FHV315 Vitenskapsteori og forskningsmetoder, folkehelsevitenskap

Emnet gir en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og ulike kvantitative og kvalitative forskningsdesign. Emnet har et brukerperspektiv for å forberede studentene på det selvstendige forskningsarbeidet i prosjektplanen (FHV353) og masteroppgaven (M30-FOL).

I emnet legges det vekt på å gi studentene en økt forståelse for hva de ulike vitenskapsteoriske tradisjonene betyr for forskningsarbeidet. Studentene skal forstå sammenhengen mellom forskningsspørsmål og valg av forskningsdesign. Emnet belyser forskjellige kvalitative og kvantitative forskningsdesign, datainnsamlingsmetoder og analyseverktøy. For eksempel får studentene en praktisk innføring i grunnleggende statistikk, statistiske nøkkelbegreper og relevante statistikkprogram, samt i kvalitative datainnsamlingsmetoder som intervju, observasjon og tekstanalyse. Emnet skal gjøre studentene i stand til å kritisk vurdere og reflektere over forskerens rolle, samt arbeide i tråd med forskningsetiske krav og kvalitetskriteriene i forskning.

Kunnskaper

• Ha kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og tilnærminger med relevans for fagområdet.
• Ha kunnskap om etiske problemstillinger knyttet til forskning på fagområdet.
• Ha kunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsdesign, datainnsamlingsmetoder og dataanalysetradisjoner.
• Ha kunnskap om vurdering av kvalitet i kvalitativ og kvantitativ forskning.

Ferdigheter

• Kan reflektere kritisk og selvstendig over sammenhenger mellom forskningsspørsmål, forskningsdesign, metodevalg og forskningsetikk.
• Kan anvende sentrale kvalitative og kvantitative metoder og analyseverktøy.
• Kan reflektere kritisk over valg av forskningsdesign, metode og forskningsresultater med utgangspunkt i metodefaglige argumenter.

Kompetanse

• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på forskningsrelaterte problemstillinger
• Kan analysere og håndtere relevante praksis- og forskningsetiske problemstillinger.
• Kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, basert på fagområdets uttrykksformer, både med eksperter og allmennheten.
• Kan bidra til nytenking i forskning og kunnskapsbasert praksis og delta i faglig kritisk refleksjon.