Emnet gir en oversikt over funksjonell anatomi hos dyr og menneske på vevs-, organ- og organsystemnivå. Emnet omhandler nerver og nervefunksjon, sanser, kjertler og hormoner, beinvev, muskler og bevegelse, hjerte og blodårer, blod og immunsystem, pusting og gassutveksling, nyrer og urinveier, syre-base regulering, fordøyelseskanalens funksjon, hud, regulering av kroppstemperatur, kjønnsorganer, reproduksjon, drektighet/graviditet og laktasjon. Forelesningene fokuserer på fysiologiske prosesser og fysiologiske systemer, mens enklere temaer forutsettes lært ved selvstudium. Studentene vil aktivt måtte bruke ervervet kunnskap i kollokvier/gruppearbeid.

Etter fullført eksamen skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om hvordan dyr og mennesker er bygget (funksjonell anatomi) og eksakte kunnskaper om hvordan de fungerer (fysiologi). Muntlig diskusjon av de ulike tema fra pensum en svært viktig del av læringen. Gjennom den muntlige, avsluttende eksamenen skal studentene vise at de kan forklare og diskutere ervervet kunnskap med emneansvarlig og sensor. Ved den muntlige prøven og diskusjonen vil studenten vise at problemstillinger kan analyseres og forklares gjennom å sette sammen kunnskap om såvel fysiologiske prosesser som integrerte fysiologiske systemer som utgjør ulike deler av dette omfattende emnet. De vil vite at kunnskapene representerer en grunnleggende basis både for hold og stell av produksjonsdyr og sportsdyr og i husdyrvitenskap, og at de må ta med seg denne kunnskapen til videregående emner som omhandler dyr og mennesker, såvel som ut i arbeidslivet dersom de skal arbeide med levende dyr og mennesker.

Undervisningen omfatter forelesninger, kollokvier/gruppearbeid/øvelser med viderekomne studenter (stud. ass.) som veiledere, øvelser med lærer og/eller stud.ass., samt selvstudium. Øvelser og kollokvier/gruppearbeid holdes utenom ordinær forelesningstid og omfatter demonstrasjon på levende dyr og disseksjon av oppstilte dyr (sau, geit) for å demonstrere indre organers utseende og plassering. I kollokvier/gruppearbeid skal studentene anvende kunnskap de har erhvervet innen gitte tema, analysere problemstillinger og sette kunnskapen sammen i relevante sammenhenger. Oppgavene besvares skriftlig.

-

Hovedlærebok er: Sjaastad, Ø.V., Sand, O. (2010) Physiology of Domestic Animals. 2nd edition. Scandinavian Veterinary Press, Oslo (800pp). For akvakulturstudenter anbefales i tillegg: Randall, D., Burggren, W. and French, K. (2002. og Hove, K ) Eckert Animal Physiology,:mechanisms and adaptations (5 utg). W.H. Freeman and Company, New York. Oversikt deles ut på forelesning.

KJM100, grunnleggende kunnskaper i biologi (BIO100).

Innlevering av skriftlige (kollokvie)oppgaver.

Avsluttende muntlig eksamen teller 100%

Sensor vurderer alle muntlige presentasjoner og innholdet i de skriftlige (kollokvie)oppgavene.

Emnet gir innføring i et grunnleggende fagområde som danner plattformen for forståelse av dyrs bygning og virkemåte (dyrs og menneskers fysiologi). Emnet gis ved alle høyere utdanningsinstitusjoner hvor det undervises i husdyrvitenskap og veterinærmedisin/medisin. Undervisningen gis på norsk ved UMB, med engelsk lærebok. Det er mulig for studentene å ta tilsvarende emne ved utenlandske læresteder.

300 timer.

Realfag

-

4 timer forelesning per uke, 3 timer kollokvier/gruppearbeid/øvelser per uke. Oversikt vil bli utdelt ved emnets oppstart.