DYR202 Forsøksdyrlære

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Veterinærhøgskolen

Emneansvarlig:Mette Helen Bjørge Müller

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Frekvens:Årlig. Teoretisk undervisning i høstsemesteret (1.semester), og praktisk undervisning i vårsemesteret (intern praksis i 2.semester).

Forventet arbeidsmengde:30 timer x 10 studiepoeng: 300 timer. Det forventes at studentene jobber med kollokvieoppgaver og forbereder seg til eksamen i tillegg til den strukturerte undervisningen.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Høst og vår

Om dette emnet

Faget forsøksdyrlære skal gi studentene grunnleggende kunnskap om bruken av dyr i forskning, og økt innsikt i etiske problemstillinger og lovgivingen som er relatert til forsøksdyr. Videre skal faget gi innsikt i hvordan dyreforsøk planlegges og gjennomføres på en best mulig måte.

Totalt 6 uker (4 uker teori + eksamen + 2 uker praksis internt i 2.semester). Faget godkjennes når både det teoretiske kurset og praksisen er godkjent.

Dette lærer du

Etter gjennomføring av faget skal studentene:

  • Ha kjennskap til lovgivningen innen fagområdet.
  • Kunne redegjøre for generell etikk og dyrevelferdsmessige hensyn knyttet til dyreforsøk.
  • Kunne redegjøre for prinsippet om "de tre R-ene".
  • Ha kjennskap til hovedpunktene for hvordan man søker og får godkjenning for å utføre et dyreforsøk.
  • Kunne redegjøre for forsøksdyrenes biologi, oppstalling og fôring.
  • Ha kjennskap til ulike genetiske kvaliteter, og fordeler/ulemper knyttet til dette.
  • Kunne redegjøre for de ulike merkingsmetodene som anbefales for de ulike artene.
  • Kunne redegjøre for miljøfaktorer som er viktig for dyrenes velferd og standardisering av forsøk.
  • Kunne redegjøre for de viktigste prinsippene som legges til grunn ved valg av metode for håndtering, injeksjoner og blodprøvetaking av forsøksdyr.
  • Kunne redegjøre for hvilke helsefarer som er forbundet med å jobbe med forsøksdyr og hvordan man kan minimalisere disse farene.
  • Ha kjennskap til forhold som er spesifikke for produksjonsdyr og ville dyr i forsøkssammenheng.
  • Ha kjennskap til hvilke metoder/preparater som brukes til anestesi og smertelindring hos forsøksdyr.
  • Kunne redegjøre for hvilke metoder som brukes/anbefales for avliving av forsøksdyr.
  • Ha kjennskap til hvordan vi kan vurdere smerte hos forsøksdyr og hvordan humane endepunkter fastsettes.
  • Ha kjennskap til de viktigste infeksjonssykdommene som forekommer hos forsøksdyr.
  • Ha kjennskap til hvordan helsemonitorering utføres og hvorfor dette er viktig for kvalitetssikring av forsøkene. 
  • Ha kjennskap til hvilke alternative metoder til dyreforsøk som er tilgjengelige og hva som er under utvikling.
  • Ha kjennskap til hva kvalitetssikringssystem og forskriftskrav til internkontroll innebærer for en forsøksdyravdeling.
  • Ha kjennskap til muligheter og oppgaver knyttet til akkreditering
  • Ha kjennskap til hvordan Mattilsynet og forsøksdyrmiljøene interagerer, og hvordan dyrevernsorganisasjoner øver innflytelse.

Etter gjennomføring av den praktiske delen skal studentene kunne:

  • Vise at de kan utføre klinisk undersøkelse, håndtering, fiksering, og spesifikke teknikker (metoder for injeksjon, blodprøvetaking og avlivning) på forsøksdyr i henhold til praksishåndbok.
  • Ha kjennskap til rutiner for drift, tilsyn, stell, hygiene og HMS for en forsøksdyravdeling med tradisjonelle forsøksdyr.
  • Undervisningsformer og innfallsvinkel:

    Undervisningen består av forelesninger, videoer, quiz, kollokvieoppgaver, diskusjonsgrupper og omvisninger. Undervisningen den første uka kan bli kjørt sammen med veterinærstudentene.

    Praktisk opplæring (2 uker internt i 2. semester) i stell av forsøksdyr, drift samt spesifikke teknikker (metoder for injeksjon, blodprøvetaking og avlivning) i henhold til praksishåndbok.

  • Fagblokkens undervisere er tilgjengelige for faglig veiledning knyttet til de underviste emnene i forbindelse med auditoriumsforelesninger, kollokvier og praktisk undervisning. I tillegg vil underviserne kunne besvare faglige spørsmål via e-post, telefon evt. personlig oppmøte /nettmøte innenfor normal arbeidstid etter avtale så langt det er mulig.
  • Lister for anbefalt litteratur vil bli lagt ut på Canvas
  • Blokkene forut i studiet.
  • Muntlig eksamen vil foregå de siste to kursdagene i siste kursuke. Oppmøte for hver enkelt student angis på Canvas. Eksamensoppgave vil deles ut individuelt ved oppmøte, med 30 minutter forberedelsestid uten hjelpemidler. Eksaminering vil foregå i 30 minutter med eksaminator og ekstern sensor tilstede. Gradert karakter (A-F).

    Hvis en student vipper mellom to bokstavkarakterer på avsluttende karakter i faget kan poengsummen fra flervalgsseksamen bli tatt med i vurderingen om hvilken karakter som velges tilslutt. 

  • Flervalgseksamen blir rettet automatisk i Canvas. Intern og ekstern sensor vil delta på den muntlige eksamen. Sensuren faller 3 uker etter muntlig eksamen. 
  • Forelesningene er ikke obligatoriske.

    Omvisningene er obligatoriske. Fravær krever legeerklæring.

    Flervalgstest på canvas.

    Flervalgstest etter første kursuke, tilgjengelig på Canvas i en uke. Kravet for å få godkjent er 50 %.

    2 uker praksis er obligatorisk og krever aktiv deltakelse. Praksishåndbøkene inneholder de obligatoriske aktivitetene som skal godkjennes for å få emnet bestått. Fravær må tas igjen sammen med en av de andre gruppene eller eventuelt vil man, i den grad det er mulig, forsøke å sette opp egne uker for studenter som trenger å ta igjen obligatorisk undervisning. 

  • Ingen krav til utstyr.
  • De to første kursukene er det forelesninger og omvisninger på de ulike forsøksdyravdelinger. Forelesninger kan sammenfalle med undervisningen for veterinærstudentene. De to siste ukene av kurset blir det satt opp forelesninger, gruppearbeid, egenstudier og forberedelse til eksamen.
  • B-DYR
  • FDYRLD04
  • Bokstavkarakterer
  • Emnet er kun tilgjengelig for studenter tatt opp på dyrepleierstudiet ved NMBU Veterinærhøgskolen.