Detaljer om emnet HET201

HET201 Husdyretologi og dyrevelferd

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2018 .

Emneansvarlige: Ruth Catriona Margaret Newberry
Medvirkende: Knut Egil Bøe
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for biovitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
50
Undervises i periode:
Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.
Første gang: Studieår 2003-2004
Emnets innhold:
Det blir gitt forelesninger 2-4 t/uke innen sosial atferd, dyr-menneskeinteraksjoner,morsatferd, atferdsutvikling, etologiske behov, velferdsbegrepet, velferdsindikatorer, emosjoner og motivasjoner, atferdsforstyrrelser, Dyrevelferdsloven og regelverk, samt atferd hos de viktigste dyreartene. Gjennomføres i små grupper med praktiske øvinger i atferdsobservasjoner i dyrehusene ved NMBU, Senter for husdyrforsøk, samt utferd til svinebesetninger. Etter øvingene skal det utarbeides en øvingsrapport der observasjonene og besetningsutredning presenteres og diskuteres i lys av aktuelt fagstoff fra HET201. Øvingsrapportene presenteres kort for alle studenter i plenum og blir evaluert. Struktur og omfang av øvinger må tilpasses studenttallet i emnet.
Læringsutbytte:

Generelle læringsmål: Studentene skal etter avsluttet emne ha grunnleggende kompetanse til å forstå de viktigste etologiske mekanismene bak husdyras atferd og velferd. Studentene skal ha kunnskaper om husdyras normale atferd og hvordan denne endres ved stress, frustrasjon og frykt. Studentene skal kjenne til dyreetikk og kunne delta med etologisk kompetanse i velferdsdiskusjoner. Dette er det mest anvendte kurset i etologi som også gir studentene en innføring i hvordan de kan bruke kunnskapen innenfor husdyretologi og dyrevelferd i praksis etter endte studier.

Kunnskapsmål: Studentene skal kunne beskrive og forklare de viktigste begreper innen anvendt etologi relatert til sosial atferd, morsatferd, atferdsutvikling, individuelle forskjeller, atferdstidsbudsjetter, etologiske behov, dyrefølelser og motivasjoner, atferdsforstyrrelser, velferdsbegrepet, velferdsindikatorer, dyr-menneskeinteraksjoner, samt Dyrevelferdsloven og regelverk. Videre skal studentene kunne beskrive og forklare normal atferd, de viktigste atferds- og velferdsproblemene hos storfe, svin, høns, sau, geit, mink og rev, og løsninger til velferdsproblemer. Hest, hund og katt inngår ikke i emnet, men emnet gir viktig faglig bakgrunn for etologiundervisningen på disse dyrearter i HFX221, HFH224 og HET320. Emnet gir videre viktig faglig bakgrunn for emnene HET210, HET300, HET301 og HET303.

Ferdighetsmål: Studentene skal kunne lese og forstå etologisk fagstoff på engelsk. Videre skal de kunne anvende begrepene innen anvendt etologi til å forsøke å tolke et individs velferdsnivå og kjenne begrensningene av slike tolkninger, samt peke på aktuelle tiltak som kan forbedre dyras velferd. Studentene skal også kunne se kritisk på argumentasjon rundt dyrevelferd fra dyreeiere og dyrevelferdsorganisasjoner. Studentene skal ha erfaring med systematisk observasjon av atferd hos en husdyrart.

Holdningsmål: Studentene skal kjenne til ulike etiske vurderinger bak krav til dyrevelferd. Videre skal studentene forstå betydningen av hvilken rolle etologifaget har når en skal fastsette velferdskrav i husdyrholdet. Etter avsluttet emne skal studentene ha forståelse for kompleksiteten i atferdsbiologien og forstå betydningen av å oppnå ytterligere kompetanse i etologi for å kunne ha dette faget som hovedfunksjon i et seinere yrke.

Læringsaktiviteter:
Det gis forelesninger innen de viktigste begrepene i anvendt etologi og dyrevelferd. Disse temaene diskuteres i lys av atferd hos de enkelte husdyrartene i kollokvier der studentene på forhånd må ha lest relevant faglitteratur. Problemstillinger for kollokvier gis av lærer. Kollokviene ledes av studentene i små grupper. Studentene gjennomfører i små grupper atferdsobservasjoner av husdyr ved Senter for husdyrforsøk og leverer en rapport om dette, samt 1 utferd i svinebesetninger.
Læringsstøtte:
Utenom forelesningene vil hver øvingsgruppe ha en ansvarlig veileder. Oversikt gis ved starten av emnet.
Pensum:

Jensen, P. (Ed.), 2009. The Ethology of Domestic Animals An Introductory Text, 2nd Edition, CABI, Wallingford, UK. Pensum er kap. 1-9, 11-13.

Styringsgruppen for Dyrevelferd - forsknings- og kunnskapsbehov, 2005. Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge. Rapport fra Styringsgruppen. Norges forskningsråd, Oslo NO. ISBN elektronisk utgave (pdf) 82-12-02157-2. www.forskningsradet.no/publikasjoner. Pensum er kap. I-4 til 11, III-1 til 7, VIII-1.

Lov og forskrift om dyrevelferd, https://lovdata.no.

Relevante vitenskapelige artikler og rapporter.

Forutsatte forkunnskaper:
HFX130D
Anbefalte forkunnskaper:
Obligatorisk aktivitet:

Dyr-menneske interaksjoner: Studentene arbeider i grupper. Hver gruppe skal gi en kort oppsummering av konsekvenser av positiv og negativ menneskelig håndtering for adferd, velferd og produksjonsparametere basert på 3 - 5 vitenskapelige artikler. Resultatene skal presenteres for de andre studentene. Den presentasjonen må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen i emnet, men er ikke en del av karaktergrunnlaget.

Rapporter fra atferdsobservasjoner og besetningsutredning må være levert i Canvas innen fristen for å kunne gå opp til avsluttende skriftlig eksamen. 

Vurderingsordning:

Adferdsobservasjoner: Det skal gjennomføres adferdsobservasjoner av storfe og småfe i besetningene på NMBU. Studentene arbeider i grupper. Observasjonene vil foregå på ulike tidspunkter i forhold til fôringstidspunkter. Det er viktig å merke seg at personer som skal gå inn i en norsk husdyrbesetning må ha vært i Norge i minst 48 timer. Det vil bli gitt en nærmere gjennomgang av rutiner for smittebeskyttelse. Resultatene skal presenteres for de andre studentene.

Besetningsutredning: Det skal gjennomføres en besetningsutredning. Studentene arbeider i grupper. Utferden til besetningene vil ta mesteparten av dagen og personer må ha vært i Norge i minst 48 timer. Resultatene skal presenteres for de andre studentene.

Øvingsrapportene dekker ferdighetsmål og teller 30 %. Gruppevise øvingsrapporter (adferdsobservasjoner, besetningsutredning) skal leveres i Canvas for evaluering. Ulike bidrag til gruppeoppgaver kan føre til ulike karakterer blant gruppemedlemmene.

Skriftlig eksamen dekker alle måltyper og teller 70 % av totalkarakteren. Avsluttende eksamen vil være en 3-timers skriftlig eksamen, uten kalkulator eller andre hjelpe.

Alle graderte aktiviteter må være bestått for å bestå emnet. Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått.

Sensor:
Emneansvarlig kommuniserer med sensor om opplegget for emnet. Sensor evaluerer skriftlig eksamen for et utvalg av besvarelsene.
Merknader:
Emnet undervises dels på norsk, dels på engelsk.
Normert arbeidsmengde:
Total arbeidsmengde for studentene skal være 300 timer. En passende fordeling vil være: Forelesninger og lesing av pensumstoff: 150 timer. Kollokvier med forberedelser: 25 timer. Øvinger med rapport: 100 timer. Eksamenslesing: 25 timer.
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
-
Undervisningstid:
4 timer forelesninger pr. uke, resten gruppearbeid.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått