Om dette emnet

I løpet av det siste tiåret har arbeidet med å takle miljøforringelse i økende grad blitt innrammet under begrepet «grønn transformasjon», og argumentert for en omfattende omorganisering av sosioøkonomiske systemer som vil gjøre det mulig for samfunn å takle miljøproblemer, samtidig som man opprettholder og øker nivåene av velstand og velvære. Dette doble målet erkjenner alvorlighetsgraden av dagens miljøproblemer (f.eks. klimaendringer, tap av biologisk mangfold, forurensning, ressursforringelse) og foreslår det som vanligvis oppfattes som dramatiske sosiale endringer. Det er imidlertid lite kritisk refleksjon i offentlige debatter og politiske arenaer om hvordan drastiske endringer i samfunn oppstår, og under hvilke omstendigheter og konsekvenser. Dette kurset tar for seg denne mangelen ved å kritisk granske antagelsene, problemene og løsningene som ligger i grønne transformasjoner. Det gjør det ved å trekke på 1) ulike deler av samfunnsvitenskapelige teorier om endring og 2) empirisk materiale som illustrerer hvordan sosiale endringer oppstår. Derved trekker det på brede studiefelt som miljøstyring, humangeografi, sosiotekniske overganger og sosial praksis. Den vanlige ideen bak disse feltene er at de typene sosiale endringer som foreslås av grønne transformasjoner er vanskelige å oppnå og ofte uforutsigbare, men ikke umulige. Eksisterende sosiotekniske systemer som våre energi-, transport-, bolig- og landbruksmatordninger er avhengige av «tunge» lock-in dynamikker som infrastrukturinvesteringer, reguleringer, subsidieordninger, egeninteresser og atferdsmønstre. Disse er igjen vanskelige å håndtere på bare ett nivå (regionalt, nasjonalt, eller lokalt) og krever ofte langsomme, trinnvise justeringer, snarere enn omfattende transformasjoner. I tillegg er atferd som fører til klimagassutslipp vanskelig å forstå og håndtere ved å simpelheten «redigere» individers valg og «dytte» dem mot bærekraft, fordi slik praksis er sosial, snarere enn individuell. Kurset bygger derfor på å kritisk undersøke innholdet i politiske dokumenter og planer for grønn transformasjon fra ulike vestlige kontekster. Studentene vil også tilegne seg ferdigheter i innholdsanalyse og syntese av slike politiske programmer og dokumenter. Deretter vil innholdet, antagelsene og veiene bak grønn transformasjon bli kontrastert til teoretisk innsikt fra samfunnsvitenskapene angående sosiale endringer. Studentene vil få detaljert innsikt i hvordan man kan forstå og analysere sosial endring ved å rette oppmerksomheten mot historisk og kulturelt spesifikke baner for hva folk gjør, og hvordan visse praksiser erstatter andre som et resultat av akkumulering av mening, materialitet og kompetanse. For eksempel krevde sosiale praksiser rundt oppvarming og kjøling av offentlige rom nye betydninger/ideer om hva det vil si å være komfortabel, materielle varme-/kjølesystemer og kompetanser rundt sistnevnte. Praksisteorier, sosioteknisk overgangshåndtering, naturvern, matsystemer, kapitalistisk transformasjon, teorier om institusjonell endring og teorier om futurisme og prefigurasjon er noen av de viktigste teoretiske tilnærmingene som skal brukes. Disse vil gi studentene de nødvendige nøkkelbegrepene, rammeverkene og verktøyene for å analysere konkrete eksempler på miljøproblemer og mulige løsninger i den nåværende konteksten av «grønne transformasjoner». Mange av forelesningene vil illustrere hvordan disse teoretiske tilnærmingene anvendes i aktuell forskning fra Norge og utlandet. Kurset vil sikre god plass til diskusjon og overveielse blant studentene, spesielt i forhold til seminarene. Disse vil være forankret i konkrete aktuelle initiativer rettet mot overganger mot bærekraft i praksis.

Dette lærer du

Målet med kurset er å gi deltakerne tverrfaglig kunnskap, ferdigheter og kompetanse som lar dem kritisk forstå, analysere, kritisere miljøproblemer og løsninger. Det legges særlig vekt på å mestre innsikt fra ulike teoretiske og empiriske evidens om sosial endring mot bærekraft.

Kunnskap: Variert og detaljert kunnskap om driverne til miljøproblemer og mulige løsninger på disse. Dybdeforståelse av sentrale begreper, teoretiske rammer og analytiske verktøy som er relevante for aktuelle miljøspørsmål. Kritisk innsikt i vanskelighetene og mulighetene ved styrt sosial endring.

Ferdigheter: Evne til å forstå, analysere og kritisere miljøpolitiske formuleringer for bærekraft; Oppnå oppdatert kunnskap og historisk oversikt over fagfeltet bærekraft med vekt på sosial endringsprosesser ; evne til å trekke på og kontrastere produktivt konkurrerende teoretiske rammer og metodiske tilnærminger for å studere miljøspørsmål.

Generell kompetanse: Utvikle analytiske og teoretiske ferdigheter for å forstå aktuelle miljøproblemer. skriving; Utvikle kritiske perspektiver på forutsetningene, egeninteressene og potensielle fallgruvene ved styringen av grønne transformasjoner. Ved gjennomføring skal studentene ha tilegnet seg innsikt i egen posisjonalitet og sosialitet rundt egne praksiser relevante for det grønne skiftet.

  • Læringsaktiviteter

    Undervisningen i kurset er campusbasert, uten streaming, med mindre annet er angitt. Emnet består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer og gruppeoppgaver. Forelesninger og seminarer vil utfylle hverandre og minst én forelesning og ett seminar vil bli studentledet. Den første forelesningen vil skissere kursets struktur og metodikk og sentrale begreper og temaer. Kurset tilbys for første gang høsten 2024, derfor må det påregnes noe fleksibilitet i form og innhold.

    Både forelesninger og seminarer vil basere seg på en rekke format, alt fra selvstudier, og gruppediskusjoner, til flipped classroom, klasseromsrollespill om gitte emner, tilrettelagte gruppediskusjoner og (policy)dokumentanalyse. Studentene vil bli delt inn i grupper i forbindelse med noen av oppgavene og gitt konkrete temaer som deretter diskuteres nærmere av klassen i lys av teorier og metoder for å vurdere miljøproblemer og løsninger. Gruppeoppgaver vil være avhengig av gode arbeidsrelasjoner i grupper, og relevante praktiske retningslinjer vil bli diskutert før første øvelse.

  • Læringsstøtte

    Studentene gis veiledning i forbindelse med gruppeoppgavet. Det vil også tilbys veiledning utenom disse seminarene. Kontakt med lærerne via epost og Canvas.
  • Pensum

    En liste med artikler og bokkapitler vil bli delt i Canvas.
  • Forutsatte forkunnskaper

    Emnet er generelt tilpasset bakgrunnen til studenter i M-IES programmet. Det forventes grunnleggende miljøfagkunnskap, spesielt knyttet aktuelle miljøproblemer (klimaendringer, biodiversitet forringelse, forurensning, etc.).
  • Anbefalte forkunnskaper

    Emnet er tverrfaglig. Grunnleggende kunnskap innenfor økologi, miljøvitenskap, samfunnsgeografi, antropologi e.l. vil gi et godt grunnlag for å oppnå læreutbyttet i emnet.
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Vurderingsform:

    Skriftlig avsluttende eksamen (karakter A-F). Den skriftlige eksamen utgjør 100 % av sluttkarakteren og gjennomføres kun på engelsk.

    Alle obligatoriske aktiviteter må være gjennomført for å kunne bestå emnet.

  • Om bruk av KI

    Eksamen- K1 (ingen KI tillatt)

    Gruppeoppgave- K3 (full bruk av KI tillatt, men må være i tråd med Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU | NMBU )

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Skriftlig eksamen formuleres og vurderes av emne ansvarlig. Ekstern sensor vil kvalitetssikre vurderingsopplegget og vurdere noen av besvarelsene.
  • Obligatorisk aktivitet

    Obligatoriske aktiviteter:

    • Studentene må delta på minst 80 % av seminarene
    • Gjennomføring av en gruppeoppgave som er grunnlag for en presentasjon
  • Undervisningstider

    Forelesninger: rundt 12 dobbelttimer. Seminars: 5 dobbelttimer. Gruppearbeid m veildedning: 4 timer.
  • Fortrinnsrett

    M-IES and M-EEG
  • Opptakskrav

    Bachelorgrad i relevant fagområde, samfunns- og/eller naturfag.