Med utgangspunkt i noen aktuelle miljøproblemer formidles sentrale emner innen mikrobiell økologi:

• Mirobiell biogeokjemi; nøkkelfunksjoner for sirkulasjon av nitrogen, karbon og svovel i biosfæren.
• Prokaryote, funksjonelle gruppers fysiologi og økologi.  
• Funksjonelle samspill i mikrobielle samfunn; gjensidig avhengighet mellom funksjonelle grupper.
• Symbioser mellom mikrober og eukaryote organismer.
• Regulatorisk biologi; hvordan mikroorganismer reagerer på stimuli, og hvilken betydning det har for overlevelse/vekst.
• Vekst-, opptak- og sult-kinetikk. Mikrober i naturen sulter det meste av tiden, og overlevelse avhenger av effektive opptakssystem og evne til å overleve langvarig sult.
• Molekylære metoder i mikrobiell økologi.

Flere av de anvendte temaer som behandles er direkte knyttet til flere av FNs bærekraftsmål:

• Reduksjon av mikrobielt dannede veksthusgasser (lystgass, metan)
• Bioreaktorer (fermentering; metanproduksjon)
• Bioremediering (biologisk rensing av jord og vann fra forurensing)
• Biofertilisering (f.eks. med nitrogenfikserende mikroorganismer)
• Moderne teknologi for rensing av avløpsvann. 

Emnet er basert på forelesninger over utvalgte emner, litteraturseminarer og kollokvier. Forelesningene dekker de mest sentrale emnene i læreboken. En viktig del av kurset er å lese, diskutere og gi skriftlig oppsummering av vitenskapelig litteratur. Dette gir god trening for fremtidig skriving av masteroppgave og PhD-avhandling. Til litteraturseminarene benyttes primærvitenskapelige artikler, som studentene skal kommentere og diskutere i plenum. Innlevering av en skriftlig oppgave kreves også i forbindelse med litteraturseminarene.

Kunnskap: Grunnleggende innsikt i mikrobielle prosesser og interaksjoner, som spiller sentrale roller i økosystemers funksjon. Kjennskap til de vanligst brukte metodene innen moderne mikrobiell økologi, med hovedvekt på molekylære teknikker. 

Ferdigheter: Evne til kritisk lesing av primærvitenskapelig litteratur. Trening i vitenskapelig skriving for fremtidig skriving av masteroppgave og PhD-avhandling. Kunne utføre kinetikkberegninger og lage enklere matematiske modeller for mikrobielle aktiviteter.

Generell kompetanse: Et teoretisk fundament for å kunne tilegne seg kunnskaper om fagfeltet og intellektuelle ferdigheter som kan benyttes til å løse miljøproblemer i samfunnet og bidra til en bærekraftig utvikling. 

• Forelesninger som omhandler lærebokens sentrale deler, samt noe tilleggslitteratur.
• Kollokvier hvor spørsmål knyttet til pensum diskuteres.
• Seminarer som tar utgangspunkt i vitenskapelige primærartikler. Studentene deltar aktivt i diskusjonene under disse seminarene. 
• Individuell oppgave: Skrive en sammenfatning av en av seminarartiklene.

• Grunnleggende mikrobiologi tilsvarende BIO130.
• Mikrobiell fysiologi, genetikk og systematikk tilsvarende BIO230.

• Biokjemi tilsvarende KJB200
• Molekylærbiologi tilsvarende BIO210
• Mikrobiell diversitet tilsvarende BIO233
• Eksperimentell molekylær mikrobiologi tilsvarende BIO332

Studenter med manglende forkunnskaper anbefales et lesepensum i en tidlig fase av kurset. Erfaringsmessig vil dette ikke medføre problemer for studenter med solide forkunnskaper innen en vesentlig del av kunnskapsplattformen for emnet.

8 seminarer à 2 t. Oppmøteplikt på minst 7 av 8 seminarer.

Skriftlig rapport skal skrives fra ett av seminarene. 

Innsatsen ved seminarer evalueres underveis. Seminardelen må være bestått for å få gå opp i skriftlig eksamen.

Skriftlig avsluttende prøve som må være bestått.

Karaktervekt seminarer 3/10. Karaktervekt avsluttende prøve 7/10. Varighet avsluttende eksamen 3,5 t.

Intern sensor ved seminarer.

Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene, og retter alle oppgaver (ved mer enn 25 studenter retter sensor minimum 25 utvalgte besvarelser).

2 x 2 t. forelesninger/uke, totalt 40 t.

Kollokvier hvor spørsmål relatert til pensum diskuteres: minst 2 t. annenhver uke.

2 t. seminarer/uke.

Ett studiebesøk hos relevant bedrift/organisasjon.