Course code EDS348

EDS348 Miljøpolitikk og forvaltning

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2016 - 2017.

Emneansvarlige: Arild Vatn
Medvirkende: Pål Olav Vedeld, John Andrew Mcneish
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for landskap og samfunn
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
None
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen, .
Første gang: Studieår 2010-2011
Fortrinnsrett: M-IES
Undervises hvor?:
Emnets innhold:

Menneskeheten står overfor en rekke alvorlige utfordringer hva gjelder naturmiljøet. Mens noen problemer - først og fremst lokale - er redusert, er utfordringene allment voksende. Det gjelder tap av biodiversitet, klimaendringer og forurensninger. Kurset er rettet mot å gi studentene en dypere forståelse av hva som karakteriserer og skaper miljøproblemer - inklusive sentrale politiske og faglige kontroverser innenfor feltet.  Det vil også dekke beskrivelser av eksisterende bruk av politiske virkemidler og diskutere alternativer for framtidig politikk. Vi vil se på spørsmål både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå og koplingene mellom disse nivåene.

Miljømessige problemer skyldes i stor grad måten vi lever på. De er en effekt av hvordan vi produserer og forbruker. De skyldes enkelthandlinger som hver for seg ikke er så problematiske, men som blir det i sum. Miljøpolitikk og -forvaltning er derfor kjennetegnet av høyt konfliktnivå - konflikt mellom ulike mål, mellom ulike individer og grupper, mellom ideologier og mellom nåværende og framtidige generasjoner.

Handlingene våre er i stor grad styrt av institusjoner. Så mens problemene er skapt av eksisterende institusjoner, ligger løsningene også i å endre dem. Miljøpolitikken er derfor karakterisert av konflikt vedrørende hvilke institusjoner som bør endres og hvordan de bør endres. Disse spenningene materialiserer seg i uenighet om hvor alvorlige problemene er, i hvor stor grad økonomisk vekst skal vektlegges over miljøvern, samt debatter om hvilke institusjonelle endringer som er mest effektive.  

Kurset har som mål å skape en ramme for kritiske og grundige analyser av disse spørsmålene. I den sammenhengen vil vi gi studentene innsikt i ulike teorier vedrørende hvordan man best kan forstå utfordringene og utviklingen av politikk på området. Kurset vil beskrive rollen til ulike politiske ideologier, til stater, internasjonale organisasjoner, sivilt samfunn og økonomiske aktører. Vi vil se på rollen til og betydningen av deltakelse. Vi vil se på bruk og effekt av ulike virkemidler som bruks- og eiendomsrettigheter, legale, økonomiske og informasjonsrettede virkemidler samt bruk av markeder i miljøpolitikken.

Kurset inneholder følgende deler:

  • Beskrivelse av sentrale miljømessige utfordringer
  • Teoretiske perspektiver på miljøpolitikk, forvaltning og styring
  • Politiske prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
  • Hvordan evaluere miljøpolitikk
  • Effekter på miljøpolitikken av generelle økonomiske institusjoner og globalisering (markeder, fri konkurranse og økonomisk vekst)
  • Konkrete politikker og politiske prosesser innen ulike miljøpolitiske områder - på lokalt, nasjonalt and globalt nivå
  • Politiske virkemidler
  • Visjoner for framtidig politikk
  • Gruppeoppgave
  • Ekskursjon
Læringsutbytte:

Kunnskap:

Studentene skal erverve dypere innsikt gjeldende teorier innen miljøpolitikk og -forvaltning. De skal utvikle deres forståelse av politiske prosesser på ulike nivå - det vil si, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De skal forstå rollen til ulike aktører - både politiske og økonomiske, samt rollen til det sivile samfunnet. Studentene skal videre skaffe seg grundig forståelse av hvordan ressurs- og økosystemdynamikk påvirker miljømessige konflikter, valg av politiske løsninger og virkningen av ulike forvaltnings- og styringsformer. De skal også erverve kunnskap om sentrale internasjonale avtaler, konvensjoner og protokoller, hvordan disse ble formet, hvordan de fungerer og legger rammer for nasjonale politikker. I tilknytning til dette, vil kurset gi studentene innsikt i rollen til generell økonomisk politikk og hvordan den påvirker miljøpolitikken.  

Ferdigheter:

Gjennom aktiv deltakelse i klassediskusjoner, studentpresentasjoner, gruppearbeid og skriftlig framstilling, skal studentene erverve evnen til kritisk vurdering og bruk av teori i studiet av sentrale eksempler på miljøpolitikk og -forvaltning på globalt, nasjonal og lokalt nivå. Studentene skal utvikle kapasiteten deres til å vurdere styrker og svakheter av eksisterende styringsstrukturer og utvikle og evaluere alternative ideer til løsninger for voksende miljømessige utfordringer. De skal utvikle evnen til å gjennomføre tverrfaglige analyser. Studentene skal videre erverve kompetanse til å studere ulike miljøpolitiske strategier for bruk og vern av ulike miljø- og naturressurser. De skal lære å bruke teori til å studere sentrale eksempler på miljøpolitikk på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå ved å vektlegge spørsmål som effektivitet, legitimitet og politisk gjennomførbarhet. Studentene skal videre utvikle deres evne til både skriftlig og muntlig presentasjon.

Holdninger:

Studentene oppmuntres til refleksjon over både egne og andres holdninger, verdier og normer og til å utvikle egenvurdering rundt både vitenskapelige og mellommenneskelige relasjoner. 

Læringsaktiviteter:
Forelesninger, problemrettede gruppe diskusjoner, skriftlig gruppeoppgave, studentpresentasjoner. Kurset inneholder også en ekskursjon med deltakelsesplikt. Her vil studentene møte representanter for ulike aktører innen miljøforvaltning i en norsk region.   
Læringsstøtte:
Veiledning i forbindelse med semesteroppgave
Pensum:

Kursbok: Vatn A., 2015. Environmental Governance. Institutions, Policies and Action. Edward Elgar.

I tillegg vil pensum inkludere et utvalg artikler. Informasjon om disse vil bekjentgjøres på Fronter i god tid før kursstart

Forutsatte forkunnskaper:
Bachelor grad, EDS306 eller tilsvarende
Anbefalte forkunnskaper:
Bakgrunn i grunnleggende samfunnsvitenskap
Obligatorisk aktivitet:
Semesteroppgave og utferd. Minimum 60 % oppmøte til forelesningene
Vurderingsordning:
Langsgående: Semesteroppgave teller 40 %, skriftlig eksamen teller 60 %.Eksamen må skrives på engelsk
Sensor:
Ekstern sensor vil brukes ved sensur av asluttende skriftlig eksamen.
Merknader:
None
Normert arbeidsmengde:
Totalt arbeidsomfang: 300 timer. Forelesninger: 36 timer. Gruppe diskusjoner, seminarer og student presentasjoner: 14 timer.  Utferd: 3 dager/24 timer. Veiledning 2 timer pr gruppe. Selvstudium, arbeid med semesteroppgave, forberedelse til presentasjoner mm: 220 timer. Eksamen: 3 timer.  
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
None
Undervisningstid:
Forelesninger: 36 timer. Gruppe diskusjoner, seminarer og student presentasjoner: 14 timer.  Utferd: 3 dager/24 timer. Veiledning 2 timer pr gruppe.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått