FMI310 Miljøgifter og økotoksikologi med semesteroppgave
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2021 - 2022.
Emneansvarlige: Hans-Christian Teien
Medvirkende: Dag Anders Brede, Lindis Skipperud, Bjørn Olav Rosseland, Ole Martin Eklo, Deborah Helen Oughton, Brit Salbu, Knut Erik Tollefsen, Per Strand, Roland Peter Kallenborn
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Minimum 5 samlet for både FMI309 og FMI310.
Undervises i periode:
Emnet starter i januarblokka. Emnet har undervisning i januarblokka, eksamen i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2006-2007
Siste gang: 2023V
Fortrinnsrett: Studieprogram Miljø- og naturressurser; M-MINA.
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Forelesningene: Fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av spormetaller, radionuklider og organiske miljøgifter i luft, jord, vann, sedimenter og vegetasjon, og hvordan miljøgiftenes tilstandsform og mobilitet i ulike økosystemer påvirker organismegrupper helt opp til mennesker. Videre hvordan ulike toksisitetsbegreper fremkomme, hvordan tidlige effekter kan spores gjennom biomarkører og hvordan konsekvensvurderinger utføres inkludert hvilken informasjon som må foreligge for å kunne gjøre slike vurderinger.
Laboratoriekurs: Studentene gjennomgår og praktiserer innsamling av vannprøver og feltteknikker i måling av vannkvalitet for å vurdere risiko av forurensning, samt gjennomgår og praktiserer vevsprøvetaking av fisk for bestemmelse av miljøgifter etter internasjonale protokoller, og det utstedes sertifikat for prøvetakingen (frivillig).
Semesteroppgave: Gjennom semesteroppgaven skal studentene dokumentere bred kunnskap om ett sentralt emne knyttet til miljøgifter og økotoksikologi. Det er påkrevet at alle studentene holder en kort presentasjon om semesteroppgaven sin midtveis i semesteret og at studentene leverer egne oppgaver.
Utferd: Utferd en dag til et forskningsinstitutt og et forvaltningsorgan med presentasjoner og diskusjoner om dagsaktuelle temaer innen forurensning og økotoksikologi.
Læringsutbytte:
Studentene skal ha kunnskap om ulike kilder som bidrar til forurensning av metaller, radionuklider og organiske miljøgifter i ulike økosystemer, og kunnskap om konsentrasjonsnivåer, fordeling av tilstandsformer og mobilitet i økosystemer, biologisk opptak, bioakkumulering og biomagnifisering i organismer, og biologiske effekter av miljøgifter. Studentene skal forstå sammenheng mellom miljøgifters tilstandsform (speciering), mobilitet og biotilgjengelighet og ha kjennskap til moderne analysemetoder benyttet innen feltet. De skal også få innsikt i ulike økotokstester som benyttes og hvordan tidlig-effekter kan spores gjennom biomarkører. Videre skal studentene kunne vurdere langtidskonsekvenser for mennesker og miljø (risikovurdering) og kunne vurdere alternative tiltak for enkelte miljøgifter som kan redusere negative biologiske effekter. Studentene skal ha tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter og effekter på sårbare økosystemer til å gjennomføre enkle miljøkjemiske studier i naturen. Studentene skal forstå at naturen er sårbar og at vi må ta hensyn til landtidskonsekvenser av forurensning for å sikre at uheldige økotoksikologiske effekter ikke inntrer.
Læringsaktiviteter:
Miljøkjemi og økotoksikologi er eksperimentelle fag og forelesninger, kollokvier og øvelser er nøye integrert. Forelesninger gir teorestisk bakgrunn for praktiske øvelser .
Forelesningene fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av miljøgifter i luft, vann, jord, sedimenter og vegetasjon. Miljøgiftenes tilstandsform som påvirker mobilitet, biologisk opptak og økotoksikologisk virkning i ulike organismer og økosystemer, samt endring av miljøgiftenes tilstandsformer over tid. Kollokvier vil benyttes til diskusjon og presentasjon av ulike utvalgte emner. Gjennom praktiske øvelser vil det gjennomgås praktisk bruk av ulike analyse og fraksjoneringsteknikker for miljøgifter i vann, og prøvetaking av fisk
Forelesningene, kollokvier og praktiske øvelser gjennomføres i januarblokka, mens semesteroppgave er i vårparallellen.
Læringsstøtte:
Diskusjoner i kollokvier og assistanse gjennom laboratoriekurs. Veiledning ved skriving av semesteroppgave (litteratursøk etc.). Opptak av forelesninger legges på CANVAS så langt det er mulig. Forelesere er tilegnelig for spørsmål.
Pensum:
Environmental Chemistry, a global perspective. Gary W. vanLoon and Stephen J. Duffy. Oxford University Press, 4th edition 2017. Chapters 1, 6, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 18, 19 and 20. Principles of Ecotoxicology, C.H. Walker, S.P. Hopkin, R.M. Sibly, and D.B. Peakall. Taylor and Francis. 4th edition, 2012. 350 s. Handouts fra forelesningene. Støttelitteratur: Publiserte artikler.
Forutsatte forkunnskaper:
KJM100, MINA200 eller tilsvarende
Obligatorisk aktivitet:
Påkrevet oppmøte første undervisningstime og ved enkelte aktiviteter. Obligatoriske aktiviteter vil bli spesifisert ved oppstart av semesteret. Presentasjon av semesteroppgave er obligatorisk.
Vurderingsordning:
Mappevurdering:
- Semesteroppgave teller 1/3.
- Skriftlig eksamen (i april) teller 2/3.
Både semesteroppgave og eksamen må bestås for å bestå emnet.
Karakterregel A-E / Ikke bestått.
Sensor:
Ekstern sensor vil benyttes til evaluering av skriftlig eksamen og semesteroppgave.
Merknader:
Kurset er obligatorisk for masterstudenter innen miljøgifter og økotoksikologi. Kurset anbefales for master i kjemi område miljøkjemi, naturforvaltning, matvitenskap og akvakultur, og for master i radioøkologi.
Normert arbeidsmengde:
375 timer.
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
10 stp overlapp mot FMI309.
Undervisningstid:
Forelesninger: 58 timer. Kollokvier: 4 t. Praktiske øvelser: 10 timer. Utferd: 9 timer. Semesteroppgave: 125 t.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler
Eksamensdetaljer: Mappevurdering: Bokstavkarakterer