Course code EDS348

EDS348 Miljøpolitikk og forvaltning

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2020 - 2021.

Emneansvarlige: Arild Vatn
Medvirkende: Pål Olav Vedeld
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
45
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, .
Første gang: Studieår 2010-2011
Fortrinnsrett: M-IES
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:

Menneskeheten står overfor en rekke alvorlige utfordringer hva gjelder naturmiljøet. Mens noen problemer - først og fremst lokale - er redusert, er utfordringene allment voksende. Det gjelder tap av biodiversitet, klimaendringer og forurensninger. Kurset er rettet mot å gi studentene en dypere forståelse av hva som karakteriserer og skaper miljøproblemer - inklusive sentrale politiske og faglige kontroverser innenfor feltet.  Det vil også dekke beskrivelser av eksisterende bruk av politiske virkemidler og diskutere alternativer for framtidig politikk. Vi vil se på spørsmål både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå og koplingene mellom disse nivåene.

Miljømessige problemer skyldes i stor grad hvordan vi produserer og forbruker. De skyldes enkelthandlinger som hver for seg ikke er så problematiske, men som blir det i sum. Miljøpolitikk og -forvaltning er derfor kjennetegnet av mange konflikter - konflikter mellom ulike mål, mellom ulike individer og grupper, mellom ideologier og mellom nåværende og framtidige generasjoner. Forholdet til andre arter er også et viktig spørsmål.

Handlingene våre er i stor grad styrt av institusjoner. Så mens problemene i stor grad er skapt av eksisterende institusjoner, ligger mye av løsningene også i å endre dem. Miljøpolitikken handler derfor i stor grad om hvilke institusjoner som bør endres og hvordan det bør skje. Disse prosessene er i stor grad preget av uenighet om hvor alvorlige problemene er, hvem som bør ha ansvar for å gjøre noe, i hvor stor grad økonomisk vekst skal vektlegges over miljøvern, samt debatter om hvilke institusjonelle endringer som er mest effektive.  

Kurset har som mål å skape en ramme for kritiske og grundige analyser av disse spørsmålene. I den sammenhengen vil vi gi studentene innsikt i ulike teorier vedrørende hvordan man best kan forstå utfordringene og utviklingen av politikk på området. Kurset vil beskrive rollen til ulike politiske ideologier, til stater, internasjonale organisasjoner, sivilt samfunn og økonomiske aktører. Vi vil se på rollen til og betydningen av deltakelse. Vi vil se på bruk og effekt av ulike virkemidler som bruks- og eiendomsrettigheter, offentlige reguleringer i form av legale, økonomiske og informasjonsrettede virkemidler samt bruk av markeder i miljøpolitikken.

Kurset inneholder følgende deler:

  • Beskrivelse av sentrale miljømessige utfordringer
  • Teoretiske perspektiver på miljøpolitikk, forvaltning og styring
  • Politiske prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
  • Hvordan evaluere miljøpolitikk
  • Effekter på miljøpolitikken av generelle økonomiske institusjoner og globalisering (markeder, fri konkurranse og økonomisk vekst)
  • Konkrete regimer og politiske prosesser innen ulike miljøpolitiske områder - på lokalt, nasjonalt and globalt nivå
  • Politiske virkemidler
  • Visjoner for framtidig politikk
  • Gruppeoppgave
  • Ekskursjon
Læringsutbytte:

Kunnskap:

Studentene skal erverve dypere innsikt gjeldende teorier innen miljøpolitikk og -forvaltning. De skal utvikle deres forståelse av politiske prosesser på ulike nivå - det vil si, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De skal forstå rollen til ulike aktører - både politiske og økonomiske, samt rollen til det sivile samfunnet. Studentene skal videre skaffe seg grundig forståelse av hvordan ressurs- og økosystemdynamikk påvirker miljømessige konflikter, valg av politiske løsninger og virkningen av ulike forvaltnings- og styringsformer. De skal også erverve kunnskap om sentrale internasjonale avtaler, konvensjoner og protokoller, hvordan disse ble formet, hvordan de fungerer og legger rammer for nasjonale politikker. I tilknytning til dette, vil kurset gi studentene innsikt i rollen til generell økonomisk politikk og hvordan den påvirker miljøpolitikken.  

Ferdigheter:

Gjennom aktiv deltakelse i klassediskusjoner, studentpresentasjoner, gruppearbeid og skriftlig framstilling, skal studentene erverve evnen til a studere og kritisk vurdere miljøpolitikk og -forvaltning på globalt, nasjonal og lokalt nivå. Studentene skal utvikle kapasiteten deres til å vurdere styrker og svakheter av eksisterende styringsstrukturer og utvikle og evaluere alternative ideer til løsninger for voksende miljømessige utfordringer. De skal utvikle evnen til å gjennomføre tverrfaglige analyser. Studentene skal videre erverve kompetanse til å studere ulike miljøpolitiske strategier for bruk og vern av ulike miljø- og naturressurser. De skal lære å bruke teori til å studere sentrale eksempler på miljøpolitikk på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå ved å vektlegge spørsmål som effektivitet, legitimitet og politisk gjennomførbarhet. Studentene skal videre utvikle deres evne til både skriftlig og muntlig presentasjon.

Holdninger:

Studentene oppmuntres til refleksjon over både egne og andres holdninger, verdier og normer og til å utvikle egenvurdering rundt både vitenskapelige og mellommenneskelige relasjoner. 

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, problemrettede gruppe diskusjoner, skriftlig gruppeoppgave, studentpresentasjoner. Kurset inneholder også en ekskursjon med deltakelsesplikt. Her vil studentene møte representanter for ulike aktører innen miljøforvaltning i en norsk region.   
Læringsstøtte:
Veiledning i forbindelse med semesteroppgave
Pensum:

Kursbok: Vatn A., 2015. Environmental Governance. Institutions, Policies and Action. Edward Elgar.

I tillegg vil pensum inkludere et utvalg artikler. Informasjon om disse vil bekjentgjøres på Canvas tidlig i januar

Forutsatte forkunnskaper:
Bachelor grad, EDS306 eller tilsvarende
Anbefalte forkunnskaper:
Bakgrunn i grunnleggende samfunnsvitenskap
Obligatorisk aktivitet:
Semesteroppgave med tilhørende seminarer og utferd. Minimum 60 % oppmøte til forelesningene
Vurderingsordning:
Langsgående: Semesteroppgave teller 30 %, skriftlig eksamen (3 timer) teller 70 %.Eksamen må skrives på engelsk. Bedømmelse A-F
Sensor:
Ekstern sensor benyttes til å godkjenne evalueringsopplegget og ved sensur av et utvalg besvarelser ved den avsluttende skriftlige eksamen.
Merknader:
Ingen
Normert arbeidsmengde:
Totalt arbeidsomfang: 300 timer. Forelesninger: 40 timer. Gruppe diskusjoner, seminarer og student presentasjoner: 10 timer.  Utferd: 2.5 dager/20 timer. Veiledning, 2 timer pr. gruppe. Selvstudium, arbeid med semesteroppgave, forberedelse til presentasjoner mm: 225 timer. Eksamen: 3 timer.  
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
ingen
Undervisningstid:
Forelesninger: 40 timer. Gruppe diskusjoner, seminarer og student presentasjoner: 10 timer.  Utferd: 2.5 dager/20 timer. Veiledning 2 timer pr gruppe.
Eksamensdetaljer: :