

I LAA200 får studentene kunnskap om og ferdigheter i å utarbeide en sammensatt og helhetlig stedsforståelse, og til å kunne komme med godt funderte forslag til romlig utvikling av områder i en kommune. Ved kursets slutt vil de ha fått erfaring med prosjektarbeid og å fremstille romlige visjoner, konsept og programkonsept for utvikling av et sted.

Etter å ha fullført kurset vil studentene kunne:

· Analysere og beskrive romlig oppbygning på stedsnivå

· Utarbeide og sammenstille ulike romlige og sosiale analyser av et sted

· Sammenstille kartgrunnlag og fremstille lesbare kart

· Utarbeide romlige scenarier og avdekke utviklingsmuligheter

· Vurdere og reflektere over sammenhengene mellom stedsforståelse, problem og foreslått løsning

· Anvende ulike framstillingsteknikker for å kommunisere stedsforståelse, problem og løsning.

· Verdsette og gi konstruktiv kritikk i problembaserte læringsprosesser

  • Læringsaktiviteter

    Mappeinnleveringer supplert med forelesninger om verktøy, teori og metoder, samt pensumlesing og befaring.
  • Læringsstøtte

    Det er avsatt 40 timer veiledning i emnet.
  • Pensum

    Pensum:

    Obligatorisk lesing blir en samling av vitenskapelige publikasjoner og offentlige dokumenter kunngjort via canvas. Nøkkel litteratur vil inkludere kapitler fra:

    Aarsæther, N. (Ed.). (2018). Plan og samfunn: system, praksis. Teori.

    Foley, D.L (1964). "An approach to metropolitan spatial structure"

    Burns, C., & Kahn, A. (Eds.). (2005). Site matters: Design concepts, histories, and strategies. Psychology Press.

  • Forutsatte forkunnskaper

    Grunnleggende innføringsemner ved By- og regionplanlegging.
  • Anbefalte forkunnskaper

    Innledende kunnskap om GIS og Adobe Illustrator anbefales.
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Emnet er vurdert bestått/ikke bestått som vurderes på grunnlag av en prosjektoppgave (gruppeoppgave) som leveres ved slutten av semesteret. Underveis i semesteret gis mindre øvingsoppgaver som er obligatoriske. Studentene får veiledning og faglig tilbakemelding på arbeidet med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

    Mappevurdering Karakterregel: Bestått/ Ikke bestått
  • Om bruk av KI

    K2 - Innholdsgenererende bruk av KI i prosjektarbeid må referes med verktøy, dato, formål og prompt. KI skal ikke brukes for å erstatte egne vurderinger og refleksjoner på arbeidet.

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Oppgavene er vurdert av en intern sensor med et utvalg vurdert av en ekstern sensor.
  • Obligatorisk aktivitet

    - Tilstedeværelse på oppstartsseminar

    - Midtveisgjennomganger og avslutningsseminar

    - Befaring til case kommune

    - Alle arbeidsverksted i timeplanen

    - Innlevering av alle øvingsoppgaver som blir gitt

  • Merknader

    Emnet starter i Augustblokka.
  • Undervisningstider

    Strukturert undervisningstid inkluderer en befaring, forelesninger, arbeidsverksteder og presentasjoner.
  • Fortrinnsrett

    BYREG studenter har fortrinnsrett
  • Overlapp

    Emnet har innholdsoverlapp med LAA250. Emnet er utvidet fra gamle emne LAA251 (5 ECTS) og utgjør en forberedelse til APL200 (vårparallelen).
  • Opptakskrav

    GSK