Faget forsøksdyrlære skal gi studentene en grunnleggende forståelse av og evne til å kunne diskutere dyrevelferd knyttet til bruk av dyr i undervisning og forskning. Videre skal faget gi innsikt i bruken av forsøksdyr og hvordan man sikrer god velferd for dyr som brukes i vitenskapelig arbeid, samt gi et innblikk i hvordan dyreforsøk planlegges og gjennomføres på en best mulig måte.

Etter gjennomføring av faget skal studentene kunne:

• Ha innsikt i generell etikk og dyrevelferd og de viktigste temaene innenfor fagområdet forsøksdyrlære.
• Kunne ha en reflektert holdning til etikk og dyrevelferd og se kritisk på argumentasjon rundt dyrevelferd.
• Kjenne til de viktigste forskrifter, regelverk og tilsynsarbeid innen fagområdet.
• Kunne definere og bruke terminologien innen fagområdet.
• Kunne redegjøre for prinsippet om "de tre R-ene".
• Kjenne til hovedpunktene til hvordan man planlegger og søker om et dyreforsøk, hvordan man velger art, genmodifisert modell, metoder, anestesi, avlivingsmetode osv.
• Kunne redegjøre for sammenhengen mellom miljø, helse, velferd og kvalitetssikring.
• Kunne redegjøre for interne og eksterne faktorer som kan påvirke et forsøksdyr og hva det kan ha å si for utfallet i et dyreforsøk, samt hvordan forsøksdyrs helse blir overvåket og hvordan alt arbeid kvalitetssikres.
• Kunne redegjøre for hvordan man bør arbeide for å standardisere disse faktorene mest mulig.
• Kunne redegjøre for metoder for håndtering, oppstalling, fôring, merkingsmetoder, helsemonitorering, anestesi, smertelindring og human avliving av forsøksdyr (inklusiv fisk) og kunne redegjøre for de viktigste prinsippene som legges til grunn ved valg av type metode og type utstyr for håndtering og behandling av forsøksdyr.
• Kjenne til de potensielle alternativer og supplementer til dyreforsøk som eksisterer.
• Kunne peke ut de potensielle helsefarene forbundet med å jobbe med forsøksdyr og hvordan man kan minimalisere disse farene.
• Ha innsikt i de viktigste faktorene som inngår i driften av en forsøksdyravdeling samt å kunne foreta en enkel evaluering av en avdeling.

Etter gjennomføring av den praktiske delen skal studentene kunne:

• Vise at de kan utføre klinisk undersøkelse, håndtering, fiksering, injeksjonsteknikker og blodprøvetaking på mus og rotte.
• Kjenne til driftsrutiner, stellrutiner, hygienerutiner og HMS-rutiner for en vanlig forsøksdyravdeling

Undervisningsformer og innfallsvinkel:

Undervisningen foregår hovedsakelig i forelesninger, men også filmer, omvisninger og problemoppgaver vil bli brukt. Undervisningen den første uka vil bli kjørt sammen med veterinærstudentene.

Praktisk opplæring (2 uker, 1 uke internt 2. semester og 1 uke eksternt 4. semester) i stell av forsøksdyr, drift, renhold osv, samt enkle teknikker (injeksjonsmetoder og blodprøvetakings metoder på mus og rotte) i henhold til praksishåndbok.

Forelesningene er ikke obligatoriske.

2 uker praksis er obligatorisk og krever aktiv deltakelse. Fravær må tas igjen sammen med en av de andre gruppene eller eventuelt vil det være mulig å sette opp egne uker for studenter som trenger å ta igjen obligatorisk undervisning. 

Flervalgseksamen siste dag i andre kursuke, sammen med veterinærstudentene. Bestått / ikke bestått. Kravet for å få bestått er 50 %. I tillegg muntlig gruppe-eksamen de siste to kursdagene i siste kursuke. Gradert karakter. Begge deler må bestås enkeltvis for å få studiepoeng i emnet. Total vurdering i faget er bokstavkarakter (A-F).

Hvis en student vipper mellom to bokstavkarakterer på avsluttende karakter i faget kan poengsummen fra flervalgseksamen bli tatt med i vurderingen om hvilken karakter som velges tilslutt. 

De 2 ukene med praksis må godkjennes.