Om dette emnet

Kunnskaper om løsmassene våre er viktig i forbindelse med arealplanlegning, vurdering av geofare og utnyttelse av naturressurser til forskjellige formål som f.eks. grunnvannsuttak, landbruk, skogsdrift, utbygging m.m. Emnet behandler de naturlige klimaendringene og prosessene som har styrt utviklingen av landskapet i Norge gjennom kvartærtida. Det legges vekt på hvordan klima, istider og havnivåendringer har bestemt egenskapene og fordelingen av typiske norske løsmassetyper som morenemateriale, breelv-, elve-, og havavsetninger. Den teoretiske undervisningen støttes av øvelser hvor du arbeider med kvartærgeologiske problemer, bruk av kvartærgeologiske kart og profiler, og tolkning og forståelse av ulike observasjoner.

Dette lærer du

Etter fullført kurs skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

  • beskrive utviklingen av de naturlige klimaendringene i kvartærtida og hvordan de har bidratt til å danne landskapet og løsmassene i Norge
  • forklare hvilke egenskaper de ulike løsmassene har og tolke disse egenskapene opp mot ulik arealbruk og geofare
  • gjøre rede for den regionale fordelingen av ulike løsmasser i Norge
  • ha kjennskap til hvordan løsmasser, landformer og et utvalg paleodata kan brukes til rekonstruksjon av miljø-, havnivå- og klimaendringer

Ferdighet:

  • være i stand til å finne og tolke relevant informasjon om kvartære miljøendringer
  • oppsummere relevant informasjon om kvartære miljøendringer
  • være i stand til å utvikle og begrunne argumenter i skriftlig form

Generell kunnskap:

  • formidle fagstoff og kvartærgeologiens relevans til pågående klimaendringer.

  • Læringsaktiviteter

    Forelesninger, øvelser/gruppearbeid, utferd, semesteroppgave.

  • Læringsstøtte

    Gjennom emnesidene i Canvas. Emneansvarlig vil være tilgjengelig for spørsmål i kontortiden, og vil gi veiledning av gruppeoppgaver/semesteroppgaver ved forespørsel.

  • Pensum

    Kunngjøres i Canvas.

  • Forutsatte forkunnskaper

    GEO100 Geologi

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Samlet vurdering:

    • Skriftlig slutteksamen (3 timer) teller 70%.
    • Semesteroppgave i gruppe teller 30%.

    Begge eksamensdeler må være bestått for å bestå emnet.

    Studenter som tidligere har bestått én eller flere delvurderinger av den samlede vurderingen i emnet, trenger ikke gjennomføre disse delvurderingene på nytt ved gjentak av emnet.

    Karakterregel A-E / Ikke bestått.



    Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddelkode: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler Semesteroppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer

  • Om bruk av KI

    Skriftlig skoleeksamen: K1- Ingen bruk av KI

    Semesteroppgave: K3 - Full bruk av KI.

    Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.

    Obligatorisk aktivitet: K3 - Full bruk av KI.

    Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Ekstern sensor deltar ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen i emnet.

  • Obligatorisk aktivitet

    Utferd. Innlevering med godkjenning av utferdsrapport og ukentlige øvelser.

  • Merknader

    Ved få studenter kan emnet enten utsettes med et år, eller gis med alternativt undervisningsopplegg.

  • Undervisningstider

    Ca. 21 x 2 t forelesning/øvelser, 1-2 dager utferd.

  • Opptakskrav

    GSK