FMI310 Miljøgifter og økotoksikologi med semesteroppgave
Emnet kan ha endringer på grunn av koronautbruddet. Sjekk Canvas og studentWeb.
English course Information
Søk etter andre emner
Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2018 .
Emneansvarlige: Hans-Christian Teien
Medvirkende: Dag Anders Brede, Lindis Skipperud, Bjørn Olav Rosseland, John William Einset, Ole Martin Eklo, Deborah Helen Oughton, Brit Salbu, Knut Erik Tollefsen, Per Strand, Roland Peter Kallenborn
Studiepoeng: 15
Ansvarlig fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Minimum 5 samlet for både FMI309 og FMI310.
Undervises i periode:
Emnet starter i januarblokka. Emnet har undervisning i januarblokka, eksamen i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2006-2007
Fortrinnsrett: Studieprogram Miljø- og naturressurser; M-MINA.
Emnets innhold:
Forelesningene: Fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av spormetaller, radionuklider og organiske miljøgifter i luft, vann, jord, sedimenter og vegetasjon, og hvordan miljøgiftenes tilstandsform og mobilitet i ulike økosystemer påvirker organismegrupper helt opp til mennesker. Det vil bli fokus på hvilke standard (ISO etc.) økotokstester som benyttes, hvordan ulike toksisitetsbegreper fremkommer og hvordan tidlige effekter kan spores gjennom biomarkører. Laboratoriekurs: Studentene gjennomgår og praktiserer innsamling av vannprøver og feltteknikker for å måle vannkvalitet samt gjennomgår og praktiserer vevsprøvetaking av fisk for bestemmelse av miljøgifter etter internasjonale protokoller, og det utstedes sertifikat for prøvetakingen (frivillig). Semesteroppgave: Gjennom semesteroppgaven skal studentene dokumentere bred kunnskap om ett sentralt emne knyttet til miljøgifter og økotoksikologiske effekter. Det er påkrevet at alle studentene holder en kort presentasjon om semesteroppgaven sin midtveis i semesteret og at studentene leverer egne oppgaver.
Læringsutbytte:
Studentene skal ha kunnskap om ulike forurensningskilder og være i stand til å vurdere langtidskonsekvenser knyttet til forurensning av ulike økosystemer. Studentene skal ha kunnskap om ulike kilder som bidrar til forurensning av miljøgifter dvs. spormetaller, radionuklider og organiske miljøgifter i ulike økosystemer, både konsentrasjonsnivåer og ulike tilstandsformer som påvirker mobilitet, biologisk opptak, bioakkumulering, biomagnifisering og økotoksikologiske effekter av miljøgifter i levende organismer. Studentene skal ha kunnskap om transportprosesser som bidrar til spredning av miljøgifter i ulike økosystemer. Studentene skal forstå sammenheng mellom miljøgifters tilstandsform (speciering), mobilitet og biotilgjengelighet og ha kjennskap til moderne analysemetoder benyttet innen feltet. De skal også få innsikt i ulike økotokstester som benyttes og hvordan tidlig-effekter kan spores gjennom biomarkører. Videre skal studentene kunne vurdere langtidskonsekvenser for mennesker og miljø og kunne vurdere alternative tiltak for enkelte miljøgifter som kan redusere negative biologiske effekter. Studentene skal ha tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter og effekter på sårbare økosystemer til å gjennomføre enkle miljøkjemiske studier i naturen. Studentene skal forstå at naturen er sårbar og at vi må ta hensyn til landtidskonsekvenser av forurensning for å sikre at uheldige økotoksikologiske effekter ikke inntrer.
Læringsaktiviteter:
Miljøkjemi og økotoksikologi er eksperimentelle fag og forelesninger, kollokvier og øvelser er nøye integrert. Forelesninger gir teorestisk bakgrunn for praktiske øvelser .
Forelesningene fokuserer på naturlige og menneskeskapte kilder til forurensninger av miljøgifter i luft, vann, jord, sedimenter og vegetasjon. Miljøgiftenes tilstandsform som påvirker mobilitet, biologisk opptak og økotoksikologisk virkning i ulike organismer og økosystemer, samt endring av miljøgiftenes tilstandsformer over tid. Kollokvier vil benyttes til diskusjon og presentasjon av ulike utvalgte emner. Gjennom praktiske øvelser vil det bli demonstrert praktisk bruk av ulike analyse og fraksjoneringsteknikker for miljøgifter i vann, og prøvetaking av fisk
Forelesningene, kollokvier og prakstiske øvelser gjennomføres i januarblokka, mens semesteroppgave er i vårparalellen.
Læringsstøtte:
Assistanse gjennom laboratoriekurs. Veiledning ved skriving av semesteroppgave (litteratursøk etc.).
Pensum:
Environmental Chemistry, a global perspective. Gary W. vanLoon and Stephen J. Duffy. Oxford University Press, 4th edition 2017. Chapters 1, 6, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 18, 19 and 20. Principles of Ecotoxicology, C.H. Walker, S.P. Hopkin, R.M. Sibly, and D.B. Peakall. Taylor and Francis. 4th edition, 2012. 350 s. Handouts fra forelesningene. Støttelitteratur: Publiserte artikler.
Forutsatte forkunnskaper:
KJM100.
Anbefalte forkunnskaper:
MINA200.
Obligatorisk aktivitet:
Påkrevet oppmøte første undervisningstime og ved enkelte aktiviteter. Obligatoriske aktiviteter vil bli spesifisert ved oppstart av semesteret. Presentasjon av semesteroppgave er obligatorisk.
Vurderingsordning:
Skriftlig eksamen vil være i april. Semesteroppgave teller 1/3 og skriftlig eksamen teller 2/3 av total karakter. Både semesteroppgave og eksamen må bestås for å få bestått på kurset.
Sensor:
Ekstern sensor vil benyttes til evaluering av skriftlig eksamen og semesteroppgave.
Merknader:
Kurset er obligatorisk for masterstudenter innen miljøgifter og økotoksikologi. Kurset anbefales for master i kjemi område miljøkjemi, naturforvaltning, matvitenskap og akvakultur, og for master i radioøkologi.
Normert arbeidsmengde:
450 timer.
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
10 stp overlapp mot FMI309.
Undervisningstid:
Forelesninger: 58 timer. Kollokvier: 8 t. Kurs i vannprøvetaking og vannanalyser: 4 timer. Disseksjonskurs med fisk i laboratorium: 6 timer. Semesteroppgave 150 t.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått