Course code FHV300

FHV300 Livskvalitet og helsefremming

Emnet kan ha endringer på grunn av koronarestriksjoner. Se Canvas og StudentWeb for info.

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2021 - 2022.

Emneansvarlige: Ruth Kjærsti Raanaas
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig.
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
35
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, juniblokka.
Første gang: Studieår 2008-2009
Fortrinnsrett: M-FOL / M-FOL-DEL
Emnets innhold:

Emne handler om hvordan livskvalitet og helse kan fremmes, og mulige barrierer i samfunnet som kan hindre dette. Helsefremming forstås her i tråd med Ottawa charteret, som å skape forutsetninger for at befolkningen kan utvikle personlige evner og ferdigheter gjennom støttende miljø, og styrking av lokalmiljøets muligheter for handling.

Emnet gir en grundig innføring i teorier om livskvalitet, med vekt på eudaimoniske teorier og «capability»-tilnærmingen, som er utviklet av Sen og Nussbaum.  Videre gis det grundig innføring i relevante teorier og tilnærminger om hvordan livskvalitet kan fremmes. Eksempler på teorier og perspektiver som vil presenteres er aktivitetsvitenskap (Occupational science), opplevelse av sammenheng og mening, slik det er formulert av Antonovsky, positiv psykologi og miljøpsykologi. For å belyse barrierer for helsefremming på samfunnsnivå, benyttes det teoretiske perspektiver fra sosiologi og aktivitetsvitenskap.

I positiv psykologi er fokuset på hva som skaper god mental helse og livskvalitet, snarere enn på hva som skaper uhelse. Dette er i tråd med aktivitetsvitenskap som vektlegger hvordan deltagelse i meningsfylt aktivitet har betydning for menneskers mulighet til å utvikle sitt potensiale. Aktivitet forstås her vidt som det folk driver med i hverdagen, og som på ulike måter skaper mening og engasjement. I aktivitetsvitenskap legges det også vekt på å forstå hva som kan være til hinder for meningsfull aktivitet, slik som kulturelle, sosiale og strukturelle barrierer i samfunnet. Miljøpsykologi handler om hvordan egenskaper ved omgivelsene har betydning for livskvalitet og helse. Her vil egenskaper ved naturomgivelser bli vektlagt.

Læringsutbytte:

Etter avlagt eksamen i emnet skal studenten:

Kunnskap:

- Ha avansert kunnskap om fenomenet livskvalitet og hvordan det kan forstås

- Ha avansert kunnskap om teorier og teoretiske perspektiver som er relevante for helsefremming slik som aktivitetsvitenskap, opplevelse av sammenheng, positiv psykologi og miljøpsykologi

- Ha avansert kunnskap om faktorer i samfunnet som kan forhindre helsefremmende prosesser i befolkningen, slik som sosiale, kulturelle og strukturelle barrierer.

Ferdigheter:

- kunne analysere faktorer relatert til helsefremming, og hva som kan være til hinder for dette i samfunnet

- kunne formidle sentralt fagstoff innen livskvalitet og helsefremming gjennom relevante fagtermer

- kunne benytte teorier og teoretiske begreper innen helsefremming og hva som kan være til hinder for dette, i utvikling av praksis

- kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helsefremmende folkehelsearbeid

Generell kompetanse:

- kunne analysere faktorer relatert til helsefremming, og hva som kan være til hinder for dette, og videre kunne anvender kunnskap om helsefremmende prosesser som kan benyttes på ulike nivåer i samfunnet

- ha tilstrekkelig kompetanse om barrierer for helsefremmende prosesser til å kunne arbeide for å motvirke disse på ulike nivåer i samfunnet

- forstår og anvender kunnskap om etiske prinsipper og rettigheter innen helsefremming både lokalt og globalt

- kunne utvikle og formidle kunnskap om helsefremmende prosesser

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, seminarer, arbeid på Canvas og selvstudium skal understøtte utarbeidelse av en individuell semesteroppgave der ferdigheter i emnets læringmål testes.
Læringsstøtte:
Lærere er tilgjengelig på samlinger og via Canvas i mellomperioder.
Pensum:
Vitenskapelige artikler og bøker. Litteraturliste vil foreligge ved oppstart av emnet.
Forutsatte forkunnskaper:
Må ha gjennomført minimum 180 studiepoeng på universitetsnivå.
Anbefalte forkunnskaper:
  • FHV330
  • FHV315
Obligatorisk aktivitet:
Semesteroppgave med muntlig presentasjon. Ikke karaktergivende, men må være bestått for å få endelig karakter. 
Vurderingsordning:
Oppgave. En individuell oppgave som går over hele semesteret teller 100 %. A-F.
Sensor:
Sensor skal godkjenne evalueringsopplegget, dvs godkjenne oppgavetekst for individuell oppgave. Sensor skal videre delta i sensur av oppgave.
Merknader:
.
Normert arbeidsmengde:
Totalt 250 timer. Samlinger: 30 t * 2 uker = 60 timer. For- og etterarbeid til samlinger, arbeid på nett og selvstudium: 110 timer. Eksamensoppgave: 80 timer.
Opptakskrav:
GSK og må ha gjennomført minimum 180 studiepoeng på universitetsnivå.
Overlapp:
.
Undervisningstid:
Emnet er samlingsbasert. Ca. 10 hele dager med felles samlinger (forelesninger og seminarer).
Eksamensdetaljer: Oppgave: A - E / Ikke bestått