Forelesningene: Fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av spormetaller, radionuklider og organiske miljøgifter i luft, vann, jord, sedimenter og vegetasjon, og hvordan miljøgiftenes tilstandsform og mobilitet i ulike økosystemer påvirker organismegrupper helt opp til mennesker. Det vil bli fokus på hvilke standard (ISO etc.) økotokstester som benyttes, hvordan ulike toksisitetsbegreper fremkommer og hvordan tidlige effekter kan spores gjennom biomarkører. Laboratoriekurs: Studentene gjennomgår og praktiserer innsamling av vannprøver og feltteknikker for å måle vannkvalitet samt gjennomgår og praktiserer vevsprøvetaking av fisk for bestemmelse av miljøgifter etter internasjonale protokoller, og det utstedes sertifikat for prøvetakingen (frivillig). Semesteroppgave: Gjennom semesteroppgaven skal studentene dokumentere bred kunnskap om ett sentralt emne knyttet til miljøgifter og økotoksikologiske effekter. Det er påkrevet at alle studentene holder en kort presentasjon om semesteroppgaven sin midtveis i semesteret og at studentene leverer egne oppgaver.

Studentene skal ha kunnskap om ulike forurensningskilder og være i stand til å vurdere langtidskonsekvenser knyttet til forurensning av ulike økosystemer. Studentene skal ha kunnskap om ulike kilder som bidrar til forurensning av miljøgifter dvs. spormetaller, radionuklider og organiske miljøgifter i ulike økosystemer, både konsentrasjonsnivåer og ulike tilstandsformer som påvirker mobilitet, biologisk opptak, bioakkumulering, biomagnifisering og økotoksikologiske effekter av miljøgifter i levende organismer. Studentene skal ha kunnskap om transportprosesser som bidrar til spredning av miljøgifter i ulike økosystemer. Studentene skal forstå sammenheng mellom miljøgifters tilstandsform (speciering), mobilitet og biotilgjengelighet og ha kjennskap til moderne analysemetoder benyttet innen feltet. De skal også få innsikt i ulike økotokstester som benyttes og hvordan tidlig-effekter kan spores gjennom biomarkører. Videre skal studentene kunne vurdere langtidskonsekvenser for mennesker og miljø og kunne vurdere alternative tiltak for enkelte miljøgifter som kan redusere negative biologiske effekter. Studentene skal ha tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter og effekter på sårbare økosystemer til å gjennomføre enkle miljøkjemiske studier i naturen. Studentene skal forstå at naturen er sårbar og at vi må ta hensyn til landtidskonsekvenser av forurensning for å sikre at uheldige økotoksikologiske effekter ikke inntrer.

Assistanse gjennom laboratoriekurs. Veiledning ved skriving av semesteroppgave (litteratursøk etc.).

Environmental Chemistry, a global perspective. Gary W. vanLoon and Stephen J. Duffy. Oxford University Press, 4th edition 2017. Chapters 1, 6, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 18, 19 and 20. Principles of Ecotoxicology, C.H. Walker, S.P. Hopkin, R.M. Sibly, and D.B. Peakall. Taylor and Francis. 4th edition, 2012. 350 s. Handouts fra forelesningene. Støttelitteratur: Publiserte artikler.

KJM100.

MINA200.

Påkrevet oppmøte første undervisningstime og ved enkelte aktiviteter. Obligatoriske aktiviteter vil bli spesifisert ved oppstart av semesteret. Presentasjon av semesteroppgave er obligatorisk. 

Skriftlig eksamen vil være i april. Semesteroppgave teller 1/3 og skriftlig eksamen teller 2/3 av total karakter. Både semesteroppgave og eksamen må bestås for å få bestått på kurset.

Ekstern sensor vil benyttes til evaluering av skriftlig eksamen og semesteroppgave.

Kurset er obligatorisk for masterstudenter innen miljøgifter og økotoksikologi. Kurset anbefales for master i kjemi område miljøkjemi, naturforvaltning, matvitenskap og akvakultur, og for master i radioøkologi.

450 timer.

Realfag

10 stp overlapp mot FMI309.

Forelesninger: 58 timer. Kollokvier: 8 t. Kurs i vannprøvetaking og vannanalyser: 4 timer. Disseksjonskurs med fisk i laboratorium: 6 timer. Semesteroppgave 150 t.